Forspill

Fable: The Journey

Tekst: Christian Gaca - GR DE

Publisert 2012-04-04

Lionhead Studios går nye veier med Fable: The Journey, og bytter ut håndkontrolleren med Kinect. Vi har sjekket om kontrollskiftet er vellykket...

Fable: The Journey

En vanlig, svart trestol står foran en blankpolert 55" TV. Fra den skal jeg ri utover de langstrakte områdene som venter meg i Fable: The Journey. Jeg skal utforske en hel verden. Lionhead-produsent Gary Carr forteller lattermildt at det er jeg som skal presentere spillet for utviklerne denne gangen - ikke omvendt.

Stolen representerer konseptet til Fable: The Journey. Dette er nemlig den første Kinect-utgivelsen som lar deg spille sittende fra start til slutt. Det er jo bare å innse at et flere timer langt eventyr ikke kan spilles stående. Carr presiserer at han tok en risiko med spillet, men at han trengte utfordringen.

- Om spilleren strekker seg etter kontrolleren og spiller noe annet har jeg mislykkes, forklarer han.

Fable: The Journey bærer en passende undertittel. Du dras inn i et eventyr flottere enn noen gang, som ser ut til å gå på skinner.

Vår helt bærer navnet Gabriel. Gutten er 18 år, og enn så lenge er han bare en ubetydelig brikke i Fables univers. Hesten hans er hardt skadet, og for å redde sin firbente venn tar han imot en svært usedvanlig gave fra den mystiske Theresa - nemlig magiske krefter, slik at han kan redde dyret. Hun har selvfølgelig ikke rent mel i posen, da det viser seg at Theresa også er syk. Theresa må til The Spire for å få legehjelp, og Gabriel blir dermed utnevnt til reisefølge.

Fable: The Journey er lineært, men det er ikke nødvendigvis negativt. Men det er definitivt annerledes. Ridingen er for eksempel sett fra førstepersonsperspektiv, da hesten reagerer på at jeg plasserer hendene på tøylene. En liten pisk sørger for at hesten øker farten, og om jeg vil stå stille trenger du bare å dra i tøylene. Kameraet registrerer hvordan jeg beveger på hodet, hvilket lar meg se til sidene mens jeg rir.

Til å begynne med var det meningen at Fable III skulle inkludere Kinect-støtte. Lionhead valgte å droppe det, fordi de ikke var fonøyde med resultatet. Med Fable: The Journey har de fått det til.

Etter en liten stund med Fable: The Journey møter jeg på to beist med busker på hodet, som angriper hesten med to piler i siden. Her gjelder det å være forsiktig med den skadede hesten, samtidig som du må redde deg unna situasjonen så fort som mulig. Jeg lyktes med nød og neppe, og drar innom et avsideliggende hus for å se på sårene.

To piler har satt seg fast i manen, og det er opp til meg å fjerne dem. Jeg må forsiktig dra ut pilene, siden det er fort gjort å presse dem lenger inn. I etterkant må jeg helbrede sårene.

Under det 12-16 timer lange eventyret vil personligheten og utseendet til helten og hesten endres ut fra valgene du tar. Om du for eksempel har pisket hesten for hardt vil den bære stygge sår lenger utover i spillet, og om du ikke helbreder den vil den miste tillit til deg.

Helten hører ikke hjemme i det heroiske slektstreet denne gang. I stedet spiller du som den vanlige mannen Gabriel.

Om du for eksempel gir hesten frukt vil den sakte, men sikkert minnes ordene og handlingene dine, og dermed assosiere dem med visse kommandoer. Det betyr for eksempel at du kan øke farten ved å snakke fremfor å rykke i tøylene.

Ferden gjennom Albion skjer i en vogn, som er spent på hesten. Du får selv bestemme hvor du skal dra, hvilket gir en nødvendig frihetsfølelse i et ellers lineært spill.

Kampene er optimalisert for Kinect, og består først og fremst av magiske angrep. For å sende ut lynnedslag reiser du høyre arm og vifter fremover, mens ildangrep sendes ved å dra hendene bakover og slippe grepet i retning fienden. Om du vil skyte gjør du det med høyrehånden. I løpet av spillet lærer du deg flere og flere angrep, hvorav ett av dem lar deg styre en tentakkel med venstrehånden, gripe tak i fiender og skyte dem med høyrehånden. Det er viktig å variere angrepene, siden fiendene lærer seg bevegelsesmønsteret om du gjentar angrepene.

I likhet med tidligere Fable-spill er det viktig å samle erfaringspoeng for å låse opp nye egenskaper.

Kinect-sensoren fungerer bra. Likevel merket jeg at sensoren ikke var kalibrert for meg og mine hender, hvilket betydde at jeg misset fiendene flere ganger - selv om jeg tok meg tid til å sikte. Jeg kunne for eksempel ikke sende ut ildkuler i luften, som skal være en viktig teknikk.

Spillet kjører på Unreal Engine 3, og det ser fantastisk ut. Spesielt hesten er velsignet med troverdige bevegelser, og har en visuelt myk pels. Miljøene er varierte og levende, og de strålende solvarme dagene og de fortryllende, melankolske nettene står i sterk kontrast til hverandre. Fable III er ikke i nærheten av dette.

Etter noen timer med Fable: The Journey kan jeg fastslå at dette absolutt er den mest interessante og lovende Kinect-tittelen i 2012. Jeg gleder meg til å se mer.