Alt du trenger å vite om den nye START-avtalen før den utløper 5. februar

For første gang på mer enn et halvt århundre nærmer USA og Russland seg en verden uten formelle begrensninger på sine atomvåpenarsenaler. Den nye START-avtalen, som har vært en bærebjelke i atomvåpenkontrollen siden 2010, utløper denne torsdagen, og dermed står begge landene uten juridisk bindende begrensninger på antall utplasserte strategiske stridshoder. Mens spenningen mellom Moskva og Vesten tilspisser seg, og verdens ledere vurderer risikoen ved en uhemmet kjernefysisk konkurranse, øker spørsmålene: Hva betyr utløpet av avtalen for den globale sikkerheten? Hvordan reagerer USA, Russland og andre atommakter? Og kan dette utløse et nytt kjernefysisk våpenkappløp? Her er alt du trenger å vite.

Hva er den nye START-avtalen?

Den nye START-avtalen ble utformet for å begrense antallet langtrekkende atomvåpen og skape åpenhet mellom USA og Russland. Avtalen ble undertegnet i 2010 og begrenset antall utplasserte strategiske stridshoder til 1550 for hvert land. Den fastsatte også regler for interkontinentale ballistiske missiler, ubåtutskutte missiler og tunge bombefly. I tillegg til antall stridshoder inneholdt avtalen verifikasjonstiltak for å overvåke etterlevelse og skape tillit. Når avtalen utløper 5. februar, oppheves disse begrensningene, noe som potensielt kan endre flere tiår med kjernefysisk diplomati og reise spørsmål om stabiliteten i den globale kjernefysiske ordenen.

Russlands posisjon: Klar for en ny virkelighet

Russland har sagt at landet er forberedt på et liv uten avtalen. Viseutenriksminister Sergej Rjabkov, som har ansvaret for rustningskontroll, beskrev det nært forestående utløpet av avtalen som "et nytt øyeblikk, en ny virkelighet". I en tale fra Beijing understreket han at Moskva ikke vil la seg provosere til et nytt våpenkappløp, til tross for moderniseringen av landets kjernefysiske triade, som omfatter bakke-, luft- og ubåtbaserte våpen. Ryabkov advarte også om at dersom USA utplasserer missilforsvarssystemer på strategiske steder som Grønland, vil Russland måtte iverksette militære tiltak for å beskytte sin egen sikkerhet.

USAs svar og risikoen for et våpenkappløp

USA har antydet at de vil la den nye START-avtalen utløpe. Tidligere president Barack Obama, som undertegnet avtalen sammen med Russlands daværende president Dmitrij Medvedev, advarte Kongressen om at det å la avtalen utløpe kan utløse et nytt atomvåpenkappløp. "Å la avtalen utløpe vil utslette flere tiår med diplomati og gjøre verden mindre trygg", sa Obama. Eksperter deler denne bekymringen, og bemerker at utløpet fjerner både begrensninger på stridshoder og mekanismene for å verifisere kjernefysiske intensjoner, noe som undergraver tilliten mellom de to største atommaktene.

Globale bekymringer og Kinas rolle

Traktatens utløp kommer midt i en tid med økte geopolitiske spenninger, blant annet på grunn av den pågående konflikten i Ukraina. USA har foreslått at Kina, verdens tredje største atommakt, skal bli med i fremtidige rustningskontrolldiskusjoner. Så langt har Beijing takket nei, mens Russland offentlig har uttalt at de respekterer Kinas holdning. Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev advarte om at et forfall uten oppfølgingsavtaler kan fremskynde dommedagsklokken...

Hva blir det neste som skjer?

Når den nye START-avtalen utløper, står verden overfor en usikkerhet uten sidestykke. Både Russland og USA beholder store arsenaler uten formelle begrensninger. Selv om Moskva insisterer på at de vil opptre ansvarlig, åpner fraværet av traktatbegrensninger for en akselererende modernisering av atomvåpenarsenalene og potensielt et nytt våpenkappløp. Det nærmer seg 5. februar, og diplomatene er under press for å finne løsninger i siste liten. Utløpet av den nye START-avtalen markerer et avgjørende øyeblikk i de globale atomvåpenrelasjonene, et øyeblikk som kan forme strategiske kalkyler i flere tiår fremover...