Ubisoft har tatt en håndfull modige valg med The Crew. Man har hentet elementer fra semivellykkede spill Driver, og kombinert det med funksjoner fra Need for Speed Underground-spillene. Samtidig har man lånt friskt fra Assassin's Creed, Far Cry og Watch Dogs, og etter noen timer med betatesting må jeg medgi at konseptet er interessant. Så absolutt!
Det er imidlertid ikke den dørgende forutsigbare historien som kommer til å fenge, og jeg kan ikke annet enn å håpe at Ubisoft har skjult et ess eller to i ermet her. Så langt spinner plottet rundt et justismord, hevn, en korrupt lederfigur i FBI samt løpeguttarbeid i racing-miljøet i USA som hemmelig agent. Høres det kjent ut?
Historien danner likevel grunnlaget for mye, og etter å ha kjøpt en bil som passer kjørestilen man er begavet med kommer oppdragene på løpende bånd. Det varieres mellom forskjellige oppdragstyper som man kan utføre alene eller sammen med et knippe venner. Man kan bli del av en tilfeldig gjeng, eller annet sin eget. Her ligger nøkkelen til The Crew-opplevelsen. Ikke bare er det mer sosialt, men det gir oppdragene helt ny taktisk vinkling. I oppdragene der du skal krasj-stoppe en bil vil det for eksempel være mer fornuftig om et par av dere følger etter rømlingen mens resten forsøker å finne fornuftige steder å avskjære biljakten på. Da er sjansen større for suksess, uansett hvor man måtte befinne seg på det mektige spillkartet.
Verdenen man kjører rundt i er nemlig lagt opp som en komprimert utgave av hele USA. Ønsker man å ta en roadtrip i høy hastighet fra San Francisco til Miami tar det 90 minutter om man ikke bruker togstasjoner eller flyplasser for å forflytte seg. Med et så stort kart kan omgivelsene lett bli repetitive og føles tomme, men her har Ubisoft gjort et godt stykke arbeid for å gjøre områdene levende. Omgivelsene gjenspeiler statenes varierte natur, og kartet er fylt til randen med aktiviteter man kan gjøre og ting man kan samle.
Bilene, som er de egentlig hovedpersonene i dette spillet, lener seg mer mot arkade enn simulator med tanke på kjørestil. Man kan lett oppgradere og tilpasse bilene med bildeler man får når man gjennomfører oppdrag, og i utgangspunktet er det forventet at spillerne finner et par-tre biler de liker godt og oppgraderer fremfor at de har en enorm bilpark. Det er en avveksling jeg kan like.
Visuelt er spillet derimot en blandet opplevelse. En gate langs strendene i Miami kan være badet i dansende skygger fra trær i solnedgangen, mens man i neste øyeblikk oppdager grumsete og ufine fjellteksturer. Fysikkmotoren blir innimellom for ivrig og sender søppelspann til månen når du treffer dem, og detaljer som at sladrespeilet ikke sladrer i det hele tatt, samt at refleksjonene til tider ser feil ut, er forhåpentligvis blant småplukket Ubisoft skal fikse før lanseringen. Ellers ser dette prima ut!