Norsk
Gamereactor
forspill
The Elder Scrolls Online

The Elder Scrolls Online

Zenimax Online Studios inviterte oss som eneste publikasjon fra Norden til Statene for å ta en titt på Elder Scrolls Online. Jostein tok utfordringen på strak arm...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Etter nesten et halvt døgn på reisefot lander jeg endelig på amerikansk jord for første gang. Jeg er på vei til Zenimax Studios, de som skal gjøre Bethesdas hjertebarn The Elder Scrolls til en online verden. Det har vært mye rykter og få harde fakta å finne om Elder Scrolls Online, så det er med spenning jeg ser fram til å ta en titt. Men selv om det er mitt hovedmål med turen må jeg også innrømme at det å oppleve De forente stater lokket meg. Amerika lot ikke vente på seg.

I løpet av min første time i USA ser jeg både Pentagon, minnesmerket til Lincoln og Washington-monumentet, riktignok gjennom et bilvindu. Etter studiobesøket fikk jeg sett de på nært hold, men i første omgang kjører vi strakeste veien til Baltimore, byen hvor Zenimax holder til. Vi blir mottatt med den mest amerikanske middagen jeg kan forestille meg, hvor kelnerne gikk rundt blant gjestene og tilbød et eldorado av ulike kjøttretter: Lam, biff, svin, kylling rullet inn i bacon og mye, mye mer. Min første forventning med turen viste seg altså raskt å være velbegrunnet, og neste dag ventet rosinen i pølsa.

The Elder Scrolls Online
The Elder Scrolls er bruddstykker av skapelsen, med kraften til å forutsi framtiden.

Neste morgen samlet vi oss i bilene som tok oss til Zenimax. Før vi hev oss i kast med selve spillet fikk vi en rundtur hos studioet. Atmosfæren var svært rolig, noe jeg ikke nødvendigvis hadde forventet. Det var litt småprating her og der blant de ansatte, men for det meste var det stillheten som rådet. Jeg vet ikke riktig hva jeg hadde forventet, det er en arbeidsplass tross alt, men jeg hadde kanskje drømt om at spillstudioer stadig vekk brøt ut i slag med pappsverd og lekevåpen. Kanskje de hadde våpenhvile for pressens del. Apropos lekevåpen, de hadde flere steder rundt omkring studioet utstilt våpen fra Elder Scrolls-universet, inkludert den hellige gral selv: En Elder Scroll. Det var en kopi er jeg redd, for jeg ble ikke blind av å lese den.

Dette er en annonse:

Med det avsluttet vi vår rundtur av studioet, og satte oss endelig ned for å se på godsakene. Med løftet om straks å få utforske spillet på egen hånd, fortalte spilldirektør Matt Firor om deres designfilosofi: Å lage et spill som appellerer til to grupper, nemlig Elder Scrolls-fans og MMO-spillere. Og det var med denne tanken friskt i minne jeg tok for meg Elder Scrolls Online.

The Elder Scrolls Online
Karakterskaperen er svært detaljert, med tonnevis av valgmuligheter for både kroppsfasong og ansiktstrekk.

Det hele begynner svært lovende med en meget detaljert figurdesigner, helt klart på høyde med nyere Elder Scrolls-spill. Muligheten til å forandre på alle ansiktstrekk har blitt vanlig i nyere MMO-er, men Elder Scrolls Online gir deg like mange valgmuligheter når det kommer til kroppsfasong. Her er det rett og slett ingenting å utsette på.

Etter å ha lekt meg litt i figurdesigneren hoppet jeg inn i selve spillet. Vi fikk boltre oss fritt i startområdet til Daggerfall Covenant, en av de tre grupperingene i spillet. Min figurs historie begynner med å dukke opp på den tropiske øya Stros M'kai med liten anelse om hvordan jeg kom dit. Alt jeg vet er at en daedre har gjort min sjel til slave i Oblivion, og selv om kroppen min klarte å unnslippe er jeg ikke fri før min sjel igjen tilhører meg. Det hele virker håpløst, alt jeg eier er klærne på kroppen min og sverdet i beltet. Uten andre ledetråder leter jeg etter arbeid på Stros M'kai, og slik får jeg mitt første oppdrag.

Dette er en annonse:
The Elder Scrolls Online
Stros M'kai er en øy et stykke utenfor Daggerfall, hvor pirater og andre lovløse krangler seg i mellom.

Zenimax har valgt å satse på et mer eller mindre tradisjonelt oppdragssystem, men jeg synes de langt på vei har klart å gjøre dem mer interessante enn det stereotypiske «drep ti rotter». Bare det at samtlige NPCer er utstyrt med stemmebånd gjør det hele mer levende. Spillet gir deg en kontekst på hva du gjør, og trekker deg inn i opplevelsen. Et sideoppdrag jeg snublet over handlet om en ork som selv ønsket å bli smed, men familien ville at han skulle bli kriger. Jeg hjalp han å drepe et monster som truet landsbyen, og overbeviste ham om at han ikke var krigermateriale (selv om jeg hadde muligheten til å anbefale det motsatte). Det som ellers hadde vært et «drep X» oppdrag fikk i stedet sjarm, og ble gjort minneverdig.

Spillverdenen føles som verdenen i et Elder Scrolls-spill, og tilhengere av serien vil se at den er stappfull av ikoniske og velkjente steder, fiender og ting. Selv på de få timene jeg hadde til rådighet møtte jeg både på dwemeroppfinnelser og mudcrabs, for å nevne noe. Så på akkurat dette området føler jeg Zenimax langt på vei klarer å stå ved sin designfilosofi. Jeg skulle ønske jeg kunne si det samme om spillbarheten.

The Elder Scrolls Online
Rent utseendemessig ser The Elder Scrolls Online svært godt ut, selv om det neppe sprenger noen barrierer heller.

Min største bekymring angår kampsystemet. Det er helt tydelig at Zenimax har forsøk å gjøre det mer aktivt, og har gått for et musdrevet system ikke ulikt det du finner i TERA Online. Problemet er at det ikke føles tilfredsstillende å sloss. Der TERA hadde masse kraft bak hvert angrep, føles Elder Scrolls Online bare dødt og flytende. Man kan angripe enten med hyppige, svakere angrep eller tregere men kraftigere slag. Sistnevnte gjør man ved å holde inne venstre musetast i et lite sekund, noe som trekker ned hastigheten og intensiteten på slossingen.

Joda, kampsystemet har sine positive sider også. Fiendenes kunstige intelligens er det mest imponerende jeg har sett i noe MMORPG. Fiendene vil analysere om du angriper på avstand eller helt tett på og endre sin taktikk etter hvordan du spiller. Møter de en gruppe vil de avgjøre hvem som er den største trusselen, noe som kan være den som gjør mest skade eller den som helbreder mest, alt etter som. De er også klar over andre monstre i nærheten, og vil samarbeide med dem på en langt dypere måte enn jeg har sett tidligere. For eksempel vil en duo bestående av en soldat og en trollmann samarbeide ved at soldaten legger ned et oljefelt som trollmannen setter fyr på.

The Elder Scrolls Online
Fiender i The Elder Scrolls Online benytter seg av det Zenimax kaller flokkintelligens, hvor de analyserer både venner og fiender i kamp og bruker dette til sin fordel.

Tross dette føles likevel ikke slossingen i Elder Scrolls Online tilfredsstillende. Hvis selve slossingen mangler substans hjelper det ikke med en imponerende kunstig intelligens. Med det sagt så er det en viktig ting å ta ad notam. I versjonen vi spilte var det kun tredjepersonsperspektiv tilgjengelig. Zenimax lovet at spillet vil slippes med en skikkelig førstepersonsmodus og viste oss en kort videosnutt for å vise hvordan det kommer til å se ut. Det så lovende ut, og føltes langt mer som slossing i et Elder Scrolls-spill enn det jeg hadde opplevd selv. Med det sagt, jeg forholder meg skeptisk til de faktisk kan levere.

I tillegg er det mye som er typisk Elder Scrolls-serien jeg savner i The Elder Scrolls Online. Stjeling er ikke mulig, noe som er forståelig nok med tanke på at man nå må forholde seg til en global økonomi. Forståelig, men savnet likevel. Man kan heller ikke dykke, bare svømme langs overflaten, noe som trekker fra friheten til å utforske absolutt alt. Jeg savner også at så og si hver eneste NPC har en historie og et liv for seg selv. Selv om alle kunne snakkes med hadde bare et mindretall noe interessant å fortelle, noe som tildels reduserer dem til pappfigurer ment til å fylle verdenen snarere enn faktiske personligheter. Når spillet slippes glimrer også Thieves Guild og The Dark Brotherhood med sine fravær, selv med løftet om at dette kommer etter spillslipp.

The Elder Scrolls Online
I en dungeon møter du en edderkoppdaedra. Ikke for araknofober altså.

Med det sagt, så var det også mye ikonisk ved serien som er med også i Elder Scrolls Online. Du kan snike, og på samme måte som i resten av serien kan du tilpasse karakteren din til å spille på dette i kamp - selv i PvP! Du kan også bryte opp låser, om enn mer begrenset enn i resten av serien. Progresjonssytemet er også inspirert av Elder Scrolls-spillene, for med svært få unntak låser du deg aldri til et oppsett. Faktisk kan du låse opp samtlige mulige kombinasjoner i spillet, slik at du kan bytte fra å være en kriger, en snikskytter, en magiker, eller en kombinasjon av alle. Denne friheten er selvsagt i alle Elder Scrolls-spill, og den finner du også her.

Vi fikk bare muligheten til å spille startområdet, men vi fikk litt informasjon om hva vi kan vente oss av høyere nivåer. Fokuset på historie fortsetter hele veien fra du starter til maksnivået (som er 50), men selv det er bare begynnelsen. Etter at du er ferdig med din egen historie kan du også spille igjennom historie til de to andre grupperingene med den samme karakteren. Du kan bli medlem av både Fighter's Guild og Mage's Guild og følge sidefortellinger. Når det gjelder gruppeinnhold må du ta til takke med dungeons beregnet på små grupper. Det vil ikke være noen raid for større laug å gi seg i kast med.

I stedet kan du gi deg i kast med en stor skala PvP over hele Cyrodiil, hvor de tre grupperingene kjemper om fort og andre strategiske punkter. PvP-modusen likner i alle fall overfladisk svært på WvW i Guild Wars 2, men før vi får flere detaljer er det vanskelig å si hvordan denne PvP-modusen faktisk vil utarte seg. En ting er sikkert, nemlig at både store kamper med flere hundre spillere og mindre trefninger vil finne sted. Liker du ikke stor skala PvP må jeg nok skuffe deg, for Elder Scrolls Online ikke vil tilby arena-PvP.

The Elder Scrolls Online
Spillet er ennå uferdig, og mye kan enda skje før spillslipp. Samtidig er utfordringene store. Jeg venter i spenning.

Jeg setter meg så ned for å samle tankene om Elder Scrolls Online. Med min første svært så amerikanske peanut butter and jelly sandwich i hånden trekker jeg den konklusjonen at jeg egentlig ikke kan trekke en konklusjon. Spillet i sin nåværende tilstand klarer bare delvis å leve opp til designfilosofien, med det resultat at den hverken appellerer til Elder Scrolls-fans eller MMO-spillere. Jeg føler de ofrer for mye av det som gjør Elder Scrolls-spillene så involverende for å legge til rette for online funksjonalitet, samtidig som de ikke klarer å nå opp til kvaliteten til andre MMORPGer på markedet. Med det sagt, så er det mye som ennå kan rettes på før spillet slippes. Inkluderingen av førstepersonsperspektivet kan kanskje være det som mangler, og det er ennå rom for mye generell polering. Zenimax Studios har mange problemer å rette opp i, men jeg ville ikke avskrevet dem riktig ennå.

Relaterte tekster

The Elder Scrolls OnlineScore

The Elder Scrolls Online

ANMELDELSE. Skrevet av Robin Høyland

Elder Scrolls-serien inntar nettrollespillsjangeren, og vi har sendt Robin på et storslått eventyr på leting etter den sangnomsuste karakteren...



Loading next content