Saints Row IV

I Saints Row og Saints Row 2 var man en useriøs gangster, i Saints Row: The Third var man en useriøs kjendisgangster og i Saints Row IV er man en useriøs gangsterpresident som slåss mot romvesener. Slapp av, det var ingen spoiler, utviklerne avslørte dette for lenge siden. Uansett er serien like mye i rute, eller like avsporet som før. Det avhenger av ståstedet ditt.

Fem minutter inn i spillet smiler jeg bredt. Jeg er gangster og superspion på én gang, og jeg skal redde verden fra en eller annen galning. Hvorfor denne oppgaven falt på akkurat meg og gangstervennene mine tror jeg blir forklart på begynnelsen. Det spiller uansett ingen rolle. Jeg finner ham og kaster ham i bakken. Spillet ber meg hamre løs på angitte knapper i tur og orden. Quick time baby, and lots of it. Majestetiske trommer buldrer løs på en melodi som minner mistenkelig om kjenningsmelodien til Battlefield-serien. Det er billig, men det funker. Skamløs parodiering av moderne stortitler, Call of Duty, Battlefield, ja til og med Mass Effect får gjennomgå. Litt senere må jeg trykke frenetisk på en knapp for å plukke opp avisen på bakken rett foran meg. Det er vanskelig å ikke like det.

Uansett, innsatsen som ikke-så-hemmelig agent sikrer meg jobben som president av De forente stater. Det hvite hus fylles av våpen, lilla veggtepper og strippestenger. Jeg skal holde tale for det amerikanske folk når romvesenene angriper. Jeg forsøker å holde dem unna med luftvernkanonene jeg har fått installert i presidenthagen, men det er ikke nok til å stoppe invasjonen. Du trodde kanskje Saints Row: The Third var overdrevet? Bare barnemat sammenlignet med dette. Likevel holder godt stemmeskuespill og humor fast ved interessen min.

Etter en plottwist jeg ikke skal avsløre her, slippes jeg løs i storbyen Steelport. Ja, den samme byen som forrige gang. Faktisk den nøyaktig samme byen som i forgjengeren. Den er invadert av romvesener, men utover dette har ikke utviklerne endret noe som helst så vidt jeg kan se. En lat tilnærming til en oppfølger. Det er ikke noe særlig penere enn forrige gang heller, men PC-versjonen kjører bedre enn forgjengeren. De har også lagt ned mer arbeid i lyseffekter og refleksjoner, men i det store og det hele ligner det veldig på Saints Row: The Third. Det er ikke et nestegenerasjonsspill i hvert fall, det er helt sikkert.

Samtidig er det gøy å spille, og det er tross alt det viktigste. Da de annonserte spillet avslørte utviklerne at du ville ha superkrefter denne gangen, og det tar ikke lang tid før din alter gangster når nye høyder. Bokstavelig talt. Du kan hoppe flere titalls meter opp i luften, løpe fortere enn bilene, og fly fra hustak til hustak. Også her låner spillet heftig fra titler som Infamous og Prototype, men det funker bra og det passer veldig godt inn i Saints Row-universet. Byen er den samme som før, men du kan i det minste oppleve den på en helt ny måte. Spillets særegenhet er dessuten bevart, både når det gjelder musikken, menyene, sideoppdragene og den generelt useriøse tonen. Det er et fullverdig sandkassespill med sin egen skamløse identitet, som du enten liker eller misliker. Problemet er bare at de som kjøpte forgjengeren har besøkt de samme områdene i Steelport tidligere.

Til syvende og sist har Saints Row IV kun to sider som taler for seg. Til gjengjeld er det to gode sider. Hvis det forsetter i samme stil som de første par timene kan vi forvente en velregissert, morsom og ikke minst spydig historie, og et spill som er morsomt å spille. Hvis det er dette du ser etter i et spill vil ikke Volitions neste skuffe deg. Hvis du derimot ser etter et spill med nyvinninger du ikke har vært borti før, eller setter pris på utforskningen et nytt sandkassespill vanligvis leverer, er dette neppe noe for deg. På dette området får du tilsynelatende ikke noe mer enn hva man kunne forventet av en DLC-pakke til det forrige spillet.

Det skal dog sies at jeg kun har prøvd de første par timene av spillet, og det er ikke utenkelig at utviklerne har et ess i ermet. Kanskje skal vi også skal få utforske helt nye områder ved siden av Steelport? Historien, som for øvrig er tydelig inspirert av en ikonisk film jeg ikke skal røpe her, legger litt opp til det, men det er umulig å si sikkert. Det ville i så fall løftet spillet betraktelig, ettersom kjernen fungerer godt på sin egen grenseløse måte. Særlig ettersom fokuset på sex tilsynelatende har blitt tonet litt ned (bare litt) til fordel for satire.

Svaret får vi uansett når Saints Row IV slippes til PC, Xbox 360 og Playstation 3 den 23. august. Innen den tid leser du naturligvis anmeldelsen med den endelige dommen her på Gamereactor.

Forspillet er basert på PC-versjonen, spilt på maksimum med følgende testsystem: Intel i5-760 quad-core @3 GHz, 8 GB RAM, AMD HD 7970 3GB 1/6 Ghz.