Little Big Planet 2

Da vi anmeldte Little Big Planet her i redaksjonen ble det belønnet med full pott (en anmeldelse du kan lese her), og et uant antall timer har gått med til å bygge baner, lage utfordringer og ikke minst laste ned brett fra andre. Vi lot oss imponere av hvor fleksibelt Media Molecules verktøy faktisk var, og det er ingen tvil om at Little Big Planet er en milepæl i spillhistorien.

Little Big Planet var forsåvidt så bra at det egentlig ikke trenger noen oppfølger. Alt var jo allerede mulig å bygge, det var forskjellige materialer i massevis, og kontrollene føles like bra i dag som da det ble sluppet i 2008. Hvordan skal man bygge videre på det?

Little Big Planet 2 har nå blitt annonsert, og Media Molecules har et svært godt svar på akkurat det spørsmålet. Og det er å ikke lenger begrense seg til kun plattformspill. Little Big Planet 2 kommer til å være et spill hvor du kan lage spill uten maskoten Sackboy. Om du for eksempel ønsker å konstruere et skytespill er det ingenting i veien for det, og begrensingene fra forgjengeren er en saga blott.

Media Molecule uttalte at de elsket hvor fantasifulle verdens mange kreative spillere var, og at de lot seg imponere av hvordan verktøyet deres ble manipulert til å gjøre ting de aldri hadde forestilt seg. Ofte ble det gjort for å lage herlige retro-ideer og andre spilltyper i forskjellige sjangre. Og det er også grunnen til at man nå får hjelp til å lage spill av helt andre typer enn plattformspill.

Nå blir det mulig å lage spill i sjangre som racing, puzzle, action, rollespill og til og med slåssespill om du vil det. Et eksempel på sistnevnte er at du til og med kan skreddersy hva slags informasjon som skal stå på skjermen til enhver tid, og da for eksempel sette opp livmeter, klokke og annen informasjon som er typisk for slåssespill. Så er det bare å lage et sjarmerende oppsett av slåsskjemper og slå løs. Media Molecule har for ekesempel laget en fullt fungerende Command & Conquer-kopi med de medfølgende verktøyene bare for å teste ut hvor fleksibelt systemet faktisk er.

En av de største nyhetene for å klare å spille alt folk etter hvert kommer opp med av spilltyper (plattformkontroller er vel strengt tatt ikke optimale for strategispill og lignende) kaller utvikleren for Direct Control Seats. Dette skal gjøre det mulig å selv sette opp kontrollene til spillet du har laget, uansett om det er for å sprette avgårde med Sackboy eller kjøre racerbil.

De mange Super Mario Bros-hyllestene i Little Big Planet ble jo for eksempel vanskelige å spille når knappeoppsettet var helt annerledes og Sackboy beveger seg helt annerledes enn Mario. Nå kan du altså legge om kontrollene for å matche den spillopplevelsen du vil skape.

Om ønsker å skape en god bilfølelse kan det være lurt å legge til en skikkelig brølende motor i doningen. i Little Big Planet 2 er du imidlertid ikke lenger låst til de medfølgende lydene, men du har muligheten til å skape din egne. Du kan lage prompelyder med munnen om du vil, eller du kan spille inn en tolvsylindret Mustang-motor. Du bestemmer.

På samme måte kan det bli hysterisk morsomt å kunne lese inn sine egne beskrivelser til oppdragene, la kompisgjengen samles for å lese inn morsomme replikker til et rollespill eller lignende. Mulighetene er nesten uendelige, og det er ingen tvil om at all verdens spillmakere kommer til å lage helt ville forslag med tiden.

En annen nyhet er at man denne gangen kan lage såkalte Sacbots. Små, datakontrollerte Sackboys som du selv kan sette opp bevegelsesmønsteret til, utforme og utstyre med eventuelle styrker og svakheter. Media Molecule demonstrerte denne funksjonen ved å lage en dansende Sackboy på et diskotek, kopiere personligheten over på 20 andre figurer, kle dem likt og la dem sprelle løs. Det blir også mulig å endre størrelsen på Sackboy, om du ønsker noen bitte små eller gedigne utgaver i spillet ditt, og det blir inkludert en egen regifunksjon for de som vil lage morsomme småfilmer.

De som har spilt Little Big Planet mye husker kanskje PSN-brukeren Upsilandres kalkulator? Media Molecule ble så imponert av jobben han hadde gjort at de bestemte seg for å bygge en mikrochip i Little Big Planet 2 for å effektivisere det. Denne kan man bruke til å programmere inn funksjoner på brettene, og i tillegg detaljstyre fiender og deres egenskaper og bevegelsesmønster for å få dem nøyaktig som du har sett for deg.

Rosinen i pølsa er at man nå kan koble flere brett sammen til et langt eventyr hvor alle brettene man har laget er kapitler. Metal Gear-hjelpemidlene fra forgjengeren (alt nedlastbart materiale fra eneren blir med over til toeren) kan brukes i brettbyggingen, sammen med en splitter ny gripehake som kan utvide mulighetene i spillene betraktelig. Alle Little Big Planet 2-spillere får hver sin konto på LBP.met hvor de kan følge andres aktiviteter, sniktitte på brettene deres og så videre.

Den sjarmerende enspillerdelen hvor man reiste mellom forskjellige områder har i Little Big Planet 2 blitt byttet ut med tidsreiser. Disse brettene kommer til å fungere som før, med plattformer på tre nivåer, men denne gangen har man som nevnt gripehaken tilgjengelig, så forvent nye måter å løse brettene på.

Eksempler på verdener man skal besøke er blant annet Techno Renaissanse som er en fin tolkning av renessansen, Neon Propaganda som utspiller seg under den kalde krigen og hvor man skal befri undertrykte arbeidere fra fabrikker, Designer Organic som er et naturbrett med flotte farger, og ikke minst favoritten Hand-Made Arcade, en hyllest til retrospill med pikseler bygget av papp.

Kort sagt ser Little Big Planet 2 ut til å bli det samme uslåelige høydepunktet som eneren. Alle mine deprimerende forestillinger om at Little Big Planet er bra nok som det er har nå forsvunnet. Media Molecule ser ut til å strekke grensene for brukerskapt innhold når Little Big Planet 2 slippes allerede til høsten.