Halo 2

Etter årevis med hemmelighetskremmerier har endelig Bungie og Microsoft latt pressen fordype seg i den etterlengtede oppfølgeren til knallsuksessen Halo. Jo, vi fikk lov til å spille litt multiplayer på årets E3 messe, men selve historien i enspiller-delen er blitt voktet strengere enn George W. Bush. Det er vanskelig å skrive denne anmeldelsen uten å legge igjen en fet bunke spoilere underveis, så hvis du ikke vil ødelegge overraskelsene, bør du egentlig bare hoppe over det neste avsnittet og selvfølgelig kaste ett blikk på karakteren. Mer trenger du strengt tatt ikke vite!

Leser du fortsatt? Javel, så la oss komme igang. Etter å ha bekjempet The Covenant er Master Chief tilbake på jorden, men faren er ennå ikke over og en enorm flåte av Covenants fartøyer er på vei mot vår kjære planet. Denne gangen handler det dog ikke bare om Master Chiefs kamp mot romvesnene, for proporsjonalt med at han går til kamp mot de første ladningene med Covenants, begynner også en annen historie å utfolde seg. The Covenant er nemlig en koalisjon av flere forskjellig romvesner, som alle har ett religiøst forhold til disse ringformede romstasjonene, kalt Halos. En indre konflikt brygger under koalisjonens overflate og noen må betale dyrt for Covenants første mislykkede forsøk på å få kontroll over Haloen som ble ødelagt i det første spillet. Elite-soldaten som kommanderte det første angrepet mot menneskene stilles for retten og dømmes til å langsomt tortureres til døde. Det viser seg fort at det vi fikk servert i det første spillet kun var en liten forsmak på hva Covenant koalisjonen har å by på - både når det gjelder styrker og intensjon. Det hersker splid innad i koalisjonen og en lite utbryter gruppe begynner å operer med sin egen agenda. I tillegg har selvfølgelig menneskene slått tilbake første del av det massive angrepet og den dødsdømte Eliten friskmeldes og sendes ut på jakt etter sin erkefiende - demonen Master Chief.

Det legges altså opp til både religiøse og politiske intriger og konflikter og historien utgjør en meget viktig del av gameplayet. Igjen viser Bungie sin fornemme evne til å servere tung action, kombinert med dybde og en ganske så enestående historie, sett i spillsammenheng. Nyhetene i Halo 2 står i kø og alle som en imponerer de. Dessverre måtte jeg spille på en stor plasmaskjerm, som gjorde sitt for å grumse til den nydelige grafikken (jeg hater virkelig denne oppskrytte plasma teknologien). Jeg skal ikke si det for sikkert, men det virker faktisk som at mellomsekvensene kjører på den samme grafikkmotoren som selve spillet og det ser alldeles nydelig ut. Grafikkmotoren er splitter ny og er helt klart blant det beste jeg noensinne har sett på Xbox. Det er helt oppe i toppsjiktet sammen med The Chronicles of Riddick. Effekter, omgivelser, bakgrunner og karakterer er alle nydelige og reagerer aktivt med lys og skygger.

Fysikkmotoren er også forbedret, men fortsatt kan man oppleve litt merkelig oppførsel dersom man f.eks. prøver å velte tilbake Warthog’en på hjulene i ulent terreng. Det ser ikke annet enn litt artig ut når den spretter bortover og blir aldri noe forstyrrende element. Denne gangen kan alle kjøretøyene også ødelegges bit for bit og skulle det gå helt galt må mankomme seg unna i en fei. Alle kjøretøyer eksploderer nemlig, og ikke bare èn gang. Er du heldig å komme deg unna den første eksplosjonen gjør du klokt i å holde deg unna det rykende vraket, for den sekundære eksplosjonen er nemlig dødelig. En kul detalj som fort også blir verdifullt taktisk sett. Noe av det absolutt kuleste er allikevel å kapre kjøretøyer. Til enhver tid kan man nemlig hoppe opp på, sparke eller slå bort sjåføren og overta kjøretøyet. Det er vanvittig morsomt og de forskjellige variasjonene av dette tiltaket gjør at man bare må teste det på alt som finnes av kjøretøyer. Styringen av kjøretøyene er vesentlig forbedret siden sist og da spesielt den litt krunglete Warthogen. Nybegynnere som ikke har spilt det første spillet vil nok fortsatt synes det er litt vanskelig i starten, men for oss andre går det som en lek. Favoritt kjøretøyet mitt er allikevel Covenants Ghosts, som virkelig er en sann fryd å cruise rundt i.

Så kommer vi endelig til spillets arsenal. Den nye muligheten til å bruke to våpen samtidig er naturligvis kjærkommen og funker upåklagelig. Som tidligere kan man plukke opp og bruke alt som finnes av våpen, og de fleste av Covenants våpen er blodtrimmet siden sist. Bl.a. er den forhatte Nailgunnen nå blitt et meget effektivt våpen. Nye sniperrifler finnes for begge faksjoner og begge varianter har en imponerende, men dessverre ikke helt trinnløs zoomfunksjon. Best av alt er allikevel Elitenes Plasmablade. Dette ypperlige nærkamp-våpenet er nuhyre effektivt og du kan gjøre kål på selv de største fiendene med bare to velrettede slag.

Halo 2 har så mye snadder å by på at det er vanskelig å begrense seg til bare to sider. Ennå er ikke Halo 2 aktivert på Live, men ut fra hva vi rakk å spille og se på E3 messen, kan vi ikke annet enn å bekrefte at dette kommer til å sette nye standarder for konsollene og multiplayer-spilling. Helt opp til 16 spillere kan spille sammen og mot hverandre på samme brett, i en rekke forskjellige moduser. Selv regner Microsoft med at Halo 2 alene vil øke salget av Live abonnement betydelig og vi tviler ikke. Selvfølgelig er det også mulig å spille både Coop og splitscreen multiplayer i Halo 2. Kort sagt er dette det overlegent beste og mest gjennomførte FPS’et til konsoll, til dags dato. Selvsagt er dette ett must i spillsamlingen til enhver Xbox-eier og eier du ikke en Xbox allerede har du bare å kjøpe deg en... NÅ!