Animal Well

Jeg har en skikkelig svakhet for sjangermash-ups. Spesielt hvis jeg ikke på forhånd hadde forventet å bli kastet inn i en blanding av sjangre, manerer og vignetter som kanskje ikke vanligvis ville blitt blandet sammen. Jeg husker selvfølgelig hvor ekstremt begeistret jeg var for The Chronicles of Riddick: Escape From Butcher Bay da det ble klart at det svenske studioet Starbreeze blandet førstepersons-action med stealth med åpenbare rollespillelementer og skapte det som fortsatt står som tidenes beste svenske spill. Animal Well Men Butcher Bay, skapt av indieutvikleren Billy Basso, er ikke svensk. Det har heller absolutt ingenting med Riddick eller rollespill å gjøre, men det er en ganske unik sjangerblanding som jeg ikke helt kan forstå nå at ingen har kommet på før.

Animal Well er på overflaten et ganske typisk Metroidvania, gjennomsyret av pikselbasert atmosfære og med mye presisjonshopping, men det er også et spill fullt av spennende utforskning, og det er også et veldig godt pusselspill. Alle disse ulike grepene er blandet sammen på en måte som gjør at åpenbare nikk til Castlevania, Metroid og Braid føles sjarmerende på en måte jeg ikke hadde forventet på forhånd.

I Animal Well inntar du rollen som verdens beste oppdagelsesreisende, som i dette spillet er en navnløs, uformelig liten dritthaug. Jobben din her er å utforske dusinvis av underjordiske huler, og i disse hulene må du hoppe, klatre, svinge og sprette deg over alle slags hindringer og løse massevis av mekanisk intrikate plattformgåter for å unngå alle dyrene som lurer i underverdenen og nå frem til den overraskende, overraskende slutten. Veien dit er ustadig og variert, og det er stort sett ingen del av dette herlige lille eventyret som ikke byr på ting jeg som spiller forventer. Jeg har stor forståelse for at utviklingen har tatt nesten syv år (!), delvis fordi indiefyren Billy Basso (som utgjør enmannsstudioet Shared Memory) ikke har hatt noen reell hjelp med noen del av spillet, men også fordi det virkelig merkes at hver eneste lille del av miljøet, hvert eneste puslespill og hvert eneste fiendemøte er designet med omhu, omtanke og suveren fingerferdighet.

Det kanskje beste, i tillegg til sjarmen ved designet og blandingen av spilltyper og væremåter, er utvilsomt spillkontrollen og dens mekanikk, der Basso ved flere anledninger i ulike utviklervideoer har snakket om hvordan han skapte sin egen spillmotor nettopp for å kunne forkorte mengden input-forsinkelse mellom det som trykkes inn i form av knappekommandoer og det som faktisk skjer på skjermen, og det vises. Helt klart. Sjelden har jeg spilt et 2D-spill med tusenvis av presisjonshopp som føles så smidig og inneholder så mye presisjon som Animal Well gjør, og som visker ut all forventet frustrasjon når jeg tilfeldigvis bommer på en avsats, eller en av de mange boblene jeg blåser opp for så å kunne bruke som avsats

Grafikken er også superkul, på akkurat den rette måten. Pikslene er i 8-bits størrelse, og fargeleggingen er mørk med fokus på duse lilla toner og mange mørkegrønne detaljer, noe jeg virkelig liker. Det eneste jeg kanskje ikke liker så godt, er mangelen på musikk. Til å begynne med bygger den opp stemningen, ikke minst fordi miljølydene er briljante i sin utforming, men etter noen timer begynner man virkelig å kjenne at dette spillet hadde hatt godt av mer stemningsfull musikk, i lengre perioder. Bortsett fra det har jeg ingen klager på denne nydelige indieperlen.