Min kjærlighet til Batman-serien er vidt dokumentert. Derfor var jeg rask på pletten med å kjøpe billetter til midnattsvisningen av The Dark Knight Rises den 24. juli, 340 kroner på kortet til tross. Vi har ventet på dette i en evighet - her er grunnene til å glede seg ekstra mye.

1. Bane. Batman & Robin huskes av de fleste for brystvortene på flaggermusdrakta til George Clooney og Arnold Schawrzeneggers katastrofale Mr."You're not sending ME to the COOLER!" Freeze. De som har klart å pine seg gjennom klisjéfesten vil imidlertid også minnes Bane, den gang som Poison Ivys sammensvorne. Helt greit, det - bortsett fra at de fremstilte ham som en brautende idiot uten hjernekapasitet. Har de helt glemt at dette er mannen som sendte Batman på perm etter å ha knust ryggen hans? At han kan fire språk? Eller at han faktisk er ganske intelligent? Det hjalp heller ikke på saken at Bane ble spilt av en amerikansk bryter, hvis hud så ut som plastikk. Men i hendende til Tom Hardy - kjent fra Muldvarpen og Inception - kan alt bli annerledes. I The Dark Knight Rises er Bane en mastodont. En uhyre sterk og intelligent mann, strategisk overlegen og herlig slu. Det er det som er Bane - ikke en tosk med lærmaske fra Brio.

2. Gotham i ødeleggelsesmodus. Stakkars, stakkars Gotham City. Etter åtte år i fred, takket være Harvey Dents massive rettsakstriumf, har de endelig fått gå i ro langs gatene. Åtte år uten å måtte støte på fargerike klovner, tjukke pingvinmenn eller psykopater med arr over hele kroppen. Men nå starter alt igjen, og det blir verre enn før. Mye verre. Her snakker vi store gateslagsmål, løslating av fangene på Arkham Penitentiary og massive byødeleggelser. Spetakkelet er et faktum - det er bare å lene seg bakover og nyte det.

3. Hvordan Anne Hathaway har tolket Catwoman. Flere slo alarm om casting-valget da det ble annonsert at Anne Hathaway var den neste Catwoman. Jeg var blant dem. Med Anne Hathaaway går tankene mine rett til seriøse roller i dramafilmer, som ikke nødvendigvis skriker lekenhet. Men de siste trailerne har overbevist meg. Alt fra talemåten til gangen oser Catwoman, og er langt unna den småkjedelige tolkningen jeg forventet. Dette er Catwoman anno 2012 - like leken, men samtidig mer tonet ned. Batman og Catwoman har en kjemi som, både i tegneseriene og i filmene, alltid har vært et høydepunkt, og vil gjøre seg godt i Nolan-format. Men jeg er ikke helt fornøyd med drakten, da.

4. Christopher Nolan vet hva han driver med. Du ser raskt hvilke filmer som er signert Christopher Nolan. De filmes ofte i stor skala, og tar for seg store områder over... vel, til tider for lang tid. Med The Dark Knight Rises har han sett tilbake på filmingen av eldre actionfilmer, da fokuset ofte lå på vidstrakte, storslåtte bilder fremfor korte og hektiske sekvenser. Av den grunn gikk han derfor for IMAX fremfor 3D. Flott, sier jeg - Batman klarer seg fint uten 3D. Så lenge det ikke blir for bombastisk, som Nolans filmer tidvis er, blir jeg fornøyd.

5. En storslått og verdig slutt. Med The Dark Knight Rises konkluderer Christopher Nolan trilogien om Batman. Etter dette vil han rette fokuset på andre prosjekter, og ifølge ham selv vil han styre unna superheltfilmer en stund. Skal vi tro manusforfatter David S. Goyer vil heldigvis slutten bli av episk kaliber, da spesielt med tanke på den siste scenen. Goyer har uttalt at de brukte scenen de har snakket om siden Batman Begins, helt uforandret fra originalkonseptet. Manusforfatteren avslørte at han satt igjen med en klump i halsen, trist over den skjebnesvangre slutten. Om de gjør dette riktig er nok ikke Goyer den eneste.

Dette er slutten, folkens. La oss håpe det blir bra. Ses på Colosseum!

Goodbye, Mr. Muscle!

Som redaktøren mang en gang har påpekt er jeg langt fra stødig på kjøkkenet. Ingen vits i å lyve lenger - situasjonen er nitrist. Det er hit mat kommer for å dø.

Overraskelsen ble derfor stor for kameraten min under forrige Game of Thrones-kveld, da jeg disket opp med utallige eksotiske ingredienser (...14) for det kulinariske kyllingprosjektet Ghost's Chicken. Og det var ikke hvilken som helst kylling - det var Game of Thrones-inspirert kylling.

Dere leste riktig - jeg har kjøpt kokeboken.

Som Kristian sa når jeg nevnte Batman Live: Om jeg fortsetter slik har jeg en ensom fremtid i vente. Nå kommer den i det minste til å smake godt.

Etter en opphetet diskusjon om årets spill på fredag kveld, som resulterte i harde slag og sleipe taklinger, var det godt å endelig kunne nyte helgen på lørdag. Mulighetene var mange. Filmkveld med Batman, spillmoro med Batman, lese tegneserie-Batman eller dra på Batman-fest. Men jeg valgte å bryte meg ut av mønsteret, og smelte i stedet til med en aldri så liten detur utenfor leiligheten:

Batman Live på Oslo Spektrum Arena. Ja, folkens - han finnes!

Jeg og min venn gledet oss som små barn på påskeaften. Overraskelsen var derfor stor da vi innså at vi var de eneste over 20 år i en forsamling dominert av 12-åringer med Batman-masker og sine foresatte. Bummer.

Nuvel. Jeg fikk i det minste popcorn - selv om jeg ble nektet å kjøpe maske.

Anmeldelsesmodusen har satt seg for fullt her på kontoret. I to uker har det gått i TinTin, Rayman og i det siste Layton, men nå har tiden endelig kommet for å hoppe og sprette med Nintendos aller beste rørlegger. Jeg snakker selvfølgelig om Super Mario 3D Land.

Redaktøren kom nok en gang med et sleivspark mot spilleholdningen min idet han knabbet til seg min 3DS i et av de første brettene, og mente jeg burde bli flinkere til å dele. Vel. Da må han bli flinkere først. Som jeg sa:

- NEI, Kristian! Helvete heller! Ikke ødelegg scoren min!

Han får vel ligge unna Goombas, og holde seg til Locust-plaffing. Anmeldelsen kommer på mandag!

I forrige magasin så dere kanskje lederen til vår kjære redaktør, med sin sedvanlige beskjedenhet i front med overskriften "Denne jobben er så lett." Vel, folkens - nå er det deadline, og jeg kan bare si én ting:

Denne jobben er ikke lett.

Noen av oss tyr til og med til stresspising når klokka kryper nærmere åttetallet. Som dere ser er noen verre enn andre...