Da utvikler 343 for andre gang skulle vise frem deres visjon for Halo-serien, gjorde de det med to spillbare flerspillerdemoer. Disse to demoene, i tillegg til presentasjonen under Microsofts pressekonferanse på E3 kan tyde på at utviklerens første forsøk på Halo-serien har mer enn nok av Bungies ekspertise, i tillegg til en velkjent men forbedret visuell stil. Esset i ermet kommer i form av nye gameplay-elementer.

Det ønskes ikke at Halo 4 skal se ut som en helt ny start for serien, men heller en fortsettelse. Det er overraskende hvor lite utvikleren ønsker å bevege seg fra seriens allerede etablerte elementer.

Etter en overfladisk demonstrasjon på Microsoft Spring Showcase, slo 343 på stortrommen under E3. Microsofts pressekonferanse ble innledet av verdens første kikk på kampanjen i Halo 4. Plakater på størrelse med bygninger prydet messegulvets korridorer, og Halo 4 fylte en tredjedel av Microsofts stand med både Warthogs og konsepttegninger. Her får vi en real dose klassisk Halo, krydret med ferske nyheter.

Dagen etter 343 sin presentasjon befant jeg meg nemlig i en tettpakket nattklubb i sentrum av Los Angeles. Der skulle jeg og en rekke andre journalister farte mellom forskjellige Halo 4 flerspillerstasjoner.

Vi slåss, vi dør og vi vinner. Så stiller vi oss i kø for å prøve en gang til. Vi får prøve flerspillermoduser for opp til åtte spillere, samt den helt nye modusen Spartan Ops for fire. Stasjonene for opp til åtte spillere bytter mellom klassiske Team Deathmatch og Regicide, mens Spartan Ops er et kort, men actionfylt oppdrag hvor det skal slaktes både Covenant og den nye Promethean fienden.

Jeg kaster meg over Spartan Ops, spillets største nyhet - oppdrag som skal lanseres i episodeformat, med fullverdige filmsekvenser som vil komme en gang i uken etter at Halo 4 er lansert.

Når det kommer til fremtidig DLC, er det Spartan Ops som vil stå i fokus. Til slutt vil disse episodene danne en komplett samarbeidskampanje i tråd med - og samtidig helt adskilt fra enspillerdelen. Spartan Ops fungerer som en fortsettelse av historien i enspillerdelen, og foregår hele seks måneder etter hendelsene Master Chief er involvert i.

Den femten minutter lange matchen hopper mellom angrep og forsvaring av en base hvor vi kjemper oss gjennom Covenants' mange Grunts, Jackals og Elites. Vi blir tvunget til å ta i bruk nye taktikker da vi møter på nye typer fiender mens vi prøver oss fram med nye våpen og evner. Mot slutten av oppdraget får vi litt Firefight-aktig gameplay som fungerer som et klimaks. Morsomt.

Det viser seg at noe - eller noen har forstyrret en Covenant-utgraving. Enten har ikke alle flåtene fått beskjed om våpenhvilen i slutten av Halo 3, eller så har Covenant-styrkene i likhet med Master Chief rotet seg bort langt utenfor den kartlagte delen av verdensrommet. Uansett er det kampen om kraftig teknologi som igjen står i fokus.

Men denne gangen er skaperne av den ovenfornevnte teknologien også aktive på slagmarken, og Prometheans erstatter Flood som fiendetype nummer tre i Halo 4. Det første møtet med Prometheans minner om det tilsvarende møtet med Flood: Hyppig våpenbruk for å finne fiendens potensielle svakheter, samtidig som vi hopper unna i det vi prøver å lære oss deres angrepsmønstre.

Prometheans viser seg å være avanserte skapninger på både to og fire ben, og det virker ikke som de er de samme Forerunner Sentinels vi møtte i den første trilogien. På samme tid er de også mer skremmende, og det er like uhyggelig første gangen du møter på en Promethean som det var da du først støtte på The Flood.

Knights er den første av tre forskjellige typer vi møter på. Den kan teleportere seg raskt frem og tilbake, men heldigvis etterlater den seg glødende linjer hvor enn den går, noe som gjør det litt lettere å håndtere. Den har en enorm kropp og overdimensjonerte skuldre, men et par saftige treff med Scattershot (Promethians' shotgun-variant) på nært hold får jobben gjort. I likhet med Coventants' Brute gjelder det å være lett på fot hvis man ikke ønsker å bli kastet veggimellom.

Den får støtte av flere drone-lignende Watchers, små og kjappe flyvere i menneskelig størrelse. Crawlerne er derimot verst. På størrelse med en hund, holder de seg tett til bakken og angriper i flokk.

Blandingen av banens Forerunner-strukturer og naturlige åser gjør at Crawlerne har en tendens angripe når du minst venter det. De er for raske å treffe med lysriflene, tåler for lite til at det lønner seg å kaste bort Scattershot-ammo og angriper i alt for store grupper til at det er lurt å gå i nærkamp med dem. Dermed passer de glimrende inn i Halos allerede store bibliotek av fiender, som en farligere utgave av Flood Parasite-svermene.

Men like fryktinngytende som Flood er de dog ikke. Der er ikke det at de ikke er utfordrende, men vi har snart spilt Halo i 11 år, så det tar ikke lange tiden før vi lærer hvordan man dreper dem kjappest.

Tilpasning av utstyr har også blitt utvidet fra å kun la deg bære to våpen og en Armor Ability. På skjermen før kampen ser vi blant annet ord som Tactical Packages og Support Upgrades. På slagmarken blandes Promethean og UNSC-teknologi i en herlig cocktail. Assault og Battle Rifles, lysrifler og Scattershots. Vi får også nye Armor Abilities som Thrusters, som fungerer som en horisontal versjon av jetpacken. Med denne kan spillere både løpe raskere og hoppe lengre.

Spillere som ikke er spesielt glad i snikskyttere som gjemmer seg bort, kan glede seg over det såkalte Promethean Vision, som lar deg se fiender gjennom vegger. Hard Light Shields, som Knights bruker i Spartan Ops, flytter kameraet til tredjeperson og lar deg tåle en hel masse skade. Samtidig beveger du deg tregere, og det skal kun en velplassert granat til for å felle deg.

Team Deathmatch er akkurat slik en hadde sett for seg. Du vet hva du får her, men med spilles mange nye våpen og evner kan man bruke litt tid på å lære seg alle de nye strategiene de bringer med seg. Når det kun er ett minutt igjen begynner den nye temalåten å spille, og gjør den siste innspurten ekstra spennende.

I Regicide-modusen blir spilleren med høyest poengsum bli utpekt som mål for alle andre, og det viser seg å være ganske morsomt. Jeg kombinerer Vision-evnen med snikskytterriflen, og jobber meg snart fra siste til tredjeplass. De såkalte Thrusters ser ikke ut til å fungere veldig bra som fluktredskap, men de kan være brukbare hvis du for eksempel er i fritt fall.

XP-skjermen vises på slutten av hver runde, og her utdeles det poeng ut ifra innsatsen. Det er også mulig å endre på rustningen her, i tillegg til at du kan ta i bruk din opptjente XP for oppgradering av utstyr.

343 forteller at de allerede har planlagt begynnelsen, midten og slutten av Spartan Ops-oppdragene, og det skal være snakk om nok innhold til å fylle hele to typiske Halo-enspillerdeler. Det er mye, men det er som sagt bare én liten del av Halo 4. Spillets andre fremvisning viste seg å være mye mer lovende enn den første. Hvis 343 har bestemt seg for å bevise at de kan utvide seriens mytologi uten å forandre mye på spillets kjerne, så har de også klart det.