Forspill

Pro Evolution Soccer 2013

Tekst: Christofer Olsson - GR SE

Publisert 2012-06-05

Etter en kvalitetsmessig bølgedal i fjor, er Konamis fotballperle på vei tilbake med noen lovende forandringer...

Gamereactors første møte med Pro Evolution Soccer 2013 skjedde i form av en duell med den nederlandske journalisten Maarten Blonk. Kampen så på forhånd ut til å bli en tøff utfordring, da våre brasilianske helter i Flamengo stod ansikt til ansikt med Los Galacticos fra Real Madrid. Det ble likevel tidlig klart at begge lag var mer opptatt av å finslipe egne tekniske detaljer enn å bry seg om hverdagslige ting som å score mål og vinne kamper.

Anledningen var av den enkle sorten. Kort tid i forveien hadde det samlede pressekorpset fått servert en presentasjon av spillet, etterfulgt av en drøy times spørsmålsrunde som staket ut kursen for spillmedienes trofaste utvalgte. Fokuset hadde, som vanlig, vært på detaljene. Ballmottak, pasningsspill og såledragninger hørte til hovedsakene, noe som førte til en rytmisk rykking i høyrestikka til samtlige skribenter.

Innledningsvis var det mest forlokkende å teste hvordan ballmottakene nå fungerte. Etter lovnadene skulle disse nå være avhengige av spillernes individuelle ferdigheter, samtidig som personen bak kontrolleren også skulle ha en viss innflytelse. Det er mulig at de to aktuelle lagene i denne tidlige versjonen av spillet ikke var ideelle for å vise frem kontraster i teknikken, men det var så visst store forskjeller i hvordan Ronaldo og den typiske ballvinneren på midten håndterte en hard pasning i hoftehøyde.

Nettopp ballbehandling er sammen med tempoet, kanskje den viktigste egenskapen som skiller en verdensklassespiller fra en middelmådighet. Derfor er det gledelig at dette fungerer bra og kjennes intuitivt. En ekstra nytelse er det å straffe en altfor ivrig forsvarsspiller ved å løfte ballen over ham med et hurtig og presist tilslag.

Blant de mer subtile forbedringene til årets versjon merker man en forbedret kunstig intelligens hos de datastyrte spillerne. Til manges glede er dette i størst grad merkbart hos de tidligere så utskjelte målvaktene. Visst har sisteskansene en lang vei igjen før de med rette kan sies å ligne en Neuer eller Casillas i væremåte, men irritasjonsmomentene innenfor egen sekstenmeter virker å være klart færre i denne utgaven.

En gruppe som imidlertid ikke har fått en IQ-oppgradering er dommerne. Det er sannsynligvis mye balanseringsarbeid som gjenstår for å synkronisere dommernes tolkning av dynamiske spillsekvenser med våre menneskelige hensikter. At enkelte sklitaklinger bedømmes for hardt eller mildt er derfor ikke like irriterende som når pipeblåseren nekter å tømme lungene ved en regelrett mishandling av en liten stakkar, som akkurat får spilt ballen videre før han får brystkassen penetrert av et dusin skruknotter.

Som alltid ved annonseringen av nye fotballtitler var også Konami nøye med å greie ut om betraktelig forbedrede pasninger og skudd. Hadde disse gjennombruddene skjedd i samme omfang som utviklerne stadig hevder, ville vi vært nede på nanometerpresisjon allerede i forrige konsollgenerasjon. Med andre ord velger jeg å ta disse løftene med en klype salt, uten å totalt avfeie dem på forhånd.

Det er uansett noe tiltalende med hvordan pasninger og skudd fungerer i PES 2013. Den klassiske, halvt assisterte styringen er et klart løft fra fjorårets utgave, selv om dette i stor grad skyldes den mer tiltalende ballfysikken, samt et noe senket balltempo. Det å gi seg i kast med manuelle skudd er dog et kapittel for seg selv. I utgangspunktet er dette kapittelet fylt opp av en haug med kjempeblemmer, kombinert med et og annet lykketreff. Men som med alt annet, øvelse gjør mester.

Det endelige inntrykket av Pro Evolution Soccer 2013 er noe splittet. På den ene siden kan man ikke la være å forelske seg i et utviklerteam som graver seg ned i detaljer, subtiliteter og små finesser for å forbedre et virtuelt uttrykk av den idretten de elsker. Det vitner om tiltro til deres egne intensjoner om lidenskap og perfeksjonisme.

På den andre siden gir teamet bak serien ofte et inntrykk av å fokusere litt i overkant på smådetaljer, istedenfor å benytte kruttet der det virkelig trengs. Styringen og bevegelsene av spillerne på banen har lenge vært et av PES-seriens sterkeste kort, og har ikke det samme behovet for en oppfriskning som for eksempel de noe krokete spilleranimasjonene.

Mange finjusteringer i forhold til forgjengeren. Det virker imidlertid som om spillet savner det store spranget i riktig retning, noe som kan tyde på at Konami må spille andrefiolin i år igjen.