Norsk
Gamereactor
forspill
The Witcher 3: Wild Hunt

The Witcher 3: Wild Hunt

Etter flere utsettelser er polske CD Projekt Red omsider i rute med det mest omfattende spillet deres hittil. Vi tar prøvespilt det mektige The Witcher 3: Wild Hunt...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

De foregående spillene i The Witcher-serien var actionfokuserte fantasy-rollespill av den ypperlig sorten, men de var likevel lineære og hvis man ser litt strengt på det beveget man seg alltid gjennom vakkert dekorerte korridorer. Derfor føles overgangen til The Witcher 3: Wild Hunt ekstra stor, ettersom det tredje kapitlet utspiller seg i en åpen verden. Under et pressestevne fikk vi muligheten til å ta en nærmere titt på denne åpne verdenen nå som lanseringen begynner å nærme seg for alvor. Mer bestemt fikk vi besøke to områder, prolog-området som kulminerer i en kamp mot en mektig griff (et fabeldyr med kroppen til en ørn og hodet til en løve) og en frossen øy kalt Ard Skellig.

La oss starte på begynnelsen med prologen, et område vi hadde sett tidligere da spillet ikke var kommet like langt i utviklingen. Det er her man starter eventyret. Det er her man går gjennom opplæringen for å bli kjent med kontrollene. Vi besitter som tidligere støvlene til Geralt of Rivia, og vi starter innelåst i hjemmet hans. Takket være Geralts "witcher sense", som lyser opp viktige ting i omgivelsene, finner vi raskt nøkkelen til utgangsdøren, slik at vi kan bevege oss videre. Vi oppdager en jente som øver seg med sverdet sitt. Hun beveger seg med smidigheten til en jedi.

The Witcher 3: Wild Hunt

Jenta heter Ciri, og hun er en av figurene vi vet vi kommer til å få spille som senere i fortellingen. Sammen går vi gjennom resten av opplæringsdelen. Vi løper til treningsarenaen og plukker opp kontrolloppsettet underveis. Vel framme lærer vi hvordan man slåss, og i løpet av kort tid finner vi rytmen vi husker fra forgjengeren The Witcher 2: Assassins of Kings.

Dette er en annonse:

Deretter spoles tiden oppskriftsmessig fem år fremover. Vi befinner oss i et gjestgiveri på jakt etter en mystisk person som visstnok skal ha vært innom tidligere. Mens vi lærer oss kortspillet Gwent får vi vite at kapteinen for den lokale Nilfgaardian-hæren er mannen å henvende seg til for å finne veien videre, og det er her nevnte griff kommer inn i bildet. Den ærbødige kapteinen sitter nemlig på informasjonen vi trenger, men før han gidder å opplyse oss krever han hodet til det anatomisk interessante vesenet i innbytte.

The Witcher 3: Wild HuntThe Witcher 3: Wild Hunt
The Witcher 3: Wild Hunt

Vi godtar denne avtalen, og beveger oss ut den åpne verdenen. Umiddelbart blir vi slått i bakken av detaljrikdommen. Før vi setter igang med oppdragene tar vi oss tid til å sjekke ut lokalbefolkningen, og vi blir sittende måpende til å begynne med. På ett tidspunkt undrer vi oss over hvor mange programmerere som har hatt til oppgave å gjøre bevegelsene til Geralts hestehale så realistiske som mulig. Så imponerende er faktisk selv små detaljer som det.

Dette er en annonse:

Vi lukker omsider munnen, og bestemmer oss for å bidra til lokalsamfunnet ved å ta et par sideoppdrag. Variasjonen ser ut til å være høy, da det første oppdraget dreide seg om å hjelpe en gammel dame som hadde mistet stekepannen sin, mens det neste bad oss til å spore opp en farlig brannstifter. Det første oppdraget er enkelt og greit, men det har likevel en overraskende avslutning. Det andre er mindre svart-hvitt. Vi skal ikke røpe noe, men vi kan si så mye som at valget vi til slutt blir stilt overfor vil ha negative ringvirkninger for minst én part i etterkant. Noen kommer til å ta skade, og det er opp til oss å fatte beslutningen.

The Witcher 3: Wild Hunt

Vi dveler likevel ikke så lenge ved beslutningen før vi fortsetter med historieoppdraget, og en stund senere (vi vil ikke røpe alt som skjer i mellomtiden) setter vi opp en felle for å fange griff-beistet. Fellen funker på sett og vis, men vi ender likevel opp i vrien kamp med den flyvende løven, og det må en kombinasjon av presise angrep og witcher-magi til før dyret deiser i bakken. Å dukke unna løvens angrep er også livsviktig, da beistets styrke glatt overgår vår egen. Nei, her nytter det ikke å hamre løs med nye angrep uten tanke eller strategi bak. I stedet må man tenke smart, og kombinere bruk av armbrøstet når løven er i lufta og sverdet når den er kommer nærme. Det var en tøff kamp, men desto mer tilfredsstillende da vi kunne leverer hodet til Nilfgaardian-kapteinen og avsluttet den første delen av demoen.

Ferden gikk videre til den frosne øya Ard Skelling, som tilsynelatende er inspirert av nordiske miljøer så vel som The Elder Scrolls V: Skyrim. Det er en forblåst og ugjestmild øy, men den er samtidig vakker på sin egen måte. Den er også hjemmet til en gruppe jarler som av en eller annen grunn har irsk aksent. Øya er den største i en hel øygruppe og så vidt vi kan se dekker den alene et større område enn hele The Witcher II.

The Witcher 3: Wild HuntThe Witcher 3: Wild Hunt

For anledningen har Geralt ikledd seg et antrekk som takler kulden bedre, og nivået hans er økt til level 15. Etter å ha undersøkt åstedet til en forbrytelse (CSI: Medieval), og fulgt sporet frem til den skyldige, blir kartet åpnet opp slik at vi kan utforske øya i sin helhet. Vi kaster oss ut i det med iver å glede, kun for å ta oss vann over hodet nesten umiddelbart.

Beistene som lever i villmarken i The Witcher 3: Wild Hunt skaleres nemlig hverken opp eller ned i nivå basert på ditt eget. Vi blir derfor tatt på sengen da vi roter oss borti en lysning der et såklt elemental-monster på level 30 bor. Sverdet vårt gjør knapt et utslag på helsen til monsteret, mens ett enkelt slag mot oss bringer oss i kne. Vi trenger ingen overtalelse for å komme oss vekk fortere enn svint, og kaster oss på ryggen til hesten vår, Roach, før det er for sent.

The Witcher 3: Wild Hunt

Herfra gikk vi mer varsomt til verks under utforskningen av den snødekte øya, og vi koste oss såpass mye at demoen var over før vi visste ordet av det. Mellomsekvensene, som alle er laget inne i spillmotoren, er som scener fra spillerfilmer, og stemmeskuespillet holder et jevnt over høyt nivå. Visuelt er dette dessuten aldeles nydelig, både men tanke på animasjonene og de lamslående vakre omgivelsene man reiser gjennom. Konsollversjonene klarer seg også veldig bra, selv om de naturligvis blekner endel i forhold til PC-versjonen satt på maksimum.

Polske CD Projekt Red har tatt seg god tid med dette prosjektet, og resultatet later i høyeste grad til å bli et spill som innfrir de etter hvert så gigantiske forventningene. I tillegg har de fortsatt ca. tre måneder på seg til den siste finpussen, der de kan løse enkelte småproblemer som forsvinnende dialog. Vi håper også de vier litt tid til måten man beveger seg på når man sitter på hesteryggen, da den ellers så trofaste Roach ikke alltid lystret alle kommandoene vår.

Småtteri må man vel kunne kalle disse irritasjonsmomentene, særlig når man tar den massive størrelsen til eventyret med i beregningen. Etter fire timer i Geralts selskap er vi like positive som før, og utviklernes lovnader om at absolutt alt er større og bedre ser ut til å være mer enn tomme ord. Overgangen til en åpen verden føles naturlig og riktig, alt er banebrytende pent, og kampsystemet og historien er like oppslukende som i de foregående spillene. Vi blir veldig overrasket hvis seriens fans ikke kommer til å juble nok en gang for det som fort kan bli et av 2015 aller beste spill!

The Witcher 3: Wild Hunt

Relaterte tekster

4
The Witcher 3: Blood and WineScore

The Witcher 3: Blood and Wine

ANMELDELSE. Skrevet av Robin Høyland

Den siste utvidelsen til storspillet The Witcher 3: Wild Hunt er her, med enda vakrere omgivelser enn tidligere. Vi sendte Robin på vinsmaking i Toussaint...

2
The Witcher 3 - Hearts of StoneScore

The Witcher 3 - Hearts of Stone

ANMELDELSE. Skrevet av Adrian Berg

CD Projekt Red sparer ikke på kruttet i den første skikkelige utvidelsen til The Witcher 3: Wild Hunt. Vi har testet Hearts of Stone...



Loading next content