Norsk
anmeldelser
13 Sentinels: Aegis Rim

13 Sentinels: Aegis Rim

Studioet bak Muramasa og Dragon's Crown tar steget over fra fantasy til science fiction. Resultatet er ett av spillårets beste fortellinger.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Det finnes mange måter å jobbe med en spillanmeldelse på, men i mitt hode er det en trinnvis og fragmentert prosess. Jeg setter meg ned med spillet, og etter hvert som timene går begynner tanker og meninger om forskjellige sider av spillet å formuleres i hodet. Noen av disse tankene og setningene havner senere på papiret etter å ha kvernet en god stund i hodet. Når anmeldelsen begynner å bli mer strukturert må disse fragmentene settes sammen til større helheter, plasseres i riktig rekkefølge og få en endelig struktur, slik at jeg til slutt står igjen med en fullstendig tekst som gir mening og formidler budskapet på en konkret og informativ måte.

På mange måter er historiefortellingen i 13 Sentinels: Aegis Rim litt som en spillanmeldelse. Her får man nemlig servert historien i små bruddstykker som ikke er fortalt i kronologisk rekkefølge, hvor de 13 forskjellige hovedrollefigurene forteller historien fra sine perspektiver. Disse 13 forskjellige vinklene vever seg stadig mer og mer sammen, og etter hvert som man kommer stadig dypere i én av rollefigurenes fortellinger åpner man opp nye deler av fortellingene til de andre rollefigurene. Det hele settes til slutt sammen til en helhetlig og fullstendig fortelling helt til man til slutt sitter igjen med den komplette historien fortalt i riktig rekkefølge.

13 Sentinels: Aegis Rim

Denne måten å fortelle en historie på kan til tider bli litt uoversiktlig, ettersom det er mange rollefigurer og navn å holde styr på og man hopper frem og tilbake i tid - i dobbel forstand, ettersom historien blant annet involverer tidsreiser. Samtidig er det noe med denne fortellerteknikken som føles original, frisk og underholdende, som gjør at man hele tiden ønsker å dykke litt dypere ned i mysteriet og spille "bare ett kapittel til." Dette gjør at 13 Sentinels: Aegis Rim blir stående igjen som en av de mest kreative spillfortellingene så langt i år. Det hjelper selvfølgelig på at historien er svært engasjerende og spennende å følge. Her følger vi de 13 ungdommene som på ulikt vis blir utpekt til å manøvrere kjempestore roboter i kampen mot kaijuer, men tro igjen hvis du tenker at dette høres ut som en billig blåkopi av klassiske animeserier som Gundam eller Neon Genesis Evangelion. Her får man parallelle historielinjer, tidsreiser og hukommelsestap på toppen av store monstre og kamproboter. Resultatet er en kompleks historie med en ambisiøs skala som engasjerer stadig mer jo dypere ned du graver deg.

Studioet som står bak 13 Sentinels: Aegis Rim er Vanillaware, som tidligere har levert perler som Odin Sphere, Muramasa: The Demon Blade (ett av de beste spillene på Wii) og Dragon's Crown. Med sin særegne konseptkunst er det ikke vanskelig å kjenne igjen studioets stil, og studioets kjennetegn er deres evne til å gjøre konseptkunsten om til vakre 2,5D-spill som i praksis fremstår som levende malerier. Denne gangen får vi et spill utviklet utelukkende for maskinvaren i en PS4, og resultatet skuffer ikke. Det hele ser ut som en blanding av håndtegning, maleri og dataanimasjon, og nok en gang resulterer dette i et spill som ser ekstremt lekkert ut i aksjon. Spesielt er dette merkbart i spillets lys- og partikkeleffekter, som flere ganger gjør at man bare må stoppe opp og nyte utsikten. De mer ekstreme rollefigurdesign-valgene som studioet har fått oppmerksomhet for tidligere er noe tonet ned, og selv om de ikke er helt borte er denne nedtoningen noe som tjener til spillets fordel og vil gjøre det langt mer attraktivt for flere spillere. Overgangen fra fantasysetting til et moderne Japan med science fiction-elementer har på ingen måter skadet studioet, og tvert imot fremstår spillet som et friskt pust av variasjon. Vanillaware sine spill må sees i aksjon, for stillbilder yter ikke spillene deres rettferdighet, og det gjelder også 13 Sentinels: Aegis Rim. Kroneksemplet på Vanillawares kunstneriske evner er maten, og sammen med Final Fantasy XV leverer Vanillaware mat i spill som ser så bra ut at man garantert blir sulten under en spilløkt.

Sammen med det visuelle designet kommer spillet med japansk og engelsk stemmeskuespill, hvor i hvert fall det japanske leverer (engelsk tale var ikke tilgjengelig under testfasen, men vil være tilgjengelig ved lansering). Det er likevel musikken man først og fremst legger merke til på lydfronten. Med et halvt dusin komponister på laget, deriblant Final Fantasy XII-komponist Hitoshi Sakimoto, skulle man fort tro at musikken ble en suppe av usammenhengende lyder, men tvert imot leverer 13 Sentinels: Aegis Rim et solid lydspor med fete toner som kler blandingen av 80-tallets Japan, tidsreiser og monsterkamper.

13 Sentinels: Aegis Rim

Når man kommer forbi prologen er spillet delt inn i tre deler med hver sine funksjoner. Mesteparten av tiden vil du tilbringe i Remembrance, spillets historiedel hvor man låser opp de 13 rollefigurenes historier. Du står fritt til å velge mellom de ulike rollefigurene, men noen deler av historiene vil være låst bak visse krav som må oppfylles før man kan gå videre: fullføre del X av rollefigur 1s historie, fullføre 30% av alle rollefigurenes historier eller lignende. Dette gjør at du setter sammen historien i den rekkefølgen som passer deg best, samtidig som at du til en viss grad blir ført gjennom historien på en logisk og oversiktlig måte. I disse historiedelene kontrollerer du den utvalgte rollefiguren i 2,5-dimensjonale omgivelser, og for å komme videre i historien må du åpne visse nøkkelord som du samler i en «tankesky» og bruke dem i møte med de rette personene. Det hele gir følelsen av å være en slags moderne videreføring av klassisk pek-og-klikkmekanikk, men det fungerer overraskende godt.

Remembrance er imidlertid nokså fri for action, og skulle du trenge litt mindre historie og litt mer aktiv spilling kan du hoppe over til Destruction, spillets kampmodus. I denne modusen styrer du rollefigurene som manøvrerer hver sin kamprobot i store slag mot kaijuene i strategiske sanntidsslag. Du får et holografisk kart hvor du styrer figurene dine, velger handlinger og eliminerer fiendene. Robotene du styrer kommer i fire ulike varianter, som alle har sine styrker og svakheter. Mye av spillets taktiske element ligger i å studere informasjon om fiendene på forhånd, velge de riktige rollefigurene og angripe med de rette våpnene. Å styre en kamprobot er imidlertid en stor belastning for pilotene, og det er derfor viktig å veksle mellom dem slik at de får hvilt seg og ikke blir overbelastet.

13 Sentinels: Aegis Rim

Destruction er en fin motvekt til historietunge Remembrance, og det byr også på en ny sjanger for gamle Vanillaware-fans. Samtidig merker man at den strategiske delen av spillet ikke er det området der studioets talenter skinner mest gjennom. De holografiske kartene man spiller på under slagene gjør at alle kampene ser like ut, noe som også betyr at det blir vanskelig å skille de ulike kampene fra hverandre. På den andre siden er det alltid noe som skjer i hvert slag, hvilket betyr at det stilles krav til at du følger nøye med og tar de rette avgjørelsene underveis. Balansen i vanskelighetsgraden er også godt justert, slik at spillere som i utgangspunktet ikke er komfortable med krevende strategispill ikke skal ha noen problemer med å sette seg ned med dette spillet. Til gjengjeld resulterer dette i at kampene mangler den ekstra tyngden som hever dem til et enda høyere kvalitetsnivå.

I kampene kan man tjene opp Mystery Points, som man kan bruke til å låse opp ny informasjon i Analysis. Her samles all informasjon man får om rollefigurer, steder og begivenheter i spillet, og mens noen låses opp automatisk ved å fortsette historien må andre deler låses opp med Mystery Points. I Analysis vil man også finne en egen seksjon hvor de forskjellige historietrådene man har spilt blir plassert i riktig rekkefølge, og følelsen av å nøste opp i mysteriet og se hvordan den helhetlige historien blir stadig mer utfylt i Analysis er svært tilfredsstillende.

13 Sentinels: Aegis Rim

13 Sentinels: Aegis Rim kan fort bli et spill man avfeier fordi det ser "for anime" ut eller har en merkelig og tilsynelatende intetsigende tittel. I så fall gjør man en alvorlig tabbe, for spillet serverer en enormt engasjerende fortelling som fortjener å bli opplevd av mange spillere. De strategiske kampene i spillet er til tider litt lite varierte, men de skaper likevel en god motvekt til historiedelen som gjør den totale pakken til et svært engasjerende spill. Ventetiden har vært lang, men sluttproduktet leverer, og fans av god science fiction og kreativ historiefortelling bør absolutt sette dette spillet høyt på prioriteringslista i høst.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Kreativ og unik fortellerteknikk, spennende historie med stadige overraskelsesmomenter, fin blanding mellom historiedel og strategidel, den grafiske stilarten er brakt til live på nydelig vis, god musikk.
-
De holografiske kartene gjør at slagene i strategidelen føles litt for like, historien kan være vanskelig å følge, enkelte rollefigurer med overdrevet design.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

13 Sentinels: Aegis RimScore

13 Sentinels: Aegis Rim

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Studioet bak Muramasa og Dragon's Crown tar steget over fra fantasy til science fiction. Resultatet er ett av spillårets beste fortellinger.



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.