Norsk
Gamereactor
forspill
Bioshock Infinite

Bioshock Infinite: Burial at sea

Vi dro til Boston for å besøke Irrational Games, snakke med Ken Levine og spille gjennom Burial at Sea...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er varmt i Boston. Over 20 grader klokken seks på kvelden. Hotellet jeg skal bo på er et ombygd fengsel. Taxisjåføren min forteller at han sonet straffen sin der som 18-åring. Hjernen min er allerede i nerdemodus, og jeg setter det selvfølgelig i en passende sammenheng. Så det er altså litt som Rapture. Du bodde der da det var mørkt og farlig, mens i likhet med Booker DeWitt kommer jeg dit når alt er sivilisert og kontrollert.

I fare for å bli kastet ut av bilen i fart holder jeg dette for meg selv. Når taxien stopper utenfor resepsjonen takekr jeg i stedet for de fine anekdotene og går inn. Det blir en kort kveld. Øyelokkene er tunge. Klærne kleber seg til kroppen etter altfor lang tid i flysetet. Jeg treffer en gjeng med europeiske journalister, og vi spiser middag sammen før det bærer avsted til hotellrommet for litt etterlengtet hvile.

Bioshock Infinite
Ken Levine var litt bakfull, og samtidig litt skeptisk til sin rolle under presentasjonen.

Neste morgen kjører vi taxi gjennom Boston. Vi passerer gjennom tunneler og over broer før vi ankommer den lille byen Quincy. Her ligger studioet til Irrational Games, men det er ikke lett å få øye på at dette er et spillstudio. De skal nemlig ha sett seg nødt til å fjerne skilter for å holde nysgjerrige spillere og journalister på avstand.

Dette er en annonse:

Etter en Mountain Dew, en kopp kaffe og tre poser med Skittles kommer Ken Levine inn på vårt lille konferanserom. Bioshock-spillenes kreative sjef ønsker oss en god morgen. Han synker ned i en stol, gnir seg i øynene og forteller at han er litt bakfull. Deretter dropper han salgstalen om hvor bra Burial at Sea er, og sier at vi heller skal få teste det selv.

- Jeg vet ikke hvorfor jeg måtte komme hit, for det var i grunn alt jeg hadde å si, avslutter han.

Det er den korteste pitchen jeg har hørt noen gang. Vi bytter rom. Jeg lader opp med en stor kopp kaffe, tar på meg et par solide hodetelefoner, griper Playstation 3-kontrolleren og setter igang med den første av to kommende historietillegg til Bioshock Infinite.

I Burial at Sea er det igjen Rapture som er scenen for handlingen. Denne gangen får vi oppleve den elitistiske undervannsbyen i dens glansdager. Året er 1958, og privatdetektiven Booker DeWitt får besøk av en femme fatale-inspirert Elizbeth. Hun ber Booker om hjelp til å finne en forsvunnen jente med navn Sally. Hun er ett av flere barn som har blitt borte fra byen den siste tiden. Dermed starter Booker arbeidet med å finne Sally - som han forøvrig kjenner fra tidligere.

Dette er en annonse:

Allerede her merker jeg en forandring hos karakterene. Booker er mer snakkesalig enn vanlig, og Elizabeth har en mye tøffere holdning. Hun røyer, har nye klær, ny stil og ser ut til å vite en hel del om Booker. Han har på sin side ingen minner fra å ha møtt Elizabeth tidligere.

Når jeg går ut gjennom døren på Bookers kontor, blir jeg møtt av et skue som får hårene i nakken til å reise seg. Enorme glassvegger med det dype sorte havet på den andre siden, og neonlys og særegen art deco-arkitektur på innsiden. Vi er tilbake i Rapture, restaurert i den samme grafikkmotoren som i Bioshock Infinite. Det ser innbydende ut. Velkjent, men også litt fremmed ettersom dette er første gang jeg ser Rapture befolket av siviliserte mennesker. Det pågår ingen mordorgier (som jeg kan se i hvert fall), og ingen neddopa kamp blant ADAM-tørste splicers. Jeg ser en Big Daddy jobbe på et rør gjennom et panoramavindu, men det er også alt han foretar seg. Arbeider. Det finnes ingen Little Sisters som han må beskytte. Innbyggerne i byen kikker på ham og lurer på om det finnes et menneske inne i drakten.

Bioshock Infinite
Levine vil leke litt med spillerens forventninger, og bruker Skyhook som et eksempel. Når jeg finner den sier Elizabeth: "En Skyhook?", og Booker svarer: "En hva? Dette er en Air Grabber."

Mens jeg tråkker rundt spør Elizabeth hvor lenge Booker har bood her nede, og han svarer at han har vært her siden 1951. Elelr nei, 1948. nei, 1949. Ja... 1949. Minnene fra livet før Rapture er uklare, og igjen virker det som om Elizabeth vet mer enn hun forteller. Jeg får en dårlig følelse av henne. Noe er galt, og som vanlig bygger det seg opp en haug med spørsmål allerede i begynnelsen av eventyret.

Portretteringen av Elizabeth som et forandret, kaldere individ hører sammen med valget om å la handlingen utspiller seg i Rapture, forklarer Levine.

- Jeg hadde en historie jeg ville fortelle. For meg er historien om Infinite historien om Elizabeth. Kanskje også litt om Booker, men det er først og fremst Elizabeth og hennes forandringer. Hun er en veldig annerledes person i slutten av Bioshock Infinite enn hun er i begynnelsen, og jeg vill gjerne utforske henne videre. Relasjonen mellom de to er også veldig annerledes i Burial at Sea enn i hovedspillet. Det finnes ingen varme, ingen kjærlighet. Ingenting. Jeg visste at det kom til å bli en utfordring å skrive dette, for hun er en kald og distansert person allerede da hun kommer inn gjennom døren, og det er fordi hendelsene i hovedspillet forandret henne. Jeg tenkte: ‘Ok, jeg har denne historien, men hvor skal den utspille seg?' For meg var Rapture et selvsagt valg. Det passer ganske enkelt så godt til historien. Temaene som vi tar opp, som trafficking av barn, passer inn i Rapture. Vi har også dette med femme fatale og privatdetektiver som passer inn i tidsepoken. Dessuten visste vi allerede hvordan byen så ut. Vi måtte selvfølgelig bygge opp det tekniske på nytt, men vi trengte ikke flere måneder på bare å utforme det estetiske.

I begynnelsen føles det litt uvant å være tilbake i Rapture, men det tar ikke så lang tid før denne følelsen må vike for utforskingsglede og fascinasjon for alle detaljene Irrational har klemt inn i spillet. Den første tredjedelen av Burial at Sea lar oss oppleve byen slik vi aldri har sett den før, full av liv og lys, musikk og stemmer. Ved å overhøre samtaler kan man få med seg mange referanser til det første Bioshock, og man aner litt om motsetningene og den uunnvikelige kollapsen som venter byen.

Idyllen kan selvsagt ikke vare, og etter et uheldig møte med Sander Cohen (kunstneren fra Bioshock - han med en forkjærlighet for onde drap) sendes de to heltene til en annen del av byen. Dette er nærmere Rapture slik vi kjenner det fra tidligere, og med masse innbyggere som aller helst vil ta Booker av dage.

Bioshock Infinite
I Burial at Sea heter de overnaturlige evnene igjen Plasmids - akkurat i det originale Bioshock.

Dette er mitt første møte med spillets reviderte kampsystem. Her har de gått bort fra de store åpne actionsekvensene i Infinite, og nærmer seg i stedet de taktiske elementene fra det første spillet. Spillets lead level designer Andreas Gonzalez forteller om hvordan miljøbyttet fra Columbia til Rapture påvirket designet av kampene:

- Vi visste at det ikke var mulig å bare bytte arena. Derfor har vi fokusert mer på riktig bruk av ressursene og sniking. Samspillet mellom deg og fienden påvirkes av hvordan du går frem, og ved hjelp av stille sniking kan du kartlegge et område før du setter opp feller og går til kamp.

Det kreves noen voldsomme konfrontasjoner før jeg får dette skikkelig til. I begynnelsen reagerer jeg i tråd med muskelminnet fra Bioshock Infinite, og prøver å plaffe ned fienden med kuleregn og plasmider. Dessverre blir det fort tomt for både ammunisjon og EVE. Jeg blir nødt til å tenke nytt, ta et skritt tilbake og få et overblikk over enhver situasjon før jeg gir meg i kast med den. Dette går overraskende bra. Nesten litt for bra. Jeg dør nesten aldri, og det er på tide å anbefale en høyere vanskelighetsgrad allerede fra start hvis du føler for litt mer utfordring.

På noen få, utvalgte steder går den skinner gjennom luften, og det er mulig å ta seg en tur med Skyhooken. Disse ligger uansett forholdsvis spredt, og de fleste kampene utkjempes i mer lukkede miljøer. Arsenalet av våpen og plasmider er litt mindre enn tidligere, og de består av noen gamle kjente og en del som er helt nytt. Vil nødig spoile noe, men jeg kan si at våpenet som ser ut som en krysning av pisol og hårføner ble en liten favoritt.

Bioshock Infinite
Rapture er vakrere enn noen gang, og det er takket være at Irrational har bygd opp alt i den samme motoren som de brukte i Bioshock Infinite.

Det gjør ingenting at våpenarsenalet er mindre. Siden historien varer i omtrent tre timer rekker man ikke å bli kjent med så altfor mange varianter. Jeg bruker to og en halv time, men da har jeg heller ikke brukt tid på å utforske alt det denne verdenen har å tilby.

På den negative siden er det verdt å nevne vanskelighetsgraden, og kanskje også det paradoksale i at Rapture er så hypnotiserende at tiden bare raser avsted. Eventyret er over akkurat når det er på sitt mest spennende, og vi får en saftig cliffhanger før fortsettelse. Jeg skal selvsagt ikke avsløre noe, men jeg kan si så mye som at ventetiden på neste tilleggspakke kommer til å føles lang.

Burial at Sea slippes rundt juletider i år. Irrational vil ikke gi noen eksakt dato, men de lover at det vil komme i tide til julehandelen. Jeg tviler ikke på dette, for med unntak av noen grafikkfeil føltes det jeg fikk spille som nærmest komplett.

I den neste tilleggspakken skal vi få spille som Elizabeth, og dette vil åpne for helt ny spillmekanikk og en ny opplevelse. Levine kunne ikke snakke stort om det, men forklarte at den siste delen i alle fall utspiller seg etter hendelsene i Burial at Sea.

Etter min gjennomspilling har jeg lyst på mer. Burial at Seas spillmekanikk vender tilbake til det vi så i det første Bioshock, men historien oser av Bioshock Infinite. Med Booker og Elizabeth i hovedrollene, og Rapture som en lekker ramme, blir denne tilleggspakken som en pose smågodt hvor kun de beste bitene har blitt valgt ut. Nå venter jeg utålmodig på fortsettelsen.

Relaterte tekster

1
Bioshock Infinite: Burial at Sea - Episode 2Score

Bioshock Infinite: Burial at Sea - Episode 2

ANMELDELSE. Skrevet av Jonas Mäki

Irrational er i full gang med å legge ned spillstudioet, og den avsluttende delen av Burial at Sea blir deres siste bidrag til spillverden. Avslutter de Bioshock-sagaen på en god måte?

1
Bioshock Infinite: Burial at SeaScore

Bioshock Infinite: Burial at Sea

ANMELDELSE. Skrevet av Jonas Mäki

Vi har tatt turen tilbake til Rapture sammen med Booker og Elizabeth i Irrationals siste nedlastbare utvidelsen til Bioshock Infinite...

0
Bioshock-utviklerne skifter navn

Bioshock-utviklerne skifter navn

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Da Irrational Games ble ferdig med utviklingen av Bioshock Infinite og Burial at Sea-utvidelsen annonserte de at store deler av studioet ville oppløses. Alt som var igjen...

1
2K hinter om Bioshock-nytt...igjen

2K hinter om Bioshock-nytt...igjen

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

De som administrerer Twitterkontoen til 2K UK må virkelig begynne å evaluere hva de legger ut. I 2014 ertet de oss med nytt fra Bioshock-universet. Det viste seg raskt å...

0
Bioshock-skaperne trenger flere folk

Bioshock-skaperne trenger flere folk

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Irrational Games, spillstudioet som har levert så mange gode spillopplevelser (System Shock 2, Bioshock og Bioshock Infinite), er tilsynelatende i ferd med å ruste opp...

2
Take-Two lover mer Bioshock

Take-Two lover mer Bioshock

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Vi har allerede fått høre at spillserien Bioshock fortsatt er veldig viktig for 2K Games og Take-Two, og nå har dette blitt bekreftet i en uttalelse fra Take-Two-sjef...

3
Bioshock-samling avslørt?

Bioshock-samling avslørt?

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

En sør-afrikansk nettbutikk kalt Raru kan meget vel ha avslørt at en Bioshock-samling kan være på vei til Playstation 4 og Xbox One. Ifølge annonsen som du kan se på...



Loading next content