Dragon Age: Inquisition

Stedet er London, muligens i Covent Garden-området. Dette er femte gangen jeg er i byen, men jeg aner fortsatt ikke hvor noe er. Har fortsatt til gode å finne Buckingham Palace. Jeg slentrer ned i lobbyen til hotellet der jeg skal møte kontaktpersonen fra EA, og mitt kameratroll for dagen, som jeg har blitt fortalt heter Lasse og er dansk. Jeg ser ingen som ser ut som de heter Lasse og er danske, eller noen som ser ut som de er fra EA, så jeg rusler bort til en gjeng med folk som ser ut som utsendinger fra andre spillblader og nettsider.

Jeg slår av en prat. Det viser seg at de ikke er journalister og reportere, men folka fra Bioware som skal presentere Inquisition for oss senere. Jeg nikker og smiler og later som jeg skjønner alt de snakker om. Så kommer det flere ned i lobbyen, blant annet EA-mannen. Han hilser og introduserer alle sammen. Han peker ut en fyr som heter Lasse. Jeg spør om det er han som er Lasse, han grynter et «ja», og jeg sier at det er jeg som er Suzanne. Han smiler litt uforstående og vi håndhilser. Fem minutter senere kommer det ned en fyr og spør om det er jeg som er Suzanne? Jeg nikker bekreftende og han avslører at det er han som er kamera-Lasse. *Dramatisk musikk* Jeg har, uten å vite det, vært hyggelig mot utsendingen fra Pressfire! Jeg veier opp for det ved å skule litt stygt på bakhodet hans i det vi trasker nedover mot stedet arrangementet skal foregå.

Etter å ha forsynt meg ganske grådig av både matfatet og drikketrauet, og minglet litt forsiktig, er det tid for demonstrasjon. Alle løper hva tøy og remmer kan holde, og knuffer hverandre ut av veien for å sikre seg den beste plassen. Det er like før det bryter ut i håndgemeng. Jeg smyger meg ned ved siden av kamera-Lasse og Alexander fra Pixel TV, og lener meg godt tilbake. Alle de andre drar frem laptoper, mobiler og nettbrett, mens jeg sitter helt stille og fester blikket på skjermen med stoisk ro, og satser på at hukommelsen fanger opp det viktigste.

Det vi får se er en in-game demo litt uti spillet. Nede i dalen er det en innsjø eller en fjord der noen skip kommer seilende. I det fjerne kan vi se snødekte fjell. Området er stort, og vi får vite at alt det vi kan se kan vi utforske. Det vokser blomster og urter her som vi kan plukke, det er fugler i lufta og småvilt på bakken. Jeg skriver i notatboka at jeg må ta meg fri fra jobb noen uker neste høst. Vi kommer til en liten landsby som blir angrepet av Red Templars. Festningen vår litt oppi fjellet er dessuten også under angrep.

Borti svingen ser vi en bataljon med soldater som vi løper bort til. På veien kaster vi brannbomber på skipene som står parkert ved stranda, og ler høyt. Varric, som er en del av entouragen vår på dette tidspunktet, spør om vi ikke kan redde landsbyen siden den er full av sivile og sånn, mens festningen vår er full av soldater som fint kan forsvare seg selv. Vi sier «lulz nei», og beordrer soldatene til å etterlate alle de sårede og komme seg opp til festningen fortere enn svint. Vi er lure og kommer oss inn i festningen via noen huler og katakomber, og redder dagen. Når vi kommer ned til landsbyen igjen er alle landsbyboerne døde. Varric blir litt muggen.

Vi hopper til et ørkenområde og trasker forbi gamle Tevinter-ruiner. Vi ser virvelvinder, små gulnede gresstuster og noen rare beltedyrkaniner som hopper rundt omkring. Det finnes en Red Templar-festning her vi gjerne vil ha for oss selv. Vi kan gjøre som i stad og gå gjennom noen underjordiske huler og overraske fienden, eller vi kan sparke inn porten Chuck Norris-style. Tanken vår bruker en form for Shield Bash og bryter seg gjennom porten på null komma svisj. Jeg er skuffet over at hun ikke roper «Surprise, &#¤%face!» i det hun stormer inn i forgården, men det gjenstår jo fortsatt et år med finpussing og polering, så det blir nok lagt til etter hvert.

Vi bytter til Tactical Mode, kamera fyker opp og over oss, og vi beordrer gjengen til å gjøre diverse ting. Ordrene blir utført med glans og festningen er vår, tjohei! Nå kan vi bestemme hva vi skal bruke festningen til: beskyttelse, spionasje, handel eller lignende, og ut ifra hva vi velger her låses det opp forskjellige sideoppdrag. Vi foretar valget vårt og får muligheten til å fjerne svovelgass fra et dalområde like i nærheten. Vi gjør det og begir oss ut for å utforske området. Akkurat i det vi skal begi oss ned i dalen hører vi vingesus og brøling og så tar plutselig sanda fyr. Å hellige Olav, tenker jeg, nå blir det action!

Og der er demoen over...

Det inntrykket jeg sitter igjen med er at dette spillet kommer til å bli massivt, episk og visuelt fantastisk. Bruken av Frostbite-motoren gjør at Bioware er i stand til å skape et Thedas som er enormt og levende. Det skjer noe hele tiden, og det føles som om dette skjer uavhengig av om spilleren er der eller ikke. Dyrene og menneskene lever sitt eget liv, og dukker ikke bare automatisk opp når vi kommer tuslende. Omgivelsene er vakre og varierte. Teksturene er imponerende. Måten figurene beveger seg på er realistisk (de setter seg fast i gjørme og snubler i sand) og ansiktsmimikken, samt stemmene, virker veldig lovende. Allerede nå ser det så bra ut, og de har et helt år på å gnikke, gnukke, polere og justere! Fader i bøtta, jeg vurderer å ta en Cartman, og fryse meg ned til spillet kommer ut.

Man kan selvfølgelig ikke unngå en sammenligning med Skyrim, og Bioware benekter ikke at de absolutt er inspirert av spill som Skyrim. Likevel ser det ut som, og føles som Dragon Age. I tillegg til en levende og vakker verden, gjør Frostbite-motoren Bioware i stand til å lage omgivelser som kan ødelegges, noe som gir diverse taktiske fordeler i kamper... samt at det rett og slett er gøy å ødelegge ting. Sa noen Red Faction?

Hvis man, derimot, ikke er den destruktive typen, kan man alltids fokusere på å bygge ting i stedet. Eller så kan man bare gå rundt og utforske Thedas og alle dets hemmeligheter. Alt er virkelig opp til spilleren. Du har friheten til å gjøre hva du vil! Bare husk på at valgene og handlingene dine kommer til å påvirke medhjelperne dine, omgivelsene rundt deg og menneskene du møter.

Nevnte jeg hester? Thedas er nemlig så stort at man bør skaffe seg et transportmiddel! Og jeg har på følelsen at hester ikke er det eneste transportdyret man får til disposisjon...

Hvis jeg skal være litt kritisk, noe som er vanskelig, må jeg vel si at noen av ikonene og livsindikatoren, samt tallene som stiger opp og viser hvor mye skade du gjør, rett og slett er litt stygge. De ser ut til å høre hjemme i en annen type spill. I tillegg virker den kunstige intelligensen noe underutviklet. Noen av fiendene vi så kunne lett blitt med på den nyeste sesongen av Jersey Shore, men som sagt, de har et helt år igjen på å perfeksjonere spillet, og jeg har stor tro på at Bioware kommer til å lykkes.