Resistance 3

Jeg minnes fortsatt godt mine første timer foran min nyanskaffede sorte, åttekjernede underholdningsmaskin. Spenningen som bygget seg opp mens jeg lot det første neste-generasjonsspillet gli kontrollert inn i BluRay-leseren. Resistance: Fall of Man fikk uforskammet god kritikk som lanseringsspill til Sonys vidundermaskin. Men når konfettien hadde lagt seg og lanseringsfestene begynte å avta, så var det litt vrient å se hva som gjorde Chimera-invasjonen så unik. Noen år senere kom Insomniac Games med oppfølgeren som igjen høstet svært god kritikk. Likevel var det mange Resistance-fans som ikke hadde den samme oppfatningen. Dette har Insomniac Games tatt alvorlig, og med Resistance 3 forsøker man på mange måter å finne tilbake til elementene som fansene har savnet.

Det har gått fire år siden hendelsene i Resistance 2 og USA er nå fullstendig okkupert av Chimera-styrkene. Joseph Capelli - en soldat som kjempet side om side ved Nathan Hale - har gitt opp å krige mot Chimeraene. Verdensinvasjonen deres er snart komplett og menneskeheten er nærmest utryddet. Isteden forsøker han å leve et så normalt liv som mulig sammen med kona og sønnen sin i et samfunn under bakken. Der prøver siste rest av sivilisasjonen å hjelpe hverandre så godt det lar seg gjøre, mens de forsvarer seg mot stadig mer aggressive angrep fra romvesenene. Etter hvert innser både Joseph og hans bedre halvdel at kampen ikke kan utsettes lenger. Når i tillegg Dr. Malikov forteller om en mulighet til å sabotere grundig for den okkuperende makten, reiser Joseph sammen med doktoren på en lang og voldsom reise fra Oklahoma til New York City.

Insomniac Games har lagt alt til rette for en meget spennende tur. Grafikken er i ypperste klasse, og den er dandert med en diskret tegnefilmstil som fremhever en fornemmelse av 50-tallet. Flotte og flytende animasjoner sammen med forseggjorte teksturer, gjør innlevelsen enda enklere. Dessuten er musikken svært godt komponert og gjør mye for stemningen når man sniker seg gjennom en ramponert kafé mens du skimter Chimera-troppene trampe forbi igjenspikrede vinduer. Det samme gjør små detaljer som Josephs giftering som lyser mot oss hver gang han åpner en dør, som hele tiden minner oss om motivasjonen for reisen.

Intet førstepersonskytespill er komplett uten et tilfredsstillende utvalg av våpen, og Resistance 3 kan by på både nye og gamle bråkmakere: Bullseye, Auger, Magnum, Rossmore, Marksman og Deadeye er navnet på noen av leketøyene våres. Alle våpnene oppgraderes og blir bedre ettersom du bruker dem, og alle våpnene byr også på en sekundæravfyring: Magnum har for eksempel eksploderende kuler, mens Auger-rifla byr på et forsvarende skjold. Man har også introdusert våpenhjulet igjen, slik at man gjennom hele spillet har tilgang på våpnene man har plukket opp så langt - noe som gir litt bedre forsvarsmuligheter når man står ovenfor en rekke forskjellige motstandere med ulike svakheter.

På dette tidspunktet er det kanskje også greit å nevne at man i Resistance 3 har gått bort i fra regenererende helse som nå er standarden for de fleste skytespill. Dermed kreves det i større grad at man unngår å bli skutt - eller er flink til å finne førstehjelpsskrin. Beklageligvis kan disse være noe vriene å få øye på, noe som ofte resulterer i at man vaser tilfeldig rundt etter en konfrontasjon for å forsøke å snuble over noen små, grønne greier som øker helsemåleren din noe.

Galleriet av motstandere er også ganske variert, og så fort du føler deg trygg på én type fiender tar det stort sett ikke lang tid før en ny, sterkere motstander er på vei. Dessverre virker det litt som om Insomniac Games sliter litt med den kunstige intelligensen til motstanderne. Flere ganger opplevde jeg at jeg kunne massakrere et tyvetalls fiender på få sekunder, da de regelrett løp etter kulene for å bli skutt. Stemmeskuespillet er til tider lite imponerende og lydnivået på samtalene var svært variabelt. Men om spillet dubbes til norsk, slik som de tidligere titlene, er det muligens det minste av problemene lydsiden av spillet vil ha. I tillegg var det problemer med synkroniseringen mellom lyd og bilde noen ganger, noe som raskt setter en stopper for innlevelsen.

Insomniac Games har fortsatt noe tid på å plukke på detaljene rundt dette spillet, og jeg tror ikke at problemene jeg påpeker kommer til å eksistere i det ferdige produktet. Likevel er ikke forventningene mine til dette spillet spesielt høye og jeg har heller ikke nevneverdige problemer med vente til spillet slippes i september. Spillet har ikke banebrytende grafikk eller fantastiske momenter, det byr ikke på unikt gameplay, noe som gjør det vanskelig å se hvordan Resistance 3 skal klare å skille seg ut fra mengden med trippel-A titler som utgis utover året.