A Working Man

A Working Man er det andre samarbeidet mellom Jason Statham og David Ayer på ett år. Regissøren av de beryktede Suicide Squad og Bright, samt genuint gode filmer som End of Watch eller Fury, har nå slått seg til ro med B-actionfilmer med resirkulerte manus fylt med klisjeer, lav innsats, lave budsjetter, lave forventninger og, ja, lavt alt. A Working Man er den typen film du kan sette på når du vil slå av hjernen i to timer, med garantert mye slåing, skyting og dreping i en velkjent innpakning som ikke får deg til å tenke for mye. En guilty-pleasure-film er alltid velkommen, men denne er til og med under gjennomsnittet, og du må virkelig senke forventningene dine for å få noe godt ut av den.

Jeg var mer enn villig til å omfavne og nyte den typen film jeg har beskrevet, men selv om A Working Man oppfyller alle disse kravene, inkludert en hovedrolleinnehaver som Jason Statham som alltid oppfyller sin del av avtalen, er kvaliteten på resten av filmens elementer under pari. Man skulle kanskje ikke forvente at det ble brukt så mye fantasi for å lage en film som dette, men A Working Man prøver absolutt aldri å tilføre formelen noe som helst nytt eller originalt. Jeg skulle ønske at det i det minste var et snev av en plot twist i midten for å krydre ting litt, noe de kunne hevde var deres egen idé, slik at noen om fem år husker at denne filmen har eksistert. Men nei, det er ingenting.

Alt har blitt gjort før og bedre: en eks-militær med PTSD som jobber på en byggeplass, som motvillig sier ting som "det er ikke den jeg er lenger", før han umiddelbart setter i gang igjen for å redde en kidnappet tenåring, og som uanstrengt dreper alle skurkene uten å bli svett - skurker som selvfølgelig mumler det klassiske "hva er du", et spørsmål ingen noen gang har sagt høyt før.

Skurkene her er en russisk mafiaklan (for en overraskelse), noe som allerede betyr at denne filmen er mindre original enn Ayers og Stathams forrige film, The Beekeeper, som hadde en phishing-gruppe som skurker. Her ser det ut til å være en endeløs rekke av russiske gangstere som trer inn rett etter at Statham har drept den forrige. Mer kjøtt på mølla, antar jeg, men ingen av actionscenene byr på noe spennende. Som det pleier å være med denne typen proffe actionhelter som gjør alt riktig og er uovertrufne, er det ingen spenning, og underholdningen kommer av å se hvor kreative drapene kan bli. I det avsluttende klimakset blir det riktignok villere, men da er man kanskje allerede for trøtt. Og det er en stor skuffelse at David Harbour er med i filmen for å gjøre absolutt ingenting.

Jeg skulle ønske jeg kunne ha hatt glede av A Working Man som den tåpelige, tankeløse underholdningen actionfans elsker, men alt her er rett og slett for middelmådig, for uoriginalt, uinspirert og blottet for enhver form for moro eller humor. Den tar seg selv fullstendig på alvor, som den kanskje burde når den handler om menneskehandel, men bryr seg ikke om å slenge på en endeløs strøm av klisjeer, blandet med kjedelige actionscener, som får det hele til å falle flatt.