Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook
FORSPILL

THE WITCHER 2: ASSASSINS OF KINGS

Et mørkt og dystert fantasyrollespill der de moralske gråsonene herjer. Adrian har prøvespilt polskutviklede The Witcher 2...


The Witcher kom ut i 2007, utviklet av Polske CD Projekt, og ble raskt et spill som man enten elsket eller hatet. Det kom kun ut på PC og ble raskt et slags fyrtårn for PC-entusiaster, med over en million solgte kopier. Det ble holdt opp som et argument for å motbevise de som hadde proklamert PC som spillplattform for død. I tillegg var The Witcher et rollespill av den gamle skolen, som ikke holdt spilleren i hånden, som ikke prøvde å belære oss eller beskytte vår bluferdighet.

The Witcher 2 bygger på forgjengeren og fortsetter historien der originalen slapp. Modellen er den samme, en dyp historie krydret med detaljerte omgivelser, solid kampsystem og engasjerende sideoppdrag. Utviklerne har påstått at man kan nyte The Witcher 2 uten å ha opplevd Geralts første eventyr, men jeg våger å påstå det motsatte.

Selv i første kapittel som jeg fikk teste var det så mange referanser og sideoppdrag som knytter de to spillene sammen, for eksempel Geralt sin søken etter å få tilbake hukommelsen, at de fleste nye spillere vil føle at det er mye de har gått glipp av. Jeg kan ikke røpe mye av historien, da spillet er en stor spoiler helt fra starten av. Jeg vil derimot prate mer om hva som skiller The Witcher 2 fra andre rollespill på markedet, slik som Dragon Age 2.

For de uinnvidde: Geralt er en Witcher, en monsterjeger. Han ble tatt i ung alder og pumpet full av gifter og eliksirer. Resultatet var at han ble en mutant med overlegen styrke, hurtighet og reflekser. Den største kritikken som er rettet mot spillserien er at man ikke har mulighet til å spille som noen andre enn Geralt. Det er nemlig slik at Geralt kan av og til være en skikkelig drittsekk, og ikke særlig sympatisk. Han er grådig, kåt og gretten. Klarer du derimot å godta dette minuset er det stor frihet til å utforske personligheten til Geralt innenfor rammene av spillet.

Jobben til Geralt er å jakte på monstre, men det er opp til spilleren å definere hva dette betyr. Er et troll som sørger sin myrdede make, drikker seg full og raner forbipasserende et monster? Er en kjøpmann som bevisst selger narkotisk røkelse for å få kundene sine avhengige, et monster? Det er slike situasjoner du blir møtt med i The Witcher 2, og i motsetning til Dragon Age er det ingen knapp som forteller deg hva som er det snille eller det slemme svaret. Du må følge magefølelsen. Historien og oppdragene i The Witcher 2 er ekstremt godt skrevet, og uansett hva du velger, vil du ofte ende opp med å ha litt blandede følelser. Det er et spill som lever i gråsonen mellom ondt og godt, med komplekse problemstillinger, et troverdig figurgalleri og en pustende spillverden.

For den desidert største styrken til The Witcher 2 er atmosfære. Det er få spill som lar deg utforske en så troverdig spillverden som dette. Her er ingen pene, blonde riddere eller veltalende alver. Folk du møter på i The Witcher 2 er stygge, har ikke vasket seg på flere uker og misliker deg sterkt. Bare på en kjapp tur gjennom en liten landsby ser jeg kjøpmenn som teller varer, en slakter som parterer en gris, folk som står i kø for å handle i en bod og en fyllik som spyr i en bakgate.

Det foregår ting rundt deg hele tiden, og det føles sjeldent som om spillverdenen kun eksisterer for din fornøyelse. På samme måte som i Dragon Age 2 må du springe gjennom de samme områdene flere ganger, men det føles ikke repeterende. CD Projekt har gjort en mye bedre jobb i å skape illusjonen av en stor verden, og mye av æren for det går til banedesignet og det visuelle.

Grafikken i The Witcher 2 er nemlig utrolig pen, selv på de laveste innstillingene. Det virker som om CD Projekt regner med at alle som kjøper spillet eier en kraftig PC. Belønningen er selvfølgelig at The Witcher 2 er øyesnadder tvers igjennom, med et detaljnivå som kan sammenlignes med spill av samme kaliber som Crysis. Spesialeffektene, animasjonene, teksturene, alt er skarpt og pent og viser hva en PC kan få til. CD Projekt har lært av sine feil fra det første spillet, og der er ingen stive bevegelser eller bisarre grafikkbugs å se.

Kampsystemet har blitt forbedret fra førstespillet, og er samtidig veldig enkelt og åpent for kreativ frihet. Kampene foregår også mye hurtigere, og fiendene står ikke og venter på tur for å angripe deg. De samarbeider og omringer deg. Hvis du går i kamp med én vil kompisen hans angripe deg i ryggen, så det gjelder å være oppmerksom. Geralt har to sverd med seg til enhver tid, ett av stål til mennesker og ett av sølv til monster.

Med hver av disse kan man velge mellom trege og kraftige eller raske angrep. Man kan parere angrep, hoppe unna eller stupe kråke forbi motstanderen, og en kombinasjon av disse er nødvendig for å beseire store grupper med fiender. Videre kan man velge å krydre arsenalet til Geralt med bomber, kastekniver eller forberede et område med feller for så å lokke fiendene dit. Geralt kan også bruke litt enkel magi til å hjelpe seg ut av vanskelige situasjoner. Resultatet er at få kamper er like, og når man i tillegg kan gjøre pene "finishing moves" på paralyserte fiender så blir det hele en blodig og tilfredsstillende affære.

Det er dessverre ikke bare gull og grønne skoger. I The Witcher 2 har utviklerne lagt til en spillmekanikk som jeg personlig synes er tvilsom selv i de beste variantene, såkalte Quicktime-sekvenser. Jeg føler det drar spilleren ut av opplevelsen, og The Witcher 2 er intet unntak. Det må nevnes at jeg testet en uferdig versjon av spillet. Jeg kom til en sekvens hvor jeg skulle lade og fyre av en ballista, noe som medførte at jeg måtte gjennom to QTE-sekvenser.

Hvis jeg feilet ble jeg straffet med et knippe fiender og så måtte jeg prøve på nytt. QTE-sekvensene var så knotete og krevde et så spesifikt trykketempo at jeg brukte godt over en time, og gikk opp i nivå to ganger av å drepe fiender før jeg endelig fikk fyrt av den helsikes ballistaen. Jeg synes ikke Quicktime-sekvenser er en god idé, og er nok det største minuset jeg opplevde med The Witcher 2.

The Witcher 2 har det lille ekstra som jeg føler mer moderne rollespill som Dragon Age 2 har mistet i raffineringsprosessen. Og dette kommer fra en som elsker Dragon Age-spillene. Jeg skjønner at en sjanger fort kan stagnere hvis alle skal lage spill på samme måte, men litt av magien forsvinner når alt skal forenkles for å gjøre spillene mer tilgjengelig. Hvis du liker tanken på å spille en annerledes type helt, i en mørk og kompleks verden, da bør du følge med på The Witcher 2. Og hvis du enda ikke er overbevist, så er det mye nakenhet og sex her også...

The Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of Kings
The Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of Kings
The Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of Kings
The Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of Kings
The Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of KingsThe Witcher 2: Assassins of Kings
BETA +