Ukomfortabelt. Det er nøkkelordet jeg sitter igjen med etter å ha tilbrakt en time i et hotellrom sammen med Ubisoft Montreal. Det har ingenting med utviklerne å gjøre, som er en fantastisk og ambisiøs gjeng, men heller spillet deres. Det har seg slik at hva nå enn Far Cry 3 er, finnes det mer galskap i denne verdenen enn vi først hadde ventet.
Da spillet først ble vist frem lovte det å ta med oss tilbake til det originale spillets tropiske trakter. Gledelige nyheter for alle som synes Far Cry 2 sine åpne afrikanske sletter kunne bli litt i døveste laget. Allerede da var det klart at spillets hovedskurk, Vaas, hadde tatt seg en god dose gærningstabletter, men det er først nå jeg innser hvor sinnssyk denne øya egentlig er.
Jeg får se en ti minutters lang hands-off demo. Like lenge som et generelt GRTV intervju, i tillegg til at jeg får en god del mer tid til å prate med manusforfatter Jeffery Yohalem om hva utviklerne håper på å få til.
Vi befinner oss som sagt i et hotellrom, 24 timer før resten av verden skal få se hva det nyeste Far Cry 3 har å by på. I likhet med demonstrasjonene vi vanligvis ser under E3 er denne kjapt unnagjort, samtidig som den setter inntrykk etter at skjermen slokkes.
Jason har forandret seg siden vi så ham sist. Da var han en vettskremt tenåring som rotet seg opp i opplegget til en sinnssyk og voldelig gjeng - nå derimot, får vi se en tatovert Jason slåss sammen med en stamme mot Vaas og vennene hans. Med bue og kniv i hånd marsjerer han gjennom gærningens skjulested for så å peke den farlige enden av en pistol mot selveste Vaas. Men idet kulen forlater munningen forvandles Vaas til et bilde av deg selv...
Spill har tatt i bruk slike triks før, men det var noe ved den skumle, bassglade musikken, den fargerike paletten og de fantastiske figuranimasjonene (krydret med et stemmeskuespill uten like) som gjorde det til noe mer enn bare et tåpelig emosjonelt triks. Eventyret vi skal legge ut på handler om mer enn bare å klemme inn avtrekkeren.
Dette er viktig for utviklerteamet. Yohalem prater om hvordan spillere blir mindre og mindre sensitive til vold i spill, og at vi nå sitter og spiller gjennom de samme skytesekvensene og tar valg uten å tenke på, eller forstå, konsekvensene. Jeffrey hinter også til at flere deler av handlingen ikke blir så lett å forstå, med mindre man er gal selv. Samspillet mellom Vaas og Jason får meg til å trekke sammenligninger med det mellom Joker og Batman i Nolan-filmen The Dark Knight. Vaas er en skapning man rett og slett ikke forstår seg på, og jeg er redd for hva det sier om sinnet mitt hvis den dagen kommer når jeg faktisk fatter hva det er som driver gærningen fremover.
Men galskapen satt til side, dette er fortsatt Far Cry. Her får vi heftige skuddvekslinger blant nedslitte og falleferdige hus, for ikke å nevne den tropiske øya som kan utforskes etter eget ønske.
Og skulle det ikke være nok med bue, patroner eller kniv, så har Far Cry 3 enda flere drapsmetoder å by på. Det er for eksempel mulig å få en tiger til å angripe fienden ved å skyte opp låsen på buret den er fanget i, før den river seg løs og kaster seg over fiendene. Ikke bare det, men andre rovdyr vil få ferten av blod og storme området før du vet ordet av det.
Likevel kommer vi tilbake til den urovekkende og litt skumle følelsen. Blå skyer og klare grønnfarger har farget Far Cry-seriens tidligere spill, og vi hadde hatt store problemer om du ba oss gjengi handlingen fra de første to spillene i detalj. Nå er det de flotte utsiktene som blir nedprioritert til fordel for historien. Til og med tatoveringene på armene dine viser deg hva slags evner du har, og de utvider seg når du får nye, samtidig som det viser din plass blant de innfødte. Far Cry 3 virker veldig spennende, og skal vi tro utvikleren er det fortsatt mye mellom Vaas og Jason som vi ikke vet... hva nå enn det betyr får vi vite når spillet lanseres i september.