Det nærmer seg eksamenstider og jeg må ta fatt på lesingen av en ganske pen stabel med bøker som nå står og støver på stuebordet mitt (stuebordet ja, faktisk). Samtidig er det ikke så rent få ting jeg har tatt på meg å gjøre på Gamereactor.no for tiden, og vi bruker mye tid i kulissene på å utarbeide og forbedre de tiltakene vi allerede har lansert. Dessuten har forumet aldri vært så aktivt og morsomt som det er nå, og det er en mengde tråder jeg gjerne vil være aktiv i. Jeg har snart 50 faner oppe med ulike tråder jeg venter på å skrive et svar i. Dessuten tikker det stadig inn nye meldinger i gjesteboken som jeg selvsagt må lese. Også har vi IRC da. Der det stadig foregår noe.

Alt dette distraherer meg kontinuerlig fra alle de andre tingene jeg forsøker å gjøre, og da må dere tilgi meg at en del ting jeg har lovet å gjøre, som konkurranser, bloggserier, infotråder, moderering, osv. gjerne kommer litt - og tilogmed mye - senere enn jeg skulle ønske og kanskje har lovet. Akkurat nå er forumet så aktivt at jeg håper dere kan underholde dere selv uten den helt store inngripen fra oss i moderasjonen, men jeg har ikke glemt hva jeg har lovet, og jeg jobber med saken. Dere må bare tilgi meg alle forsinkelsene, for jeg vil også ha tid til å delta i forumet sammen med dere, og nyte all aktiviteten vi ser nå og fremover. <bild> No. Not really.

Ok. Så jeg postet nesten nettopp om at jeg hadde nådd 9000 poster. Men jeg kan vel ikke noe for at jeg er rask?

10 000 poster er liksom en milepæl jeg ikke kan overse. Jeg skal heller love å ikke kjede dere med en blogg når jeg en gang når 11 000 og deretter 12 000 poster (kanskje). Jeg oppdaget dessuten at jeg kunne ta flere jubiléer i ett. Jeg har nemlig ikke bare nøyaktig 10 000 poster i forumet (denne bloggen er #10 000), jeg har også akkurat sendt min Private Melding nummer 1000 og postet min blogg nummer 300 (denne). Snakk om sammentreff?

For ikke å glemme at jeg i dag står oppført med 1001 aktivitetspoeng.

Riktignok er ikke den pene postcounten min inkludert alle innleggene jeg har skrevet i gjestebøker og gruppeforum, eller de 175 kommentarene jeg har til medlemsanmeldelser og den éne medlemsanmeldelsen jeg har postet, men det er en fin symbolsk sum.

Statistikk: Registrert bruker: 2007-05-14 Kommentarer: 10.000 Meldinger sendt: 1000 Meldinger mottatt: 887 Antall blogger: 300 Antall brukeranmeldelser: 1

Poster fordelt etter subforum: Spill: 540 Gamereactor: 692 Retro: 9 Klaner: 10 Hardware: 631 Off Topic: 2663 Film & Musikk: 175 Blogger: 2718 Medlemsanmeldelse-kommentarer: 175 Tekstkommentarer: 430 Moderator: 2132

Poststatistikk: Totalt kommentarlengde: 4341159 tegn Gjennomsnittlig kommentarlengde: 453.6216 tegn

Annen statistikk: Antall Livefeeds: 517 Livefeed-følgere: 86 Venner: 175 Bilder: 25

Det er ikke så rent få angrep det har syntes å ha vært på USA denne måneden. Den ene dagen er det bombeangrep mot Boston. Deretter er det forsøk på angrep med ricin, først mot en senator og deretter mot selveste Presidenten. Det er kanskje ikke så rart at enkelte gikk på limpinnen da det kom varsel om at Det Hvite Hus var blitt angrepet og President Obama var skadet forleden. Meldingen kom fra en respektert nyhetskilde, nyhetsbyrået AP. Men det var bare deres Twitter-konto som varslet om dette, og den var blitt hacket viste det seg raskt.

Innen dette var klart hadde dog børsen alt sunket med rundt 1 prosent. Det vil si at iløpet av minutter gikk hundrevis av milliarder dollar opp i røyk. Da det var klart at det bare var falsk alarm kom pengene like raskt ut av intet igjen, men markedet hadde allerede fått seg en støkk. FBI undersøker nå om det var et målrettet angrep mot USAs økonomiske system.

Men hvor sårbart er egentlig det økonomiske - og ikke minst tekniske - systemet vårt, om det kan manipuleres så kraftig, så lett?

Bare det at et angrep, eller idéen om et angrep, kan få så store verdier til å fordufte på et blunk er bekymringsverdig. Når nyheter spredd via Twitter kan ha så stor inflytelse på den virkelige verden tar det ryktespredning til et helt nytt betydningsnivå. En idé lansert på Twitter via en tilsynelatende troverdig kilde kan lamme USA, for ikke å si verdenssamfunnet, momentant og gi cover for noe annet. Eller hva om noen spredte en nyhet på en lignende måte og så sørget for å kjøpe store verdier mens de midlertidig samlet var verdt milliarder mindre enn den reelle verdien? Når det som nå raskt blir avkreftet, så spretter verdiene opp igjen og alt er vel. Men det er scenarioer der selv en falsk melding kan få langsiktige konsekvenser, for eksempel dersom kombinert med andre skremsler.

Og det kanskje enda mer urovekkende: At en så stor del av økonomien er automatisert, med billige aksjeroboter som i en håndvending kan respondere på endringer i stemningen i markedet, eller bli påvirket av verdensnyheter, men som også ikke har noen kritisk sans og derfor ikke kan gjennomskue falske meldinger. Det var disse robotene i stor grad som ledet til det sterke og raske fallet. Når alle vil ha et dataprogram som automatisk selger for dem i kriser for å berge verdier, så forsterker det disse krisene enormt. Dersom alle bare hadde forholdt seg rolige, så ville ikke dette ha hatt noen effekt overhodet.

Når teknologien kan manipuleres så kraftig indirekte så kommer man i tanker om hvor sikre de økonomiske systemene egentlig er for direkte påvirking. Hva om noen hacket seg inn på børsen og fjernet en null?

Den dagen Boston-bombene gikk av i USA og drepte 3 var det også et terrorangrep i Irak som tok livet av over 40 mennesker. Jeg tok det personlig på meg å påpeke dette et par ganger her inne - hvor forferdet vi alle var over bombene i Boston og hvor likegyldige vi var til de enda større grusomhetene i Irak samme dag - men jeg har egentlig ikke noe å si. Jeg er like skyldig selv. Jeg var ikke særlig berørt av de fæle scenene i Boston, men jeg var totalt likegyldig til det som skjedde i Irak - om det ikke hadde vært for kontrasten de to sakene illustrerte i hvordan de ble dekket i media og ikke minst på sosiale media.

Siden Boston-terroren har jeg lest om oversvømmelser, gruveulykker, jordskjelv i Iran, jordskjelv i Kina, bygningskollaps i Dhaka, for ikke å glemme den bittelille daglige påminnelsen om at noe stadig foregår i Syria - uten å heve et øyenbryn, felle en tåre eller rynke på nesen. Det er bare nyheter. Bare tekst på papir, eller i de fleste tilfeller nuller og ettall representert på en PC-skjerm. Frem til idag.

I dag leste jeg nemlig noe som fikk meg til å heve et øyenbryn. Jeg leste dette i Aftenposten. Det står at krigen i Syria har ført til ødeleggelsen av et kjent monument, minareten til Umayyade-moskeen i Aleppo. Et historisk landemerke av uvurderlig verdi og plassert på UNESCOs verdensarvliste. Inntil i går da den ble ødelagt.

Tenk deg at den eneste muligheten du nå har til å besøke minareten er i Assassin's Creed...men la meg bare også fortelle deg at Umayyade-moskeen man kan klatre i i Assassin's Creed-spillet er den i Damascus, og ikke den i Aleppo. Så du kan bare se den på bilder. Selvom du ikke er like interessert i historie, geografi og arkitektur som meg, så kan du sikkert kjenne litt på hva verden har mistet ved dette. Det er ikke bare en ikonisk og vakker konstruksjon. Den er knyttet opp mot så mye historie. Og nå er det bare ruiner. Jeg bryr meg ikke så mye om religionsutøvelsen som er knyttet til bygget - se bare hvor den har ført oss - men den kulturelle verdien er likefullt ubegrenset.

Da jeg leste i artikkelen at UNESCO har oppfordret begge parter i konflikten til "å spare" moskeen, tenkte jeg at: Lol! Hvem bryr seg om en bygning når tusenvis av mennesker dør? Hva med å oppfordre partene til å spare hverandre? Men svaret er jeg. Jeg bryr meg om en gammel bygning selvom tusenvis av mennesker dør. Tusenvis av døde mennesker halvveis rundt kloden er bare statistikk. Det er beklagelig å si det.

Jeg er ikke et snev objektofil, men ødeleggelsen av historiske bygninger går mye nærmere inn på meg, og det gjør det sannsynligvis også på deg, fordi jeg kan se ødeleggelsene med mine egne øyne og identifisere meg med tapet. Det er et personlig tap, fordi det er et tap for hele verden. Og selv om historiske bygninger rives hver dag, for å bygge motorveier eller nye bygg, så er det så mye mer nærliggende akkurat dette fordi vi bare en sjelden gang hører om det.

For to måneder siden bestemte jeg meg for at jeg skulle kjøpe noen små planter til å ha i leiligheten. Kjøttetende planter, for jeg bryr meg ikke egentlig om blomster. Men kjøttetende planter er fascinerende og kule å ha. Jeg ha prøvd å holde en kjøttetende plante før, men den døde av uttørking før den rakk å strekke seg ut av jorden. Nytt forsøk nå med andre ord.

Å holde blomster i leiligheten er egentlig mer bry enn det er verdt, men kjøttetende planter er spesielle nok. Dessuten kan det komme godt med i en kjellerleilighet infestert av insekter og edderkopper. De burde iallefall klare å mate seg selv.

Som sagt så gjort. Jeg var på Plantasjen, som ligger like ved der jeg bor i Trondheim, og kjøpte tre planter. En kjøttetende blomst kalt Pinguicula for litt farge, og en Dionaea, den med utvekster som ser ut som munner, pluss en liten kaktus i tilfelle de andre plantene ble en fiasko. Kaktuser er jo tross alt planter selv jeg knapt kan drepe.

Men nå, to måneder senere, kjemper de to kjøttetende plantene på siste verset. Jeg vet ikke om jeg har vannet dem for mye eller for lite, men de er sumpplanter, så det må trolig være det siste. Kaktusen lever i beste velgående dog, for den har jeg holdt meg helt unna.

Pinguiculaen mistet blomsten sin innen en uke etter jeg tok den i hus. Kanskje den ikke fikk nok lys der den stod? Den begynte iallefall å helle veldig i retning vinduet til stilken på blomsten til slutt knakk sammen. Noen av bladene, som er hva den faktisk spiser med, er fremdeles relativt grønne. Så selvom blomsten er død, kanskje den kan lokkes tilbake til livet igjen nå som den står nærmere vinduet og full av vann?

Dionaeaen står det både bedre og verre til med. Den har fått en lang stilk i midten som strekker seg høyt opp av potta. Det burde jo være et godt tegn, eller? Problemet er bare at alle "munnene" i bunnen av planten er døde og sorte, bortsett fra to som fremdeles har beholdt den grønne fargen. Forsåvidt greit, iogmed at "munnene" skal dø etter de har lukket seg/spist fem ganger. Det er bare det at det er tett konkurranse nedi der. Potta er nemlig blitt inntatt av muggsopp. Hvordan jeg har klart å introdusere den vet jeg ikke riktig, men det virker som m det foregår en aldri så liten invasjon av området. Hvilken vekst jeg hjelper mest ved å vanne planten nå vet jeg ikke riktig, men jeg heier på Dionaeaen enda. Så får vi vente og se.

Konklusjonen er at det er bare én type planteliv jeg er istand til å holde - nemlig muggsopp.