Binary Domain

Binary Domain tar deg med til Tokyo anno 2080. I 2080 er det to store fabrikker som lager roboter: Japanske Amada og amerikanske Bergen, som beklageligvis ikke har noen slags form for tilknytning til byen ved samme navn. Spillets handling begynner når en mystisk person angriper Bergens hovedkvarter. Denne personen river av seg halve ansiktet foran Bergens eier, for å avsløre at han egentlig er en robot.

Det skal sies at folk i 2080 er vant med roboter. Robotene gjør alt for menneskene, men roboter som ved første øyekast er umulig å differensiere med ekte mennesker derimot, er et stort problem. Det viser seg også at Hollow Childs, som spillets hovedfigur Dan kaller dem, ikke engang er klar over at de er roboter, men heller tror at de er mennesker som alle oss andre. Etter angrepet på Bergen blir USA informert at det muligens er japanske Amada som står bak.

Du settes i skoene til Dan Marshall, en erketypisk amerikaner som ikke kan beskyldes for å mangle selvtillit. Med på laget har han fire like erketypiske elitesoldater fra diverse nasjoner. Vi har Big Bo Boateng, en diger afroamerikaner som spesialiserer seg på enda større våpen, snikskytteren Fei Lee fra Kina, og de typiske britene Charles Gregory og Rachel Townsend som løper rundt og er britiske. Deres oppdrag er å ta seg inn i Tokyo for å arrestere eller eliminere Yohji Amada, eieren av Amada-firmaet.

Persongalleriet er ikke nødvendigvis storslagent, men man lærer seg å like gjengen etterhvert. Og bra er det, for ett av spillets hovedfokus er lagkameratene dine, og hvordan du håndterer dem i kamp. Ved å holde inne en av skulderknappene får du opp en meny med diverse kommandoer eller fraser du kan spytte ut. Her kan du gi lagkameratene dine beskjed om å gi dekkild, angripe fienden, gå i dekning eller trekke seg tilbake. Underveis i spillet vil også laget konversere seg i mellom, og når dette skjer kan du involvere deg om du skulle ønske det, ved å reagere enten positivt, negativt eller midt på treet.

Dette er et system som fungerer, og det fungerer bra. Og ikke nok med det, i kjent Mass Effect-stil vil visse samtaler ha konsekvenser for både historien og forestående oppdrag. Det er også viktig å sørge for at forholdet mellom Dan og vennene hans er på topp. Er det ikke det vil ikke lagkameratene dine stole på deg, og da kan de hende de ikke vil lytte til dine kommandoer.

Det er ganske åpenbart hvorfor dette ville vært et problem hvis det skulle skje når man virkelig trenger ekstra hjelp. Saken er den at i andre skytespill med lignende kommandosystemer, er det sjeldent ytterst nødvendig å bruke det. Binary Domain derimot er nesten uspillbart hvis man ikke setter seg inn i systemet, nettopp fordi de andre figurene ikke har en anelse om hva de skal gjøre uten din veiledning. De løper foran pistolmunningen og oppfører seg som større idioter enn robotene vi sloss mot - som faktisk er maskiner. Det faktum at ditt forhold til lagkameratene svekkes hver gang du treffer dem gjør at du er helt nødt til å ta i bruk kommandosystemet. Binary Domain gir deg også muligheten til å skrike ut kommandoer ved bruk av en mikrofon, men denne funksjonen har vi ikke fått testet.

Skytefølelsen i spillet er ikke helt på topp. Det føles veldig statisk å bevege siktet, men det er glemt sekundet du overvelder en robot med skuddsalver. Pansring og deler flyr til alle kanter, og jo mer du skyter, desto mer ødelagt blir robotene. Skyter du i stykker beina deres, vil de falle på bakken og begynne å krabbe mot deg. Det er viktig å få inn nådeskuddet her, for det er lett å overse fire-fem krabbende roboter når ti andre kommer stormende mot deg. Skulle du glemme dette vil du få deg en ekkel overraskelse når de griper tak i beinet ditt og holder deg fast mens de andre robotene angriper. Det er flere taktikker som kan brukes her, for eksempel kan du skyte av dem armene for å avvæpne dem, eller få inn et hodeskudd, som gjør at de vil angripe sine egne.

Spillet har også en andel bosskamper, og som oftest tar disse form av gigantiske roboteddekopper og flyvende skip med femten hundre rakettkastere. En av bosskampene vi fikk prøve oss på satt oss opp mot en firbent insektrobot, og får å ta ut denne måtte man først ødelegge pansringen på de fire beina, før man skjøt istykker de mekaniske leddene som holdt den sammen. Det høres enkelt ut, men roboten hadde omtrent mange forskjellige typer våpen, inkludert en bataljon av maskingevær og en bombekaster som dekket et område på størrelse med slottet i Oslo. Altså alt fra enkelt.

Det er derimot ikke bare fryd å gammen i Tokyo 2080. Demoen vi fikk tilsendt slet med elendig bildeoppdatering, og en del småproblemer som at man ikke alltid kunne plukke opp våpen, uten at det var en åpenbar grunn til det. Dan satt seg også fast i miljøene relativt ofte, så det ville ikke vært feil å si at dette spillet trenger en god del finpuss før lansering. Spørsmålet er om utvikleren har tid til dette, med tanke på at spillet kommer ut allerede 17. februar. En kan alltids håpe, men det ser en smule mørkt ut for øyeblikket.

Klarer de derimot å fikse de aller største problemene kan Binary Domain bli et riktig så artig spill. Det vil nok ikke kunne måle seg andre spill i sjangeren som Spec Ops: The Line og Max Payne 3, men det skal også godt gjøres.