Da Sonys pressefremvisningen av Naughty Dogs nyeste spill på E3 var over, sa en annen utvikler - som skal få forbli anonym - at han trodde dette skulle bli et helt nytt spill, men at det istedet så mer ut som enda et Uncharted-spill. Greit nok, presentasjonen var stappfull av action og typiske Uncharted-aktige elementer, men The Last of Us har mer å by på. Det var faktisk et av de få spillene under årets E3-messe som ga oss hakeslepp.

Da vi først hørte hvisking om The Last of Us på Spike TV Video Game Awards kunne det se ut som om Naughty Dog hadde bestemt seg for å lage et erketypisk og uoriginalt zombiespill, men det skulle vise seg at The Last of Us ikke går under en spesifikk kategori, og zombiene står heller ikke i fokus. Istedet virker det som Naughty Dog har satt fokus på at spilleren skal bli skikkelig kjent med hovedpersonene Joel og Ellie i løpet av deres reise gjennom den overgrodde byen.

Hvis Uncharted var Naughty Dogs spillversjon av eventyrfilm-sjangeren, er The Last of Us et spill med mye større ambisjoner. Handlingen fokuserer mye på rolige sekvenser der Joel forteller Ellie om verden før det katastrofale virusutbruddet utslettet nesten hele menneskeheten, en verden noen ønsker å gjenoppbygge mens andre har gitt opp håpet.

Det er disse samvittighetsløse menneskene som sto i fokus i løpet av E3-presentasjonen. Joel og Ellie er på vei inn til Hunter City, hvor en gjeng lurer godtroende mennesker inn i en felle, for så å ta liv av dem og stjele alt de har i håp om å overleve nok en dag.

Presentasjonen på pressekonferansen var både kort, voldelig og actionfylt. Den viste kun én vei gjennom brettet, men bak lukkede dører viste utvikleren Bruce Strahley oss en helt annen fremgangsmåte. Han snek seg sakte gjennom brettet, og fremgangsmåten åpnet opp for helt nye scener en aldri hadde når en mer skyteglad person sitter bak spakene. Dette gir et eksempel på hvor intenst The Last of Us kan være.

The Last of Us ser ut til å bli det mest spennende survival-horror-spillet siden legenden Resident Evil 4, noe som sikkert har mye å gjøre med det faktum at spillet ikke prøver for harde livet å skremme deg hvert eneste sekund. Det ligger også noe i den brutale volden som vises på skjermen. Her er det snakk om et såpass brutalt nivå at det faktisk blir vanskelig å ikke få dårlig samvittighet når du peprer trynet til en av gjengmedlemmene fullt av bly.

Dette gjør at du som spiller må ta et valg. Skal du løpe inn i kampen med pistolen framfor deg, eller skal du unngå konfrontasjon ved å snike deg forbi. Velger du å snike vil du også spare på ammunisjon (som er essensielt for å overleve i Hunter City), men samtidig kan du ende opp med en hel del mer hvis du slakter alle skurkene. Det hele virker godt nok balansert for at det skal gjøre valgene vanskelige. I de fleste spill som tillater både sniking og mer actionfylte fremgangsmåter er det ofte mer lønnsomt å ta i bruk begge taktikker, men her er målet å gjøre alt man kan for å overleve uten at det skal gå utover blodtrykket ditt.

Joel peker enden av haglen sin mot en av skurkene som roper skrekkslagent, før vi hører lyden av haglen som går av. I en annen situasjon banker Joel opp et gjengmedlem med et jernrør helt til han ikke er til å kjenne igjen, og scenen varer akkurat så lenge at det rekker å bli ubehagelig å se på - som om spillet vil at du virkelig skal få med deg sekundet motstanderen trekker sitt siste pust.

All denne volden står i kontrast med Ellie, som har vokst opp innenfor karantenesonen og har aldri sett verden før katastrofen inntraff. I hennes verden kan enhver form for kriminelle handlinger straffes med døden, men det er fortsatt en viss uskyldighet ved henne som ser ut til å hjelpe Joel med å holde fast til den personen han en gang var.

Historien handler like mye om Joel og Ellies eventyr som verdenen de reiser gjennom. Tidlig i demoen peker Ellie til en kinoreklame for filmen Dawn of the Wolf og spør hvordan varulven drepte den kvinnelige skuespilleren. Joel, tydelig ubegeistret for filmen, forklarer at det bare var en dum film for tenåringer. I en annen scene støter de på to brente lik i et badekar, som mest sannsynligvis valgte å ta liv av seg selv for å slippe unna viruset.

Gjengmedlemmene er ikke de eneste overlevende Joel og Ellie møter på sin reise. De vil også støte på mennesker som fortsatt holder fast på livet slik det var før og aktivt prøver å bygge opp samfunnet igjen. Gjengene beskrives som simple mennesker drevet av overlevelse, og er villige til å ofre absolutt alt for å holde seg selv i live. Selv om de presenteres som en organisert gjeng ser det ikke ut til at Joel og Ellie jakter på en sjefsskurk eller noe lignende.

The Last of Us virker ikke som et tradisjonelt spill, og jeg kunne pratet i timesvis om atmosfæren, historien og de fantastisk flotte animasjonene uten å i det hele tatt nevne spillmekanikkene. Men det ligger et spill under sløret, og det er veldig avansert på en helt unik måte.

Vi fikk se simple gåter hvor Joel og Ellie måtte jobbe sammen, et hint om et byggeverktøy som Joel kan bruke til å for eksempel lage en molotov cocktail der ingrediensene også kunne brukes til andre ting, som å fylle opp helsen hans. Vi fikk også se hvordan Joel kunne eliminere fiender ved hjelp av både sine egne hender og omgivelsene i seg selv.

Det å skulle skape et spill så kraftig basert på det faktum at du har en datastyrt medhjelper med deg til enhver tid er veldig ambisiøst. I denne (relativt korte) demoen så det ut som systemet fungerte strålende. Ellie vil ta sine helt egne, dynamiske valg for å best være til nytte. Husker du sekvensen i demoen der hun hopper opp og stikker en fiende med kniv i ryggen? Hadde Ellie stått for langt vekk ville hun tatt i bruk en annen taktikk.

Etter å ha sett hvordan gameplayet forandres om man velger å unngå konfrontasjoner er det veldig vanskelig for meg å skulle kalle The Last of Us en Uncharted-kopi. Naughty Dog har noe ordentlig spennende på gang her, og hvis handlingen går dypere enn sekvenser hvor Joel forteller Ellie om en verden som en gang var kan dette ende opp med å bli ett av de sjeldne spillene som faktisk lærer oss noe om oss selv.

Vi har ingen lanseringsdato å dele for The Last of Us, og Naughty Dog har sagt at spillet kanskje ikke vil være ferdig før 2013. Vi smører oss med tålmodighet mens vi venter på nok et spennende Playstation 3-eksklusivt spill.