Norsk
Gamereactor
forspill
Disney Universe

Disney Universe

Tim Burton, Disney og Pixar i skjønn forening. Åpnet sinnet, legg vekk fordommene og bli med på en krysning mellom Little Big Planet og Lego Star Wars.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Forestill deg dette: det er en doven lørdag morgen og du surfer gjennom TV-kanalene etter underholdning. Du ender opp med å velge en tegnefilm av den enkle grunn at det er et bedre alternativ enn matprogrammer og nok en Folk Som Ønsker De Har Talent-variant.

Dine forventninger er lave, men du blir raskt grepet takket være høye produksjonsverdier, hederlig historie og masse undergravende humor. Du er både godt underholdt og, for å være ærlig, rammet av skyldfølelse. Du føler deg skyldig fordi du innser hvor gammel og kynisk du har blitt når du avviser dagens tegnefilm som platte og verdiløse.

Det samme kan sies om Disney Universe.

Det er forståelig at du kanskje rynker på nesen av bildene og den første teaser-traileren. En fargerik rekke av figurer i Disney-kostymer som kjemper seg gjennom flate omgivelser basert på selskapets egne lisenser, skriker ikke umiddelbart femstjerners underholdning. Alt dette vil du tenke og fullstendig glemme at du reagerte på akkurat samme måte da Traveller's Tales annonserte Lego Star Wars.

Dette er en annonse:

Og det er en helt rimelig sammenligning. Det er den samme nytelsen man får her som når man piler rundt i Traveller's Tales fargerike brett, oppdager hemmeligheter, løser gåter og dasker sine venner lekent i nakken når de er uoppmerksomme. Det er et familievennlig spill som virker å være skapt av spillere, for spillere, snarere enn av dresskledde forretningsmenn som kanaliserer forutinntatte og markedstestede familieverdier. Alle vet at når båndene til de nærmeste og kjæreste skal styrkes gjennom spill, skjer det ved å stjele poengene deres og kaste dem ut av plattformer i samarbeidsspill.

Gruppen på fire spillere kan velge mellom 40 forskjellige kostymer basert på Disney Pixars utførlige figurkatalog. Det er derimot interessant at det i denne debuten fokuseres på selskapets produksjoner fra dette årtusenet. Her er ingen museører eller lange nesegrev i sikte.

Istedet får vi representanter fra Pixars Monsters Inc (en grønn plysjdrakt i form av Mike), Disneys klassiske animasjonsavdeling (Stitchs blå pels og sorte øyne) og et par tilskudd fra live action-fløyen i form av Tron og Alice (Tim Burtons utgave).

Vi har enda ikke sett noe til Jack Sparrow, men gjetter på at det kommer av et ønske om ikke å trekke oppmerksomhet fra utgivelsen av Lego Pirates. På spørsmål om vi kommer til å se noen Marvel-figurer (Disney kjøpte forlaget i fjor) får vi et glassaktig blikk og et unnvikende svar. Det kan tolkes på flere måter, men vi tar det ikke som et nei.

Dette er en annonse:

Figurene skriker kanskje av Little Big Planet, men spillbarhet og brettdesign er en fin blanding av forenevnte Lego-spill, såvel som Behemoths Castle Crashers.

I praksis er det snakk om et plattformspill fra siden, hvor større forgrenede områder blandes med kamp og flertrinnsgåter med utgangspunkt i nivåets tema. I Eventyrland skal man for eksempel finne en rekke tidsmanipulerende klokker for å gjenoppbygge broer mens man kjemper mot bølger av fiender. I Monsters Inc-fabrikken skal man time hopp slik at man lander i mellomrom via organisasjonens dørleveringssystem (en setning som neppe gir mening hvis man ikke har sett filmen), for så å bli kastet inn i store slagsmål.
Fiendens kunstige intelligens varierer i forhold til handlingene dine.

Slåss du godt vil noen av dem bygge barrierer som sperrer veien, mens andre vil stikke av med puslebiter som spilleren trenger for å komme videre. Kampsystemet bygger mest på knappemosing, men det finnes et par ekstra angrep for de som gjerne vil se mer stilige ut. Du kan enten gripe tak i fiender og spinne dem med et sirkelangrep, eller kaste dem ut i de store avgrunnene som omkranser de fleste plattformene. Du kan også banke dem mot den nærmeste veggen tilgjengelig.

Hvert kostyme har sitt eget unike sett med våpen (gitarer, økser og sådan), som igjen har tre oppgraderinger hver.
Noen verdener har også kjøretøy (selv om vi ikke er sikre på om «kjøretøy» er den riktige betegnelsen for et sparkende esel som minner om en krysning mellom pinjata og vingummi). Det er ikke så mange av verken disse eller oppgraderingene - som regel kun én per brett - og derfor må man slåss om dem.

Det er mange små kamper i Disney Universe. Spillet er skapt for å forårsake den type sammenstøt mellom folkeskikk og egoisme som alltid oppstår rundt det siste kjøttstykket ved sosiale sammenkomster. I dette tilfellet dreier det seg om en oppgradering, nøkkel eller et minispill, og egoismen tar i de fleste tilfeller over når det er snakk om et virtuelt scenario.

Kameraet zoomer ut avhengig av hvor i brettet dere er, fremfor å dele skjermen. Det er verdt å merke seg at spillet kun er laget for lokal flerspiller, da samspillet mellom figurene (og spillerne) er en stor del av opplevelsen.

Konklusjon
Etter vår andre gjennomspilling av demoens to brett har vi en større forståelse for hva det er Disney prøver å oppnå med Disney Universe. På samme måte som Toy Story 3s fordeling mellom korte, lineære historieoppdrag og sandkassevarianter utgjorde kjernen av spillet, skal Disney Universe by på lettbent, men gjennomtenkt, plattformlek. Alt i alt et spill som virker å bli en positiv overraskelse hvis man gir det litt tid.

HQ
Disney UniverseDisney Universe

Relaterte tekster

6
Disney Universe

Disney Universe

FORSPILL. Skrevet av Gillen McAllister - Gamereactor EU

Tim Burton, Disney og Pixar i skjønn forening. Åpne sinnet, legg vekk fordommene og bli med på en krysning mellom Little Big Planet og Lego Star Wars.



Loading next content