"Gi meg Darkness-kraften", skriker en arrete, grønn mann. I mellomtiden sørger hans håndlangere for å slå massive trespikre gjennom hendene mine, som gjør min første korsfestelse til en grufull affære. Hovedfigur Jackie rykker til av den smerte, men får bare mer tyn av sine fiender. Lilla energi flyter ut av kroppen hans, og voldsmennene samler det i en urne. Det er et makabert syn, men det er ikke voldsspetakkelet som fanger min oppmerksomhet. Det er det grafiske.
Starbreezes arv blir fovaltet av Digital Extremes, som har forkastet den realistiske grafikken for å understreke at The Darkness egentlig er basert på en tegneserie. Store deler av spillet er derfor håndtegnet, som fører tankene til Borderlands og Ubisoft-klassikeren XIII. Utvikleren ble inspirert av noir-stilen, og jeg kan definitivt si at The Darkness i bevegelse er det mest tegneserieaktige jeg har sett i spillverdenen til nå. Det ser ut som at rutene lever, og av den grunn får det nye designvalget bare lovord fra meg.
The Darkness II utspiller seg to år etter forgjengeren, og Jackie har fremdeles ikke kommet over mordet på kjæresten Jenny. I Darkness II får vi vite enda mer om henne, og utvikleren lover at hun vil ha en rolle i eventyret. Men jeg vil ikke ødelegge de som ikke har lest tegneserien eller spilt spillet, siden absolutt alle bør kunne ta del av Jackies eventyr. Men den svorne fansen har ingen grunn til å bekymre seg - serieskaperne har nemlig vært involvert i historien for å sørge for at gjengivelsen er autentisk.
Men tilbake til presentasjonen. Vi ser Jackie gå gjennom en snobbete restaurant, der en servitør fnyser av ham mens to blonde sexbomber prøver å fange vår oppmerksomhet. Detaljrikdommen er makeløs, og den tegnede stilen gjør at figurene blir fulle av liv. Her er det ingen livløse ansiktsuttrykk å spore.
Historien tar mye plass i The Darkness II, der flere mellomsekvenser drar historien fremover. En av dem viser en bil som treffer et vindu, mens en voldsom kamp bryter ut. Ild, glassplinter og massiv ødeleggelse legger stemningen, mens Jackie bytter ut avtrykkerfingrene med et par ormtentakler.
Digital Extremes har også sørget for at tenktaklene er enklere å bruke. Du trykker på L-triggeren for å plukke opp ting, mens R aktiverer et angrep. Alt fra lyktestolper til fiender kan plukkes opp for å vie mer oppmerksomhet til skytingen. Tentakkelarmene vil for eksempel skjerme Jackie ved å holde en bildør foran ham, mens motstanderne slenges mot andre fiender i mellomtiden. Om ikke det fungerer kan du alltids bruke tentaklene til å slite stakkarene i stykker, mens restene kan slenges vekk senere.
Nyheter er det også å hente i kampene, som har en raskere oppbygning enn tidligere. Idet Jackie kaster seg fremover brukes nemlig tentaklene lynraskt for å røve til seg våpen. Tentaklene er på vakt hele tiden, og siden du bestandig kan plukke opp nye ting er det ingen som hindrer deg i å improvisere.
Utvikleren har også sørget for å endre litt på lysmengden. Til tider var forgjengerens design i overkant mørkt, og det ødela for spillbarheten i enkelte partier. Mørket er som kjent det eneste stedet Jackie virkelig kan bruke kreftene sine, og derfor har Digital Extremes sørget for å gjøre det knivskarpt og tydelig. Lyselementene er derimot kraftig overarbeidet, som gjør det direkte ubehagelig for øynene. Det gir deg ikke bare flere superkrefter å knuse lyspærer, det gjør også at du ser bedre. Det er først da man føler seg som en spiller, også - en som trives i mørket.
En annen stor forandring ligger i bruken av Darklings. Digital Extremes var ikke helt fornøyde med hvordan de ble brukt i originalen, og av den grunn har de laget et smidigere system for de små beistene. De er både morsommere og mer relevante, og fremstår som en naturlig forlengelse av serien. Dessuten lever de sitt eget liv, noe vi får se idet en fallen fiende får en real dose urin i fjeset.
Etter hvert får Jackie slitt seg løs fra korsfestelsen, og en jakt på den arrete mannen begynner. Skurken løper for harde livet, mens han beordrer sine undersåtter om å stanse Jackie. Det er startskuddet på et eventyr som lover godt, og vi håper på en verdig oppfølger som lever opp til tegneseriens navn.