Norsk
Gamereactor
forspill
Duke Nukem Forever

Duke Nukem Forever

Dette er Hertugen slik vi kjenner ham. Vi var på Titty City i Las Vegas og prøvespilte evighetsprosjektet Duke Nukem Forever.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

I denne forhåndstitten kommer jeg til å avsløre deler av historien i Duke Nukem Forever. Her skorter det verken på heite damer, sveisne frisyrer eller sylskarpe replikker, men om du vil la avsløringene vente på seg til lansering bør du lese med forsiktighet.

1997 var et interessant år på flere måter. The Dark Knight var ikke utgitt enda, men Batman var like populær. Før Christopher Nolans suksessfilm gikk nemlig Batman og Robin på kino, der en iskald og illsint Arnold Schwarzenegger brølte fra seg på skjermen som Mr. Freeze. Det var også året da prinsesse Diana mistet livet i en tragisk bilulykke som kastet Storbritannia ut i nasjonal sorg.

Duke Nukem ForeverDuke Nukem Forever

Store begivenheter fant også sted på spillfronten, da Nintendo 64 kom ut i Europa med noen av de aller beste spillene i Zelda- og Mario-serien. Det var også året Fallout, Gran Turismo og klassikeren Goldeneye 64 landet i butikkene. Men selv om alle de ovennevnte titlene er verdt sin vekt i gull, er det ikke disse vi skal se tilbake på i dag - nå er det nemlig Duke Nukems tur.

Dette er en annonse:

For Duke Nukem markerte 1997 annonseringen av Duke Nukem Forever - et evighetsprosjekt som aldri så dagens lys. Spillet var under utvikling i hele 12 år, da et bytte av både grafikkmotorer og eiere tok sted under prosessen. Flere trodde spillet aldri ville se dagens lys, og svorne fans satte nok kaffen i halsen da annonseringen endelig fant sted. Duke Nukem er på vei tilbake - men skjuler det seg et moderne spill bak den nostalgiske fasaden?

I den anledning har vi tatt turen til Las Vegas, der 2K har rigget opp en visning av spillet i en sølvfarget klubb ved navn Titty City. Helt i tråd med Dukes ånd, altså. Her venter Gearbox-grunnlegger Randy Pitchford, som har lagt en magikerkarriere i Hollywood på hyllen for å ferdiggjøre Duke Nukems seneste eventyr.

Duke Nukem ForeverDuke Nukem Forever

Pressevisningen starter med en demonstrasjon der vi hører Dukes ikoniske stemme runge i høyttalerne med svart skjerm. Det tar ikke lang tid før raketter skytes mot en enøyd kombinasjon av en robot og et romvesen, og idet beistet faller sammen lager hertugen et "field-goal" mens lynraske replikker leveres på perlerad. Scenen er satt, med andre ord. Men Gearbox har en god dose humor og selvironi, og zoomer stille ut mens en skjerm over rulletekstene til Duke Nukem Forever kjører i bakgrunnen.

Dette er en annonse:

Duke har nemlig fullført spillet om sitt eget liv, mens to blondiner står på pletten for å hjelpe han med å... lette på trykket. Idet en av dem spør om spillet var verdt det, hører vi følgende fra muskelbunten: "Yeah, but after 12 fucking years it should be." Denne humoren gjennomsyrer spillet, så for fans av serien markerer Duke Nukem Forever en kjærlig gjenforening med hertugen.

Siden han bekjempet romkrypene i 1996 har han slått seg ned i Las Vegas, der han har fått et eget kasino ved navn The Ladykiller. Men livet er ingen dans på roser, siden et gigantisk romskip truer Dukes dynasti rett utenfor døren. Helikoptre flyr forbi panoramavinduet i skyhøy fart. Om man kikker ned ser man en livstro kopi av luksushotellet Bellagio og deres ikoniske vannshow.

Utvikleren har virkelig lekt med størrelsesforholdene, og resultatet er både imponerende og overraskende. Den nevnte scenen kunne glidd uproblematisk inn i et moderne skytespill som Halo eller Call of Duty, noe som vitner om at de har tatt seg god tid til å modernisere serien.

Duke Nukem ForeverDuke Nukem Forever

Men selv om designet er imponerende er det flere negative egenskaper som henger igjen. Spillet har ikke tålt tidens tann, og fiendene fremstår som gammeldagse. Duke Nukem Forever strømmer over av atmosfære, men teknisk er det rett og slett ikke bra nok. Vi testet det i to timer, og i løpet av disse opplevde vi lav bildeoppdatering og ujevne teksturer. I tillegg var kvaliteten på animasjonene svært variert, der alle figurene bortsett fra Duke fremstod som kjedelige stereotyper. Hver fiende har ett angrepsmønster, slik at de forskjellige rivalene blir lite utfordrende og kjedelige i lengden.

Den gode innledningen her ymtet kanskje om en åpen og storslått verden, men det er ikke tilfellet. Vi får riktignok illusjonen av det, men den blir brutt når vi ser hvordan spillet utvikler seg. Man går fra brett til brett uten motivasjon. Vi får aldri vite hvorfor vi befinner oss et sted, og det hjelper ikke om skyteduellene er lynraske når historien er like dyp som en dam av smeltet snø i februar. Fra et historiemessig perspektiv er det lite å hente, og som spiller bør man være inneforstått med det.

De som var redde for at machofaktoren skulle synke kan imidlertid puste lettet ut, siden Duke er like breial og storkjeftet som før. Det finnes ingen mellomting mellom den puppefikserte og overmaskuline Duke og de følelsesorienterte personlighetene vi kjenner fra moderne skytespill, så vår mann forblir heldigvis den samme.

Moderniseringen er lettere å se på spillmekanikken. Du bruker den venstre triggeren til å zoome, noe så godt som alle skytespill siden Call of Duty også har gjort. Vi får heller ikke bære mer enn to våpen om gangen, og våpenutvalget er heller labert. Heldigvis er de våpnene vi får prøve svært forseggjorte, der et våpen bruker fjernlåsen på en bil som utløser. Den karakteristiske lyden når man trykker er selvfølgelig på plass, og satte toppen på kransekaka da fienden ble pulverisert i bakgrunnen.

Duke Nukem ForeverDuke Nukem Forever

I etterkant utbryter han "You've got guts!", og da merker man virkelig at Duke er tilbake. Det er uhyre morsomt og disse små detaljene er det heldigvis flere av.

Når du ikke bekjemper fiender skal det løses gåter, der de nevnte størrelsesforholdene utnyttes til det fulle. I én oppgave må du samle tre deler for å starte en reaktor, og en av dem ligger på en hylle i et lite avlukke. Man kan se inn, men du kommer deg ikke dit hvis du ikke bruker den minimale luftekanalen langs gulvet. Heldigvis ligger det en fjernbetjening utenfor, som lar deg styre en miniatyr av Duke Monster Truck. På den måten kan du kjøre opp, skubbe reservedelen ned fra hyllen og ut sprekken i døren.

Senere krymper du også til miniatyrstørrelse, der du får mulighet til å kjøre en liten bil. Når disse ideene brukes fremstår de som friske og underholdende; det er faktisk mest morsomt å spille Duke Nukem Forever når de leker fritt med konseptet.

Å spille Duke Nukem Forever var en blandet opplevelse på mange måter. Det fremstod mest av alt som et spill som ønsker å sitte på to stoler. De havner mellom de moderne skytespillene (der en stor del av spillerkjernen befinner seg), mens de fremdeles vil beholde nostalgien og sjarmen som ligger i deres historie og univers.

Forvirringen mellom utdatert og oppdatert spilldesign til tross - Gearbox leverte en demonstrasjon som utvilsomt lever opp til Duke slik vi kjenner ham, det på både godt og vondt. Om tidenes mest macho spillhelt fortsatt står sterkt i 2011, gjenstår å se.

Duke Nukem Forever

Relaterte tekster

Duke Nukem ForeverScore

Duke Nukem Forever

ANMELDELSE. Skrevet av Petter Hegevall

Det har tatt fjorten år for Duke å gjøre sitt storslagne comeback. Var det verdt den enorme ventetiden? Vi har testet spillet og lar hammeren falle...

0
Duke Nukem-cosplay som imponerer

Duke Nukem-cosplay som imponerer

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Leobane Cosplay vet virkelig hva han driver med når det kommer til kle seg ut som diverse kjente film- og spillfigurer. Fotografen Julien Gokuj er ikke noe dårligere, og...



Loading next content