Det har nå gått en stund siden spillmagasin-bloggen min ble lagt ut her på dette spillforumet. I mellomtiden har jeg tatt det "store" spranget fra ungdomsskolen til VGS. Jeg valgte medier og kommunikasjon-linjen som førstevalg for de tre neste skoleårene, og jeg angrer ikke et sekund. Skolehverdagen er variert, vi får prøvd oss på alt fra å regissere, filme og redigere filmer til å bruke kreativiteten vår til å gjøre valgfrie prosjekter.

Tilbake til spillmagasinet. Som noen av dere forhåpentligvis husker, designet jeg et magasin med hovedfokus på spillenes verden. Dette var da den første gangen jeg rørte programmet Adobe InDesign, og jeg lærte meg de mest grunnleggende elementene bak et magasin. Siden da har jeg latt programmet sitte stille og rolig i verktøylinja. Da vi i PTF (prosjekt til fordypning) fikk i oppgave å gjøre et valgfritt prosjekt individuelt, kom minnene fra magasinet jeg designet for en god stund tilbake, frem igjen. InDesign er et program vi ennå ikke har rukket å fordype oss i, så læreren var i stor tvil om jeg faktisk kunne klare å gjennomføre et så «stort» prosjekt i løpet av den relativt korte tiden vi hadde. Jeg tryglet og ba, og flere av elevene i klassen min ble også interessert i dette emnet. Læreren måtte gi seg til slutt, og jeg fikk beskjeden jeg hadde håpet på. Jeg fikk lov til å planlegge, designe og ferdiggjøre et magasin.

Prosessen gikk uten de store problemene, og etter et par uker med jobbing var det på tide å vise mitt endelige resultat foran klassen. Magasinet er kort og tekstene har null betydning, i og med at jeg bare hamret hendene på tastaturet slik at jeg i det hele tatt hadde noe tekstinnhold i magasinet. Det var tross alt ikke tekstkvaliteten jeg fokuserte på, for det var designet jeg la all vekt på. Forsiden ble designet i Adobe Photoshop, mens alt annet ble produsert i Adobe InDesign. Jeg er en person som aldri blir helt fornøyd med hva jeg lager, så jeg har mange eksempler på ting som kunne blitt forbedret kraftig. Men i det minste håper jeg du liker hva du ser, og husk å legge inn dine tanker om produktet.

Link: http://issuu.com/matsbb96/docs/spillmagasin_test2

Mario er en person som aldri gir seg. Etter flere tiår i spillbransjen, så har han aldri sviktet sin elskede prinsesse Peach, og heller ikke sine kamerater. Jeg er mildt sagt imponert. Uansett utfordring, stiller han alltid opp som en ekte italiener.

Han har slitt seg gjennom utallige tennismatcher, golfrunder og fotballkamper, og derfor mener jeg at han er den ultimate spillkarakteren. Det er nærmest umulig å finne en sportsarena som Mario ikke har satt sine spor på. Joda, sportspill er grei nok underholdning det, men vi får aldri se han i et spill med et gevær i hånden, selv om det hadde vært ganske kult å se han og Bowser skyte etter hverandre.

Kan du se for deg Max Payne og Nathan Drake spille en rolig runde med minigolf, eller Master Chief som en profesjonell tennisspiller med en formidabel backhand? Nei, i hvertfall ikke jeg. Mario er i en egen klasse; leken og variert.

Skrubbsår, brannskader, og kuttskader er bare noe av det rørleggeren har måttet tåle for å gi oss underholdning, og ikke en eneste gang har han gitt opp, til tross for en god mengde med ynking.

Vi takker deg Mario, for den sporty personen du er.

<bild> Kung fu kan han og!

Jeg har alltid vært en beundrer av magasiner, helst i den fysiske formen. I natt tok jeg sjansen på å laste ned Adobe InDesign, et av de ypperste programmene til å designe magasiner, enten i papirform eller på nettet. Jeg vet at det å lage et magasin tar sin tid, og kan være uhyre vanskelig, men jeg prøvde meg frem. Dette er som sagt første gang at jeg er i nærheten av det som kan kalles magasindesign, selv om jeg har lekt litt med Photoshop før.

I løpet av omtrent tre timer, har jeg designet og skrevet to sider. Jeg la inn Max Payne 3-anmeldelsen min, passende bilder, og alt annet som skal være inkludert i et magasin. Jeg ble overrasket over hvor lett det var, selv om det tok en god stund å gjennomføre det.

Gamereactor er som kjent det eneste og beste spillbladet her i dette landet, og det er synd at vi ikke har flere valgmuligheter i bladkiosken, utenom de utenlandske magasinene.

Resultatet kan du se ved å trykke på linken under, og legg gjerne igjen en kommentar om hva du syns.

http://issuu.com/matsbb96/docs/spillmagasin_test

Beklager for eventuelle feil på sidene. Fokuserte ikke så mye på teksten, mer på designet.

Norge er et land som leser altfor lite magasiner eller blader, bortsett fra tegneserier som Donald Duck og Pondus, for å nevne noen. På grunn av disse forholdene, må spillerne her til lands nøye seg med utallige spillnettsider, men få spillmagasiner. Gamereactor er faktisk det eneste «rene» norske spillbladet, som blir lagt ut for salg, noe som egentlig er synd for den norske spillindustrien.

Det som gjør at et spillmagasin føles mer komfortabelt ut, enn for eksempel en nettsiden, er på en måte ganske uklar. En god sammenligning hadde vært hvis Donald Duck-bladene ikke hadde blitt solgt i butikkene, men heller gjennom nettet som en nedlastning. Hadde den gode følelsen vært til stede da? Jeg tror ikke det, og der er derfor magasiner føles som et friskt pust for hver gang man blar gjennom sidene.

Som sagt, så er Norge absolutt ikke et land som er glade i magasiner. Tilstandene har sett bedre enn det er nå til dags, da Nintendo Magasinet regjerte i hyllene. Siden jeg er såpass ung, så har jeg enda ikke fått lest disse magasinene, men muligens jeg får sjansen senere. Det har også vært flere forskjellige spillmagasiner som har prøvd seg på det norske markedet, uten hell. Disse magasinene ble fort slått konkurs etter bare et par måneder med utsalg, noe som nok en gang beviser hvor lite nordmenn leser av magasiner.

Den eneste måten vi norske spillere kan få tak i disse spillmagasinene, er riktignok å gå til spillbutikken for å hente Gamereactor-bladet, men hvis man vil ha mer innhold, må man ta turen til en aviskiosk. Den eneste aviskiosken jeg vet om, som selger utenlandske spillmagasine, er foreløbig bare Narvesen. Der kan man finne de offisielle britiske Playstation-og Xbox-magasinene, samt noen andre.

Kunne du tenkt deg flere norske spillblad, eller liker du best å lese på nettet?

<bild> Her er et av magasinene man kan finne på aviskioskene.

Hvis du har tatt deg en tur innom forskjellige butikker som selger spill en gang i blant, så har du mest sannsynlig fått øye på en av de større boksene i spillhylla. Disse boksene som ser heller ut som en ny CD-spiller, enn hva det egentlig skal være. Jeg snakker selvfølgelig om samlerutgaver av spill.

Samlerutgaver, også kalt Collector's Edition, Special Edition eller Super Duper Ultra Mega Enormous Special Limited Edition, har vært på markedet i en god stund. «The Legend of Zelda» var mest sannsynlig det første spillet som introduserte dette for spillerne, og etter den tid har markedet flommet over med spesialutgaver. Men hva er så spesielt med disse utgavene som man må ty til ekstra pengebruk for å få klørne i?

Jo, det finnes en del samlere der ute, som gjør alt for å få tak i det meste som kan samles. Kjøpene av disse utgavene avhenger ofte på hvilket forhold man har til spillet eller serien. Hvis for eksempel en «Assassin's Creed»-tilhenger har nok penger til å kjøpe den dyrere utgaven av et av spillene i serien, så gjør man som oftest det. Mens andre, som kanskje ikke har et så stort forhold til spillet, kjøper den normale utgaven.

Men er det virkelig nødvendig å bruke flere hundrelapper ekstra for å få litt mere i tillegg, enn normalt? Dette er innholdet i pakken som bestemmer. Det er mange som blir rett og slett skuffet over hva man får i utgavene, og det er kanskje derfor folk fortsatt ikke føler seg sikre på hva pengene deres brukes til. En perfekt samlerutgave for meg skal inneholde: en figur, en kunstbok, lydspor, spesielt cover til spillet, ekstra innhold og kanskje noe smått til. Det er flere utviklere som legger til dette, og kanskje litt mer også, men det er fortsatt mange som slurver.

Har du mange spesialutgaver av spill? Pleier du å bli fornøyd med inneholdet, eller skuffet?

<bild> Dette er hvordan en spesialutgave skal være, i følge meg.