Forspill

DMC Devil May Cry

Tekst: Chris Hagen Simonsen - GR DK

Publisert 2012-04-12

Capcom puster nytt liv i den populære demonslaktserien. Vi har sett nærmere på Dantes nye stil...

Det er lenge siden det forrige Devil May Cry, og nå ønsker Capcom å revitalisere serien. Det betyr at vi får spille som en splitter ny Dante, det til tross for at fansen har vist mye misnøye med Dantes nye utseende. Figuren gikk fra å være en typisk hvithåret japaner med trenchcoat, til en kortklipt amerikaner i tenårene. Med det i bakhodet er det kanskje ikke så overraskende at presentasjonen begynner med at Dante sover av seg bakrusen i en campingvogn. Vogna er stappfull av tomflasker, og hadde det vært mulig for spillet å simulere lukt, ville man helt sikkert holdt seg for nesa.

Denne demonen falt pladask for tenårings-Dante.

Capcom begrunner forandringen ved å si at de ønsker spilleren skal se Dante utvikle seg fra en kjempearrogant tenåring til en ydmyk, kul og sjarmerende mann. Om Dantes tenåringsholdning blir slitsom i lengden er litt tidlig å skulle si, men man føler seg litt kul når Dante nærmest flyr gjennom kampingvognen i saktefilm, med velplasserte gjenstander som dekker til hans edlere deler, for å få på seg klærne sine, for så å lande på beina utenfor døren. Dante trekker på skuldrene som det var rutine, for så tøff er han.

DMC-veteraner kjenne seg igjen i handlingen. Dante skal utslette demonene som prøver å dra ham inn i deres egne dimensjon, kalt Limbo. Under normale omstendigheter kan Dante dra inn og ut av dimensjonen som han selv ønsker, men noe har skjedd som gjør at det ikke lenger er mulig. Derfor trenger han hjelp, noe han får i form av den synske jenta Cat. Hun kan kommunisere med Dante mens han befinner seg i Limbo-dimensjonen. Hennes oppgave er å veilede vår helt, men hun har egentlig ingen gameplay-messig funksjon, og fungerer mest som pynt og selskap.

Limbo-universet kan best beskrives som en slags motsatt versjon av virkeligheten. Reklamer og skilt skifter navn og mening, og viser deres sanne budskap. Men budskapene forteller oss ikke noe vi ikke visste fra før - som at fast food er usunt og at reklamer er til for at vi skal bruke penger på ting vi egentlig ikke trenger. Noen av disse er faktisk litt artige, og vil helt klart få deg til å trekke på smilebåndet.

Heisann, hvor er det du skal hen? Ingen steder! Eid...

Til tross for Dantes store forvandling har ikke kjernespillet endret seg stort. Det handler forsatt om å bygge komboer og tjene opp så mange poeng som mulig mens du slakter demoner på stilfullt vis, og musikken reflekterer kampstilen din ved å ta seg opp når du mestrer de vanskelige kombinasjonene. Dante kan banke opp demoner både på bakken og i luften, og han har flere angrep som tar med seg skurkene opp i det blå, hvor bare demoner med prosjektilvåpen kan skade deg.

Dante begynner spillet med sitt klassiske sverd, kalt Rebellion, og dette fungerer som hans standardvåpen. Firkant-knappen lar Dante angripe fienden med raske slag, trekant lar ham svinge sverdet hardere, og sirkel brukes til å få fienden opp i luften.

Nyeste moten er å gå i helsetrøye med en pistol i hver hånd.

Dante vil senere i spillet få tilgang til to nye våpen, hvorav de begge representerer engel- og demonsidene. Disse aktiveres ved å holde skulderknappene inne samtidig, og når du gjør det vil du plutselig ha tilgang til fire nye evner som gjenspeiler våpenet du for øyeblikket bruker.

På engelsiden får du ljåen Osiris. Den gjør mer og mer skade jo høyere komboer du får. Når det er ladet opp begynner det å skinne et nærmest gudommelig lys. Det lar deg også fly korte avstander, noe som kan være nyttig når man trenger å komme seg vekk fra kampens hete. Dante kan også svinge ljåen rundt for minst ti raske angrep av gangen, og hvis man bruker dette sammen med sirkel-angrepet kan man bygge opp noen saftige comboer. Lekkert ser det også ut.

Demonvåpenet heter Arbiter. Det er en stor brennende øks som gjør mye skade, men det tar tid å svinge den. Til gjengjeld er det få fiender som kan takle de kraftige slagene fra helvetesøksa. Arbiter funker best mot store demoner som bærer skjold, og ett enkelt slag sender dem deisende i asfalten. Dessverre blir Dante meget sårbar i sekundene etter han har svunget øksa, så det er nok lurt å spare den til det siste slaget i en lang comborekke.

Dante frykter ingen, selv ikke Saurons øye...

Det som gjør disse våpnene unike er deres evne til å manipulere demonene. Engleljåen kan skyte deg mot en fiende, mens øksen trekker demonene til deg i stedet. Dette gjør det betydelig mye lettere å håndtere flyvende beist. Siden man kan skifte våpen bare ved å holde to knapper inne, får kampene en helt egen dynamikk. Man fyker rundt på skjermen fra demon til demon, og man blir nesten deprimert når man innser at man har lemlestet alle. Så tilfredsstillende er det.

DMC Devil May Cry ser ut til å bli et solid spill som lover flere timer med god underholdning. Gameplayet er helt topp, og det er lett for både nye og gamle spillere å plukke opp. Derimot kan den nye Dante virke irriterende med sin arrogante og selvsikre holdning, og det kan hende det vil bli et elsk- eller hat-spill. Men skal vi tro utvikleren vil Dante modnes etterhvert som handlingen beveger seg fremover. Vi får håpe de holder ord, og at DMC Devil May Cry ikke blir historien om verdens største drittsekk.