Vi ser en besatt mann snuble ut på en balkong og kaste seg i døden. Nå ser vi plutselig den samme mannen spy ut blod idét en kniv kutter over strupen hans. Rommene rundt er fylt av hodeløse kropper og hysteriske prostituerte. Likevel er det musestille med unntak av vaktenes fottrinn og hviskende forhandling om pris på seksuelle tjenester.
Arkane Studios benytter seg av et klassisk triks for å demonstrere ytterpunktene ved å enten spille som snikende i skyggene (det var overraskende morsomt) eller rett frem og la pistolen ta seg av forhandlingene. Vi trodde først at dette skulle bli det neste Bioshock, men der tok vi feil.
Hovedbyen hvor handlingen foregår heter Dunwall. Den har unike karakteristikker, men det er også det eneste den har til felles med Rapture. På samme måte har hovedpersonen Corvo helt spesielle evner som å kontrollere andre eller stoppe tiden. Forskjellen her er at det anses som overnaturlig - ikke vitenskap.
Likevel viser demonstrasjonen et spill som får oss til å tenke på Thief med en Half Life-inspirert stil. Sammenligning kommer der vi ser snikmorderen forsere byen på gateplan eller hustakene, og senere sniker eller kutter seg vei gjennom Golden Cat Bathhouse.
Dishonored består ikke av en åpen verden, men kreativ sjef Harvey Smith forklarer at de ønsker å gi spillerne desto større frihet i selve oppdragene. Stort sett skal du bevege deg i skyggene, hoppe, klatre, drepe eller svimeslå. Det finnes også valgfrie sideoppdrag, og ved å tjuvlytte kan man få tilgang til nye områder eller oppdragsvilkår.
Utviklerne hinter om at det vil være konsekvenser for spillere som oppfører seg som Jack the Ripper, men vi får ingen detaljer. Gjennom spillets gang vil du møte forskjellige fraksjoner, tilegne deg ulike våpen (kniv og armbrøst med mange forskjellige piltyper), og møte to forskjellige oppfinnere i krig med hverandre.
Selv om egenskapen med å kunne teleportere over kortere avstander virket veldig kul, var det likevel evnen til å innta andres kropper som tok kaka. Hvor lenge man får være i denne tilstanden avhenger av hvor mye energi den lånte kroppen bruker. Du kan for eksempel oppholde deg mye lenger i kroppen til en fisk eller rotte enn et menneske - dog lenge nok til å lede det ut på balkongen, og bruke vindkraften din til å dytte det utfor.
Verdenens unike uttrykk kan tilskrives det grundige visuelle arbeidet. Alt er håndtegnet med et hint av cel-shading. Figurene er realistisk gjengitt, men med litt mer markerte trekk for å passe inn i nettopp denne spillverdenen. Bygatene er farget i grått og en kald blåfarge, og tilfeldig forbipasserende er kledd i brunt. Pendeltons (hovedfiendene i demoen) utstråler rike farger med sterke kontraster.
Selv om dette bare er et overfladisk blikk på spillet, var det nok til å gi oss et liten smak av hvilke evner og spillestiler vi vil få, i tillegg til at spilleren vil stå ovenfor mange valg.
Valgene og mulighetene virker morsomme og engasjerende, men det er detaljrikdommen i verdenen og figurene vi vil ser mer av. Dishonored prøver seg i en sjanger hvor de suksessfulle spillene har blitt populære på grunn av troverdig og engasjerende fiksjon. De er detaljerte. Vi fikk bare se en smakebit, men Dunwall ser ut til å bli minst like farlig og forlokkende.