Hyrule Warriors

Dynasty Warriors trengte den rette settingen for å nå et bredere publikum. Serien som etter hvert har strukket seg over flere konsollgenerasjoner har fortalt og gjenfortalt dens versjon av historien om Kinas tre kongedømmer på såpeoperaaktig vis. Med teit dialog og gigantiske kamper har utvikleren konstant forsøkt å holde tempoet høyt, men med den lave terskelen for at gameplayet føles repetetivt er det historien som har holdt serien i live. Hvis du altså ikke er kjent med fortellingen på forhånd, så er det lite annet å hente enn hodeløs knappemosing.

Premisset har imidlertid fått gradvise oppdateringer siden debuten for 17 år siden, men de er fortsatt imponerende å se hvor mye som fortsatt er likt. Hver historiedel består av sammenhengde områder du og dine venner raser gjennom. Her finnes det områder som skal forsvares, fiender som skal utfordres og angripende tropper som skal holdes tilbake. Enkelt nok er det snakk om å forsvare venner og kongeriket mens du beveger deg på stien mot å bli en levende legende.

Uansett hvor populære krysninger utvikleren har prøvd seg på tidligere, er det ingenting som kan måle seg med denne krysningen, altså med The Legend of Zelda. Langt flere spillinteressert vil kunne forholde seg til å forsvare Hyrule Castle, redde prinsesse Zelda eller delta i andre oppgaver Nintendo-fans har hatt glede av tidligere. Vi har brukt Master Sword i kamp, forsvart oss med det klassiske skjoldet, brukt gjenstander og fylt opp magiske beholdninger. Vi har med andre ord vært på eventyr i Zelda-universet tidligere, men aldri på denne måten.

Krysningen gjorde det naturligvis langt mer interessant å teste spillet, og det til tross for at demoen kun besto av ett eneste brett. Vi spilte gjennom et par ganger for å få en bedre følelse av kampsystemet, mekanikkene og de forskjellige figurene - Link og prinsesse Zelda (som ikke har noen problemer med å forsvare seg selv denne gangen).

Kameraet er som alltid plassert slik at det hele ses i tredjeperson, men styringen er raskere enn vi er vant til. Link kan rulle, bruke skjoldet og etter å ha løpt i en retning noen sekunder begynner han å spurte automatisk. Det er nærmere Sonic enn en utstyrstung kriger, og farten gjør det enklere å reise frem og tilbake i Hyrule.

Et lite kart i toppen av venstre hjørne av skjermen sørger for overblikk og viser hvordan forskjellige områder henger sammen, mens en blinkende X indikerer hvor det neste oppdraget finnes. Retningen bestemmer man selv, og horder av Moblin-monstre står klare overalt for å motta juling.

Bildet er hele tiden fylt med monstre, Hyrule-soldater og Goron-krigere, og det føles som om det pågår en en gigantisk krig. Ved nærmere ettersyn ser man derimot at det ikke er like dramtisk. Mange av soldatene kikker tomt ut i luften mens de løper forbi sine fiender, og det vitner ikke akkurat om det står så veldig mye på spill.

Mengden med soldater er mest til stede for at vi skal få brukt comboer som til slutt leder til et spesialangrep. Sistnevnte er best spart til de mer utfordrende fiendene som Lizalfos, Moblin-lederne og den siste bossen vi møter, King Dodongo.

Dodongo overvinnes ved at jeg kaster bomber inn i den åpne munnen hans før jeg angriper fra siden når fordøyelsen skjærer seg. Det er klassisk Zelda, og det samme merker jeg når jeg plukker opp nye våpen på min vei gjennom verdenen.

Det er imidlertid ikke spesielt vanskelig eller mye jobb å finne nye våpen. Eksempelvis blir jeg guidet ned en liten trapp hvor jeg finner en kiste som inneholder Links klassiske bomber. De er lettere å finne, og de er enklere å bruke. Nå kaster Link avgårde bombene så fort du trykker på knappen, og det bidrar til en bedre flyt i kampene.

I demoen var det enkel tilgang på HP-hjerter, Rupees og magiske flasker som kunne brukes til å lade opp magikreftene. Med full magibeholdning kan man bruke den såkalte Focus Spirit, noe som enten gir sterkere krefter over tid eller som kan brukes til et ekstra kaftig angrep én gang.

Det var gøy å leke seg med de forskjellige angrepene, og demoen sluttet før vi hadde rukket å avdekke alle detaljene. Hver figur vil ha forskjellige våpen med seg inn i kampen, og hvert våpen vil kreve en spesiell fremgangsmåte. Vi testet to runder med Link, den ene med Master Sword og den andre med Fire Rod. Sverdet lot Link løpe raskt og bygge opp comboer, og det lot ham dessuten bruke en ferdighet hvor han beveger seg hurtig forbi fiendene og etterlater seg en virvelvind som trakk dem sammen i en haug. Selv om tryllestaven gjorde ham tregere, var den minst like nyttig i kamp med områdebaserte angrep, ild-uppercuts og et halvkontrollerbart flammeangrep.

Min tredje runde med demoen var sammen med Zelda. Hun har en rask kårde og en bue som lar henne benytte et spesialangrep i tre nivåer - hvert nivå lot henne hoppe høyere og gjorde skadeomfanget av angrepet større.

Jeg var meget fornøyd med det jeg fikk se i demoen. Det er ikke videre revolusjonerende, men det er en fin måte å bli kjent med Dynasty Warriors på, og samtidig en morsom vinkling på et Zelda-spill. Det var fortsatt mye å utsette på grafikken, men vi håper det blir rettet på innen utgivelsen i september. Uansett om man er fan av Dynasty Warriors eller ikke, er det likevel all grunn til å holde et øye med Hyrule Warriors.