Warhammer 40,000: Space Marine

Motorsagsverdet ditt skjærer gjennom luften med et perverst hves. Det treffer en av orkene i nær omkrets, beistets øredøvende krigsrop stilner brått, de roterende klingene kverner gjennom dens indre organer, bakken males i rødt. I samme bevegelse hever du Bolt-pistolen i hånd nummer to og plasserer et presist skudd i pannebrasken på en annen, ikke fullt så heldig, ork. Dette er Warhammer 40,000: Space Marine. I en grusom og mørk fremtid eksisterer intet annet enn krig, lyder overskriften.

Med Dawn of War-serien har Relic presentert Warhammer 40K-universet fra fugleperspektiv, der de små fargerike soldatene løp frem og tilbake på slagmarken ved ethvert klikk med musen. I Space Marine er RTS-formelen lagt til siden og vi får ta del i de brutale kampene på bakkenivå. Strategi er erstattet med gørr og glede, musen er erstattet med håndkontroll. Du vil være unnskyldt hvis den tidligere omtalte motorsagen ledet tankene hen til Epics Gears of War-serie, siden likheten mellom disse to er uomtvistelig.

Begge spill har massive menn i hovedrollene, begge spill har massive menn med enda større våpen i hovedrollene og begge menn med enda større våpen i hovedrollene er sett i tredjeperson. Spillets produsent Raphael Van Lierop understreker likevel at Space Marine slettes ikke bare er «Gears of Warhammer».

Relic overveide tidlig om de skulle ha et dekningssystem i spillet, men kom frem til at det ikke passet til marinesoldatenes holdning og kampstil. «Det stemte simpelthen ikke overens med hva en Space Marine er. De gjemmer seg ikke - de stormer fryktløst mot fienden» sier Raphael i en presentasjon av spillet.

Den pubertale og testosteronspekkede tilnærmingen i Gears of War er også langt ifra Warhammer 40Ks melankolske preg. I den korte smakebiten jeg fikk av spillet var det helt klart at Relic ønsker å gi spillet sitt helt eget særpreg i en stadig mer overbefolket sjanger. Dette særpreget går kort sagt ut på at du som Space Marine skal ta i bruk knyttnevene like mye som avtrekkerfingeren.

Man skyter som ellers, med sikteknappen på venstre skulder av kontrollen og skyteknapp på høyresiden. Til enhver tid kan du trykke på X for å legge vekk våpenet og hamre løs på et fiendtlig utyske med never av stål. Det fungerer godt, og vekslingen mellom to kampstiler er sømløs. I kampsystemet får vi også tilgang på et aldri så lite kombosystem, hvor man kan velge mellom sterke og svake slag.

Enda mer interessant er det faktum at Relics fokus på å ikke drepe fra avstand, før de i det hele tatt kan legge en finger på deg (som man normalt gjør i sjangeren), gjør at det er irrelevant om man er nærme eller langt fra, noe som videre fører til at Warhammer 40,000: Space Marine blir et spill med særskilt tempo. Til forskjell fra andre skytespill er dette en krig hvor man tar rennafart inn i skuddvekslingene, trosser kulestormen og kaster vilt om seg med deng.

Nei, la meg omformulere: du tar ikke rennafart inn i kampen - du er kampen.

Som en vandrende definisjon på rundjuling brøyter du vei med motorsagsverd, armer og ben, nagler og kuler. Relic har Space Marine-opplevelsen spikret. Hvorvidt vår smakfulle snikopplevelse av spillet kan forlenges til et konkurransedyktig storspill, får vi svaret på i sommer...