Norsk
Gamereactor
forspill
The Order: 1886

The Order: 1886

De fleste barrierene som brytes her er av den visuelle sorten, men den gjennomgående kvaliteten til The Order: 1886 er likevel høy nok til å holde på interessen...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Innen jeg fikk sjansen til å teste The Order 1886 selv, hadde jeg hatt tid til å lese mange forhåndsomtaler. Jeg var likevel ikke overbevist. Det så bra ut, men ikke fantastisk. Spillets historie og bakgrunn er ganske interessant, men ikke spesielt original. Det føltes kort sagt som en typisk lanseringstittel, altså noe som burde ha blitt lansert samtidig med PS4 i fjor - et visuelt spektakulært stykke arbeid, men uten noen særlig kreativitet på andre områder.

Nå som jeg faktisk har spilt det selv, synes jeg heldigvis det er langt mer interessant, og jeg er spent på å prøve mer. Demoen jeg prøvde var basert på et oppdrag hvor du er i en Zeppelin høyt over bakken, og en enhet av viktorianske agenter rappellerer ned på siden av luftskipet. Det så ut som en mellomsekvens der spilleren bare ser på, men den visuelle kvaliteten var dypt imponerende - det var en ren oppvisning av kreftene til PS4-konsollen.

The Order: 1886

At grafikken er fin visste vi imidlertid på forhånd, så la oss gå videre til selve oppdraget. Inne i luftskipet er det en serie av korridorer du må snike seg gjennom, avbrutt av en rekke quicktime-events og noen små minispill. Du må kvitte deg med fiendene lydløst med såklate stealth takedowns, som utføres med et perfekt timet knappetrykk. Det minste avvik fra perfeksjon resulterer i din øyeblikkelig død (og mange av dem) ettersom det er mange andre vakter tilstede som gladelig trykker våpnene sine opp i ansiktet ditt på kloss hold.

Dette er en annonse:

Akkurat denne delen av demoen imponerte ikke gameplay-messig. Den kunstige intelligensen som styrer soldatene ser ikke ut til å være spesielt sofistikert. Patruljene var ikke spesielt klar over sine omgivelser, og mulighetene for å ta dem ut var ganske begrensede og ensporede. De fleste stedene var det kun én eller to måter å komme seg gjennom på, og litt mer variasjon hadde vært velkomment. Hvis du blir oppdaget, blir du dessuten straffet med en rask henrettelse slik at du må starte på nytt igjen.

The Order: 1886The Order: 1886

Når det er sagt, er selve stealth-mekanikkene nokså intuitive, og ved flere anledninger i går min karakter - med herlige navnet Sir Galahad, i dekning automatisk. Du kan dukke og krype rundt for å unngå vaktene. Det er ikke spesielt avansert, men det fungerer, og man føler at man har god kontroll underveis.

Samtidig er altså ikke stealth-biten overveldende engasjerende. Engasjementet kommer heller fra universet man befinner seg i og historien man tar del i. Spillet er satt til et Viktoriansk sci-fi-univers og det er mye historie å sette seg inn i på starten. Hvordan ting henger sammen blir forklart i mellomsekvenser, og selv om overgangene mellom spillingen og forklaringene kunne vært mer dynamiske, var det likevel interessant nok til at jeg ønsker å finne ut mer etter bare å ha spilt en kort del av spillet. Det er vanskelig å unngå spoilere, men du kan raskt se at historien kretser rundt en opprørsgruppe som kjemper mot ordenen spillet er oppkalt etter. Samtidig finnes det en tredje fraksjon, med overnaturlige vesener som antageligvis er de sanne fiendene. Jeg ser allerede frem til å finne ut hvordan det hele henger sammen.

Dette er en annonse:
The Order: 1886

For når sant skal sies var det ikke enkeltelementer som holdt på interessen min her, men heller spennende historieøyeblikk, gode visuelle effekter, og en fengslende atmosfære. Ca. halvveis ut i testingen fikk dessuten gameplay mye mer kjøtt beinet, og spesielt en snikskyttersekvens fikk pulsen min til å øke.

Plutselig var ting langt mer hektisk, og selv om sekvensen var formet etter den tradisjonelle oppskriften "hjelp vennene dine med dekningsild", var selve skuddvekslingene ganske fornøyelige. Like etter fulgte dessuten noen trangere skuddvekslinger innendørs i et storkjøkken, der det visuelle igjen var til å ta av seg hatten for. Igjen var det ikke noe banebrytende gameplay-messig, men det var samtidig solid action bygget på grunnsteiner som tross alt fungerer.

The Order: 1886The Order: 1886

Mot slutten av demoen jaget jeg en fiende gjennom luftskipets indre nivåer i et desperat forsøk på å unngå fienden nådde sitt mål. Det klarte jeg, og det hele endte i et stort øyeblikk, dog i form av en mellomsekvens, der fienden ble tatt hånd om mens de sivile svevde avsted til sikkerhet i en rekke mindre luftballonger. Kort tid etter ble demoen avsluttet, og da jeg slapp kontrolleren var inntrykket positivt. I hvert fall mye mer positivt enn da jeg startet.

Greit nok, dette er et nokså alminnelig actionspill, som i likhet med sitt viktorianske miljø er designet rimelig konservativ. Men når spillet åpner seg opp, byr det på noen solide skuddvekslinger med tøffe våpen. Du kan nesten føle den kinetiske energien som frigjøres fra hver salve, og bytter du våpen oppnås en helt annen effekt enn fra det forrige. Det er tungt og deilig, selv om det ikke er banebrytende. Kvaliteten hele veien igjennom er høy nok til å holde på interessen likevel, i hvert fall hvis resten av spillet byr på like spennende omgivelser som det digre luftskipet.

The Order: 1886

Med arbeidet som gjenstår tror jeg ordet balanse er ett utviklerne hos Ready At Dawn bør fokuserer på. The Order: 1886 overgikk min begrensede forventninger, men det er litt for mange quicktime-sekvenser for min smak og de er avhengig av god rytme mellom snikingen og skytingen. Det handler om balanse, og jeg ser frem til å spille gjennom alt sammen i februar. Mye vil avhenge av hvordan utviklerne fremhever de gode delene av spillet, slik at opplevelsen ikke vil bli dratt ned av de mer generiske delene. For når spillet treffer, når kulene flyr rundt deg samtidig som du har handlefrihet til å takle situasjonen på din måte, er The Order: 1886 skikkelig kult.

The Order: 1886The Order: 1886

Relaterte tekster

The Order: 1886Score

The Order: 1886

ANMELDELSE. Skrevet av Tomas Veiden

Hva har ridderne av det runde bord, varulver og Nikola Tesla til felles? The Order: 1886. Tomas har satt karakter.

3
Ready at Dawn har flere spill på gang

Ready at Dawn har flere spill på gang

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

The Order: 1886 fikk en del kritikk allerede før det ble sluppet, og selv om vi i Gamereactor likte opplevelsen har mange klaget på at det inneholder for lite spilltid....



Loading next content