Sniktitt: Vi har testet Microsofts Recore

Med undertegnedes arbeidsdag er det faktisk slik at det er mulig å gå lei av spill. Ja, det er sjokkerende, men det er et faktum jeg ikke føler noen grunn til å holde hemmelig. Når man prøvesmaker nye spill på ukentlig basis, får man ofte en snikende følelse av å ha spilt det før. For lite nyvinning, for dårlig balansering, historier som sier for lite, historier som sier for mye, for enkelt eller for vanskelig. Du skjønner hva jeg mener. Derfor er det ekstra befriende når et spill faktisk engasjerer meg, og etter 20 minutter med Recore er jeg engasjert.

Hjemme hos Microsoft ble jeg kastet inn midtveis i spillet, og min umiddelbare reaksjon var at det var mye å få oversikt over. Det var fire ulike typer ammunisjon, minst tre ulike måter å bruke rifla på, to hjelpsomme "core bots" med ulike egenskaper, fiender som angriper fra alle kanter og et lite gjestmildt miljø som vil at jeg skal dø. Frustrasjon og følelsen av å bli overveldet gikk derimot over til ren spillglede ganske raskt.

Med noen tips og løpende kommentarer fikk jeg til slutt kontroll på hovedperson Joule (et navn som er et åpenbart pun for deg som har sett litt av spillet), og jeg kunne fokusere på å ha det gøy fremfor bare å kjempe for å overleve.

Jeg ble sendt inn en slags dungeon for å skaffe til veie en nødvendig gjenstand, så for min del ble det mørke metallrom fremfor åpne landskap med sand og sol. Med unntak av noen få plattform- og puzzle-elementer handlet demoen stort sett om kamp, og dette har Armature Studio (med bistand fra Mega Man-skaperen Keiji Inafune) fått til. Jeg ble hele tiden utfordret av fiender på flere kanter, så tipset fra Microsoft om å holde seg i bevegelse kom absolutt til nytte. Underveis møtte jeg flere ulike fiender som igjen tilhørte ulike typer. Her kom de forskjellige ammunisjonstypene til god nytte, og mens jeg tok meg av de største truslene på nært hold kunne medhjelperne min bytte på å plage fiendene som befant seg på avstand.

Kampene var hektiske, men aldri urettferdige. Ja, jeg døde stort sett én gang i hver nye kamp, men det var alltid etterfulgt av tanken "ah, det er jo dét jeg burde ha gjort". Gjennomspilling nummer to gikk derfor mye raskere, og med kontroll på (nesten) alle mekanikkene var det som nevnt morsomt å leke seg med alle mulighetene man har i kamp. Recore har overraskende mye dybde i kampsystemet, og med oppgraderinger til høyre og venstre kan jeg se for meg at jeg har mye moro i vente.

Det lille jeg gjorde av plattformhopping fungerte fint, mens de rene puzzlene var litt for enkle. Basert på det lille jeg spilte er det nesten umulig å si noe vettugt om disse elementene, foruten at både problemløsing og plattforming er en del av kampsystemet.

Medhjelperne mine hadde mer personlighet enn forventet, de er tross alt metallskjelett med en energiball som gir dem liv. Jeg lot meg sjarmere av både den litt distraherte hunden Mack og edderkoppen Seth, som alltid virket klar for å være til hjelp - som en slags assistent som avventer ordre. Jeg gleder meg til å møte de fire andre.

Resten av detaljene får vi spare til anmeldelsen som burde være klar om to-tre uker, men jeg kan føye til at spillet ser bra ut, kontrollen er responsiv og intuitiv, og lydbildet bidrar til å fortelle hvor faren er størst når man befinner seg i sentrum av en haug med fiender.

Da jeg så annonseringstraileren tenkte jeg at vi hadde et utslitt konsept med "menneske blir glad i roboten med personlighet" å gjøre, men etter å ha sett hvordan Recore spiller er jeg virkelig begeistret. I et høstvindu som preges av skytespill, gleder jeg meg til å endelig få sette tennene i et skikkelig plattformactionspill.