The Elder Scrolls Online. Hvem ville trodd at Bethesda kom til å konvertere en av de mest elskede enspilleropplevelsene til et nettrollespill? Til tross for mange lovord fra utvikleren er det vanskelig å ikke lure på om Bethesda skyter seg selv i foten med den drastiske satsningen. Disse tankene skyggela hele turen frem til Hunt Valley i den amerikanske staten Maryland, der Zenimax Online Studios holder til.

Idet vi ankommer Zenimax-bygget blir vi møtt av utviklerteamet, klare til å fortelle mer om spillet. Stemningen er god - spillregissør og Zenimax-sjef Matt Firor er den første som finner veien til talerstolen, og sparker presentasjonen i gang.

The Elder Scrolls Online utspiller seg om lag 1000 år før begivenhetene i Skyrim, og vil derfor være plassert i den såkalte Second Era. Spillerne vil kunne velge mellom tre fraksjoner. Den første, ved navn The Ebonheart Pact, består av Nords, Dunmer og Argonians, og holder til i blant annet Skyrim og Morrowind i de nordlige og østlige områdene av Tamriel. De fleste vil gjenkjenne Skyrim fra fjorårets suksesspill, men flere vil få sitt første møte med provinsen Morrowind. Presentasjonen retter oppmerksomheten mot arkitekturen i byen Ebonheart, der bygningene spesielt minner om hus fra føydale Japan.

Den andre fraksjonen går under navnet The Daggerfall Covenant, og utgjøres av Bretons, Redguard og Orcs. The Daggerfall Covenant kontrollerer High Rock og Hammerfell i de nordvestlige områdene av kontinentet, og vil til tross for tidligere konflikter være mer demokratisk enn de øvrige fraksjonene.

Til slutt har vi The Aldmeri Dominion, hvis medlemmer teller rasene Altmer, Bosmer og Khajit. De holder til i de sydlige og sydvestlige delene av det store kontinentet. Hvis du foretrekker å spille som alver i nettrollespill er denne fraksjonen det beste alternativet. Her får man også mulighet til å besøke øyene Summerset Isles, som har vært borte fra The Elder Scrolls siden seriens første kapittel, Arena.

Historien i The Elder Scrolls Online har flere fokuspunkter. Først og fremst skal vi stifte bekjentskap med Molag Bal, The Daedric Prince of Domination and Enslavement of Mortals. Demonen fra den alternative dimensjonen Oblivion er på krigsstien, kjent for sin ustoppelige sult etter dødelige sjeler. Han skyr ingen midler for å lokke dem til Oblivion-dimensjonen, hvor de blir fanget til evig tid.

Denne gang har den lumske demonen planer om å trekke inn hele Tamriel til sin dimensjon, og spillerens oppgave er selvfølgelig å stoppe ham. Utover det vil spillet fokusere på konflikten mellom de tre nevnte fraksjonene, hvis store mål er å få kontroll over The Imperial City i Cyrodiil-provinsen.

Molag Bal vil få fatt i Tamriel ved å benytte seg av Dark Anchors. Det er en såkalt tilfeldig hendelse, som kan utspille seg over hele Tamriel mens du utforsker landskapet. Idet det kolossale ankeret rammer jorden spawner en flokk daedras, som du må rydde unna før ankeret slipper taket i Tamriel. På den måten stopper du Molag Bals plan til neste angrep forekommer.

Som alltid i denne typen spill får du et hav av forskjellige oppdrag å bryne deg på. Disse oppdragene blir gitt av forskjellige datastyrte figurer, men i tråd med nyere kapitler i enspillerserien kan du også starte et oppdrag hvis du tilfeldigvis finner en i området. De blir synlige på et kompass på høyre side av skjermen, i motsetning til eksempelvis Skyrims mini-kart.

Kompasset er ikke den eneste grafiske endringen siden tidligere Elder Scrolls-spill. Hele den grafiske stilen i spillet har fått en kraftig overhaling. Det er ikke stilisert etter World of Warcraft, men det er heller ikke den Elder Scrolls-grafikken vi er vant til fra Oblivion og Skyrim. Det ergret meg litt, og vil garantert irritere andre fans av serien. Det er mest sannsynlig et spørsmål om tekniske restriksjoner. Tusenvis av spillere skal tross alt løpe rundt i samme verden, og fra et MMO-perspektiv ser det ganske bra ut. Det skal selvfølgelig sies at det er lenge til spillet er ferdig, noe utvikleren understrekte ved flere anledninger.

På noen områder er likevel grafikken særs imponerende. For eksempel når Matt Firor tar oss med på en kveldstur til Skyrim, og nordlyset dekker den dypblå himmelen på samme måte som i spillet med samme navn. Eller når vi besøker de reptillignende Argonians hjemsted The Black Marsh, hvor de gjørmete sumpene preges av busker, trær og svamper i alle tenkelige farger mens Maya-inspirerte ruiner og templer utgjør store deler av landskapet.

Vi får et eksempel på oppdragene du kan starte på egen hånd mens vi utforsker Tamriel, da din figur skal møte en person i en by på den andre siden av et mer eller mindre øde område. Strekningen lider under angrep fra en zombie-varulv ved navn Faolchu, og du må snakke med beboerne i byen for å finne ut hvordan du stopper ham. På vei mot byen dukker det opp en markør i kompasset, som viser at det er en point-of-interest litt til venstre for spilleren. Om du går i den retningen møter du en kvinne, som trenger hjelp til å rydde en gammel slagmark for spøkelser. Det vil si at du reiser tilbake i tid for å påta deg en krigerrolle for å redde kona di. Her støter du også på et oppdrag der du kan velge å drepe varulven Faolchu før du har snakket med folk i byen, der varulven herjer i nåtid. Ifølge kreativ leder Paul Sage har målet vært å lage et oppdragssystem som oppfordrer til utforskning av de mange områdene, hvilket oppnås ved å starte mange oppdrag uten å snakke med en gitt datastyrt figur.

Sjefsdesigner Nick Konkle har fått oppgaven med å fortelle om kampsystemet. Det beskrives som MMO-kamp med et hint av Elder Scrolls. Kampsystemet er et av de viktigste elementene i et MMO, og hvis det ikke er optimalt blir det veldig vanskelig å holde på spillerne. Ifølge Nick har det derfor vært et av fokusområdene i utviklingen, hvor målet har vært å skape et spennende kampsystem som ikke innebærer å gjøre de samme angrepene på nytt og på på nytt. Det har også vært viktig at spillerne prøver å unngå døden, og derfor har de laget et Finesse-system. Finesse-måleren fylles opp i kamp, og jo færre feil man gjør desto mer Finesse oppnår man. Gjennomfører man en kamp uten feil vil man få maksimalt med XP og en kiste med loot - det er utvilsomt bedre enn å gjøre mange feil. Godt spill skal belønnes, også når man spiller i grupper.

Samarbeid kan for eksempel foregå ved at en spiller heller ut olje på bakken under fiendene, mens en trollmann setter fyr på oljen. Man får større mengder XP for samarbeid, og i stedet for å dele med laget får alle spillerne hele summen. Noen tenker kanskje at visse spillere vil delta passivt i kamper kun for å få XP, men for å få belønningen forsikrer utvikleren oss om at de må være aktive for telle som en del av gruppen.

Zenimax har inkludert både unnamanøvre og blokkering, og gjort dem begge til aktive handlinger. En kriger kan selvfølgelig bruke skjoldet sitt til blokkering, og en trollmann vil kunne mane frem et magisk skjold. Vi får ikke se hvordan unnamanøvrene vil utarte seg, men Nick Konkle understreker viktigheten av at kampsystemet ikke bare baserer seg på tall og statistikker. Men selv om kampene er mindre styrt av utregninger, så bygger systemet likevel på en slik model. Det er ytterst nødvendig for å opprettholde en fornuftig balanse ifølge utvikleren.

Når man utforsker forskjellige områder som en gruppe vil man møte grupper med fiender oftere enn bare å møte én stor og sterk fiende. Dette åpner for å skaffe flere Finesse-poeng, bedre loot og mer XP. Fire karer fra utviklergjengen viser et par kamper mot grupper av fiender i et hulesystem. Her får vi se healeren i aksjon, som i tillegg til å helbrede også kan gjøre skade. Effekten avhenger hvilket utstyr man bruker, så det er med andre ord åpent for litt større variasjon i hver klasse.

Jeg måtte spørre spillregissør Matt Firor om det ville bli mulig å spille som en kombinasjon av en kriger og en trollmann, og selv om han sier at det vil være mulig er det ikke nødvendigvis en fordel. Det høres med andre ord ikke ut som om vi kan forvente kombinasjoner slik vi så i The Elder Scrolls V: Skyrim hvor vi kunne ha magi i den ene hånden og et sverd i den andre. Selv om mulighetene vil være til stede ser det altså ut til at det vil være mer hensiktsmessig å fokusere på å optimalisere de eksisterende klassene.

Vi fikk også se to forskjellige Dungeons. Den første er del av en quest og er en klassisk mørk, våt og skjelletkledd grotte, formet som en Ayleid-ruin (som noen kanskje husker fra Oblivion). I det siste rommet venter en ork som har vært innesperret i mange år, og via veldig vrien gåteløsing skal vi løslate ham og få forklaringen på hvorfor soldatene har stått opp fra de døde.

Den andre dungeonen vi får se er fylt med elver av lava og Flame Atronachs. I motsetning til den første, som var litt klaustrofobisk, er det høyt under taket, romslig og godt opplyst. Det er også en såkalt public dungeon, noe det vil være mange av i The Elder Scrolls Online.

Mange MMO-er har gått over til å bruke såkalte Instanced Dungeons, men nå tar Zenimax denne glemte dungeon-typen tilbake frem i lyset. Det er en fin måte å møte andre spillere på, og i den forbindelse får vi også vite at man ikke trenger å etablere en gruppe mens man raser gjennom en dungeon som denne. Man kan også felle grupper med fiender, og likevel få maksimalt med XP uten å ha en etablert gruppe.

PvP-delen i The Elder Scroll Online er bygd opp i samspill med spillets historie, og sentrerer seg rundt tre fraksjoner. Det skal bys på 100 versus 100-kamper, og disse slagene vil utspille seg i provinsen Cyrodiil hvor målet er å få kontroll over The Imperial City og oppnå tittelen som Emperor. Kampene vil foregå i forskjellig omfang, eller skala, og man kan starte enkelt med å erobre et jordbruksområde for å sikre ressurser til hæren din. Deretter kan kampen utspille seg foran et vakttårn eller lignende, før man til slutt prøver seg på slott og store festninger. For å ta de store festningene må man plassere ut katapulter som ødelegger veggene før man kan storme inn og gå i nærkamp med fienden.

Lykkes det å erobre festningen, skal man deretter reparere de ødelagte murene for å kunne motstå kommende angrep fra de andre fraksjonene. Dette gir indikasjoner på en lang krig fremfor ett enkelt slag.

Det som virker mest interessant med PvP-en er nok hvordan de mange slagene kan utkjempes på forskjellige måter takket være de tre ulike fraksjonene. Utvikleren forteller blant annet om en test av PvP-delen hvor den ene fraksjonen var så godt organisert at samtlige medlemmer ble stående og se på mens de to andre fraksjonene angriper hverandre. Etter at de to hadde gjort mye skade på hverandre, kunne den tredje enkelt felle resten og utropes til seierherrer.

To fraksjoner kan også velge å samarbeide med å ta ut den tredje før de går i strupen på hverandre. Kampene kan selvfølgelig ende opp i en smørje hvor alle angriper hverandre, men Zenimax legger stor vekt på at taktikk og planlegging vil lønne seg - hver gang.

The Elder Scrolls Online er et ambisiøst forsøk på å overføre en av de største enspillerseriene til den store online-verdenen. Med Zenimax Online Studios ved roret er det ingen tvil om at arbeidet er i trygge hender. Det store spørsmålet er heller om det vil få fans av serien til å konvertere til denne sjangeren, eller om det ender opp med kun å appellere til den vanlige MMO-spilleren. Svaret får vi ganske sikkert i 2013.