Det er antageligvis blant førstepersons skytespill vi finner den største og tøffeste konkurransen på dagens spillmarked. De kan være vanskelig å finne et publikum med Modern Warfare og Battlefield som kriger om å være nummer én, og spill som Halo og Gears of War som har sine loyale tilhengere. Dette er alle gode spill, og hvis man vil konkurrere krever det hardt arbeid, kreativ tenking og mange, mange forsøk.
Ubisoft Massive tok på seg denne vanskelige oppgaven da de startet arbeidet med flerspilleren til Far Cry 3 for noen år siden. Massive var heller ikke et selvfølgelig valg siden de tross alt slo gjennom med strategispill som Ground Control og World in Conflict.
- Vi var plassert i bås som en strategiutvikler før Ubisoft dukket opp, forklarer studiosjefen David Polfeldt.
Uansett hvilken merkelapp de hadde fått, var Massive anerkjent for sitt flerspillerarbeid. De hadde blant annet skapt gode lagbaserte flerspillere tidligere. På mange måter er Ubisoft Massive en av spill-Sveriges best bevarte hemmeligheter, siden de ikke har gitt ut noe i sitt eget navn siden World in Conflict (utvidelsen Soviet Assault ble sluppet i 2009). Likevel sysselsetter de 230 personer hvorav 80-90 av dem jobber med Far Cry 3, mens resten er opptatt på et hemmelig prosjekt (ryktene sier et Tom Clancy-MMO) og infrastrukturen til Uplay.
- Flerspilleren i Far Cry baserer seg på lagspilling, sier kreativ sjef Magnus 'Lydmann' Jansén.
Far Cry 3 prøver å implementere noe man best kan sammenligne med AOE fra rollespillenes verden. Dette kalles Battle Cry, og etterhvert som du bygger opp klassen din får du velge hvilket Cry du vil bruke. Disse kan variere fra ekstra helse til alle i nærheten og raskere fart, til bedre evne til å helbrede.
Dette er en god idé som oppfordrer spillerne til å dele godene uten at man blir tvunget inn i en rolle som begrenser friheten. Nederst i høyre hjørne av skjermen kan man se hvor mange av lagkameratene som er innenfor rekkevidde, og på denne måten kan man ta en veloverveid beslutning selv om spillerne er bak deg.
Battle Cry har også innvirkning på Team Support. Du får poeng for å bruke Battle Cry, og poengene øker i takt med hvor mange av lagkameratene som drar nytte av ditt skrik. Du får i tillegg poeng for vanlige handlinger som å merke fiender og redde døende medspillere. Etter hvert som poengene ramler inn vil en tredelt måler fylles opp, og for hvert nivå som oppnås blir du tildelt en laghandling.
Selv om det ferdige spillet vil inneholde mange laghandlinger, var det kun tre stykker som var tilgjengelige i demoen: En vanlig skann som lar deg finne og spore fiender som står i dekning, en gass som forvirrer alle innenfor en gitt radius og til slutt en tønnebombe - sistnevnte er en brennende tønne med drivstoff som slippes fra et helikopter. Det som skiller Far Cry 3 fra mange andre er altså at dette er goder man kun kan tjene opp ved å gjøre ting for laget.
Det var gassen som var mest interessant med tanke på både virkning og taktikk. Den påvirket nemlig alle spillerne innenfor en viss radius, og den forandret allierte så vel som fiender til sorte monsterlignende vesener med hvite øyne. Mens gassen virker er det åpent for å skyte lagkamerater, så du bør vite hvem fienden er før du åpner ild.
Dette passer veldig godt inn i galskapen som preger spillet. Det skaper stor forvirring, og er en bra metode for å stenge av et område slik at det blir vanskelig for fienden å ta over en såkalt node. Selv hoppet jeg i vannet første gang gassen rammet meg, men det hjalp selvfølgelig ikke. Når spillerne blir vant til virkningen vil den nok ikke skape like mye kaos, men på de få kampene vi fikk spille gjorde den mer skade enn de brennende tønnene.
Vi testet to ulike flerspillermodi, men det ble også nevnt en tredje i forbifarten (kalt Team Deathmatch). Først fikk vi spille Domination på et kart som het Sub Pen, og det var hovedsaklig en kjent modus men med Team Support-systemet som tilførte mer dybde. Massive hadde laget noen klasser vi kunne leke oss med, og alle fungerte greit på kartet. Selv om det ikke fantes massevis av åpenbare stillinger for en snikskytter, så var det nok av muligheter til å bruke riflen på avstand.
Den neste modusen het Firestorm, og var en kamp som bestod av to nivåer. Her skulle vi forsvare og angripe to nodes som var plassert på sine respektive drivstoffdepoter. Etter å ha satt fyr på den ene, har man kun litt tid på seg til å sette fyr på den neste, og veien fra det ene depotet til det neste vil være sperret av brann. Siden begge måtte brenne før vi kunne avansere til neste nivå, ble vi nødt til å dele opp laget slik at vi angrep hver vår node. Nok en gang var det altså samarbeid og lagånd som stod i fokus.
Etter at et lag har startet begge brannene aktiveres Firestorm-fasen. Dette innebærer at en såkalt radio node blir synlig på kartet og aktiveres etter 30 sekunder. Det laget som startet brannene kan kalle inn et fly som slipper ned drivstoff for å avslutte omgangen, men det andre laget kan kalle inn ett som slipper vann for å slukke brannen og dermed starte kartet på nytt.
Hele avslutning hadde et interessant opplegg. Man kan storme radionoden, eller være mer taktisk og plante eksplosiver for å ta ut fienden før man selv rykker inn. Firestorm viste stort potesial og forhåpentligvis har Massive flere modi av samme klasse på lur til oss.
På slutten av hver runde får det vinnende laget gjøre akkurat hva de vil med den beste på det tapende laget - vise nåde, gi ham litt juling eller kanskje noe litt verre... Valgene i disse sekvensene øker etter hvert som man spiller og låser opp flere, og det minner om Fatality i Mortal Kombat.
Så spørsmålet er om Far Cry 3 vil lykkes med å skape sin egen flerspillenisje som kan trekke spillere fra Modern Warfare og Battlefield? Det gjenstår å se, men spillet viste mye potensial. Det ser ut til å bli en fin blanding av de hektiske elementene fra Modern Warfare og stort fokus på samarbeid og taktikk. Far Cry 3 har også nok av nyvinninger til at det føles friskt.