Max Payne 3

Max Payne bidro til fødselen av filmatiske skytespill. Det kombinerte historie og minneverdige karakterer med hyppige og heftige skytescener hvor det regnet kuler, ofte i sakte film. Max Paynes varemerke, "Bullet Time", som ga spilleren muligheten til å manipulere tiden, og på den måten kunne plassere og reagere på hver eneste kule med nøyaktighet, ble en sensasjon. Oppfølgeren bygget videre på suksessen til originalen, og høstet gode kritikker. Med andre ord, forventningene er høye nå som treeren nærmer seg butikkhyllene.

Det var aldri noen tvil om at Max var i gode hender, men mange spekulasjoner angående hvilken vei serien ville ta under ett nytt studio har oppstått. Etter flere år med utvikling, var Rockstars mål å lage det mest sofistikerte, filmatiske skytespillet, spesielt med tanke på skytemekanikker, presentasjon og selvfølgelig, Rockstars historiefortelling. Det ser ut til at Rockstar kommer til å innfri forventningene. De har vært tro mot serien og videreutviklet det grunnleggende som er Max Payne, samtidig som at de har implementert inn nok nytt til at det føles herlig forfriskende å spille.

Spillet starter i New Jersey, hvor Max tilbringer sine dager i en alkoholisert tilstand, mens han hiver innpå med smertestillende og prøver å glemme hendelsene i de forrige spillene. Her møter han en gammel kollega kalt Passos, som etter noen uheldige hendelser overtaler Max til å bli med ham til Sao Paulo, en by i Brasil med sterke kontraster av rikdom og fattigdom. Et av nivåene jeg testet, Favela, presenterte stemningen dette utgjør med mesterlige animasjoner. I Sao Paulo får Max seg jobb som sikkerhetsvakt for en rik kar ved navn Rodrigo Branco.

James McCaffrey er tilbake som Max Payne, og denne gangen er det ikke bare stemmen han låner bort, men også ansiktet sitt ved bruk av motion-capture. Denne teknologien er også godt brukt i resten av spillet, og det ser man både under de spennende filmklippene og mens en spiller gjennom de forskjellige nivåene. Når det gjelder filmklippene så har Rockstar gått bort ifra noir-stemningen med stillbilder som ble servert tidligere, men beholder tegneserie-preget Max er kjent for og skaper mer dynamiske filmklipp med en sømløs overgang til gameplay uten endringer i kameravinkler, og som er fullstendig fri for lastetider. I tillegg tar Max med seg alle skuddskader, svette, skitt og nåværende våpen inn i filmklippene. Dette styrker det filmatiske inntrykket, siden jeg aldri ble tatt ut av opplevelsen.

Hundrevis av timer med utvikling har gått til motion capture i spillet, og det vises. Hver eneste handling Max utfører er realistisk, og overgangen mellom de forskjellige bevegelsene er naturlig, uten plutselige forandringer i animasjoner. I tillegg reagerer Max naturlig på alt i verdenen rundt ham. Dette betyr at om du hopper inn i en vegg eller et objekt under enn skuddveksling, så kommer Max til å ta for seg og gjøre seg klar for en smell.

Når det gjelder skuddvekslingene, så er de en opplevelse ord ikke kan rettferdiggjøre. Det føles helt fantastisk å bli omringet av fiender, stupe inn i et hav av kuler i sakte film med en Uzi i hver hånd og plukke ned fire mindre intelligente individer før du lander på den harde asfalten. Deretter kan du rotere deg opptil 360 grader i liggende stilling mens du pumper bly inn i de resterende motstanderne. Ved å trykke inn den ene bumperen så får du opp et våpenhjul, som er veldig praktisk når du skal bytte våpen i en opphetet situasjon. Bullet time er det mest fundamentale i Max Payne-serien, og ifølge Rockstar er det selve kjernen i treeren. Når den siste stakkaren i et område er i samme bane som ammunisjonen til Max, følger kameraet kulen inn i kroppsdelen som er i veien. Blodspruten står, og det liker vi. Bullet time, skyting og bevegelse forenes i en glamorøs skyte-ballett av dimensjoner, og følelsen av å være en total badass er et faktum.

I stil med de tidligere spillene, så er ikke helsesystemet regenerende slik vi har blitt vant til i dag. Max må nemlig ta i bruk smertestillende når situasjonen ser mørkest ut. Disse finner man spredt rundt om i spillverdenen, og er noe jeg er skeptisk til. Ikke bare var de vanskelige å oppdage, men de ble fort brukt opp. Så lenge du har en av disse tilgjengelig når Max anskaffer seg en fatal skade, så får du en siste mulighet til å ta knekken på tosken som yppet med deg i sakte film før du tar kvelden. Rekker du det, så er Max tilbake i kampen.

Mengden med detaljer som er arbeidet inn i skuddvekslingene er imponerende. Avhengig av vinkel, hastighet, distansen du skyter fra og hvilket våpen som blir brukt så reagerer fiendene annerledes hver eneste gang. Det virker kanskje subtilt, men det utgjør en massiv forandring i hvordan spillet føles.

Spillet kjører i en oppdatert versjon av RAGE-motoren (brukt i Red Dead Redemption red.anm.), og ser utrolig lekkert ut. Det er tydelig at Rockstar har jobbet lenge med dette, og det gjenspeiles i nivåene jeg fikk prøve. Det har vært bekymringer om Max denne gangen er en del av et større lag, men dette avkreftet Rockstar med en gang. Max har aldri vært en del av en større hær, det har alltid handlet om Max, på egen hånd mot overveldende odds.
Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg.