The Movies

Året er 1920 når Gamereactor Productions for første gang åpner sine porter for allmennheten. Filmbransjen er ennå ingen egentlig bransje, men ligger fortsatt i startgropen med sine store ideer og visjoner. Det er innenfor mine hvitmalte murer disse visjonene skal oppfylles, og magi skapes i form av bilder i bevegelse fylt med romantikk, spenning, skrekk og eventyr.

Jeg skal skape store stjerner som vil erobre filmpublikummets hjerter gjennom sine briljante rolletolkninger i mine velskrevne manus. Dager har blitt til netter, og netter har blitt til morgener mens jeg konstant har sittet nedsunket i en skaperprosess der perfeksjon og fullkommenhet har vært målene. Men å formidle mine egne opplevelser med The Movies er vanskelig. Lionhead, med Peter Molyneux i spissen, har som vanlig lagt lista høyt når det gjelder innovasjon og muligheter, så det finnes mye å fortelle om.

Men ethvert tre begynner med et frø, og enhver film med et manus, så la oss gi blaffen i stjernene og alle andre detaljer for en stakket stund, og fokusere på den viktigste og mest spennende delen av The Movies: manusskrivingen. Enten lar jeg manusforfatterne mine skrive et manus som jeg senere kan bygge videre på om jeg vil, ellers gir jeg meg hen til The Movies' absolutt beste moment. Å skrive et manus fra grunnen er en utrolig spennende og avansert prosess. Gjennom valg av sjanger og scener som finnes i utallige former, skaper jeg selv stammen for mitt kunstverk. Etter dette velger jeg kulisser, rekvisita, sinnsstemning hos skuespillerne, belysning og hundrevis av andre ting for å gjøre filmen til akkurat det jeg vil ha. Denne prosessen kan ta så lang tid man vil. Dager i noen tilfeller. Jeg holder for eksempel på med å gjenskape hele Gamereactor-redaksjonen som skal spille i en romantisk krigsfilm der samtlige skal ha stor afrofrisyre og være ikledde undertøy fra den Elisabethanske perioden. Jeg skal senere spille inn egen dialog via mikrofon og la skuespillerkarakterene leppesynkronisere til den. Såpass fri er manusprosessen, selv om jeg gjerne ser en scene-editor i fremtidige ekspansjoner. Å se resultatet slå ut i full blomst når filminnspillingen begynner er så utrolig flott at jeg må konsentrere meg for å stoppe barnslig fnising fra å boble opp gjennom halsen.

I standardmodusen er man likevel hele tiden begrenset i skriveprosessen til hvor langt man har nådd i forskning innen filmteknikk, lyd, effekter, rekvisita osv. Man må også nå visse mål som The Movies har satt opp for å få tilgang til viktige oppgraderinger. Disse kravene gjør The Movies svært vanskelig å beherske, det tok meg for eksempel 40 år å få min første utmerkelse. Man må hele tiden ligge langt fremme i utviklingen og tilpasse sjangere til publikums rådende behov og smak. The Movies har uansett en tendens til å holde meg konstant fengslet foran skjermen.

Spillet har et enormt repertoar av godsaker som i standardmodusen deles ut litt av gangen for å konstant holde en på sultegrensen. Jeg forbauses også gang på gang over hvor omfattende The Movies egentlig er. Hele tiden finnes det nye byggemuligheter, rekvisita og andre tillegg å forske frem og Lionheads øye for detaljer kommer stadig frem i lyset. Et perfekt bevis på dette er den konstant akkompagnerende radiostasjonen som setter deg i stemning i løpet av de ulike epokene, fra 20-tallets jazzete toner til 70-tallets funky rytmer. Musikken presenteres av radiostemmer som kommer med tidsriktige kommentarer og nyhetsrubrikker spekket med reale doser humor. Et av høydepunktene var 50-tallets radiostemmer som konstant refererte til kommunismen som det ondeste konseptet noensinne.

Men selv solen har sine flekker, og The Movies er ikke best på alle punkter. En tittel som prøver på mye vil også lide på visse områder. Det jeg savner mest i spillet er kunstig intelligens hos mine ansatte. Forskerne vil ikke forske bortsett fra når jeg plasserer dem i laboratoriet hver gang en ny utviklingspakke blir tilgjengelig. Skuespillerne mine sosialiserer heller ikke automatisk med hverandre, noe som er viktig for filmkvaliteten, bortsett fra når jeg selv setter dem sammen. Det blir mange småting å holde orden på, noe som blir en prøvelse når jeg i tillegg til dette må utsmykke og planlegge filmparken for å ha en sjanse i filmgallaen som holdes hvert femte år. Når det gjelder å planlegge parkens utseende hadde jeg helst sett at denne var en frivillig bonus, ikke en obligatorisk del av spillet. Man har nok å passe på om man ikke skal uroe seg for at man ikke setter ut nok rosebusker.

Men alt dette blekner i sammenheng med The Movies' kvaliteter. Det er utvilsomt en av de aller beste simulatorene jeg noensinne har spilt. Det finnes så utrolig mye å finne på, å skape og å oppleve, men til tross for dette kan jeg med enkelhet komme på masser av detaljer man kan legge til for å forbedre spillet. Jeg har heller ikke nevnt halvparten av spillets innhold i denne artikkelen. Til det trengs et ekstranummer.

The Movies er et fullstappet verktøy for å skape filmatisk magi, og det er bare fantasien som setter grensene.

-------------------------------------------------------------------------
Minimumkrav:
P3 800MHz eller tilsvarende AMD-prosessor, 256MB RAM, 2.4 GB HDD, 32MB grafikkort med støtte for DirectX 9.0c
Gamereactors testdata:
P4 2.6 Ghz, 512MB RAM, 120GB HDD, ATI Radeon Pro 9800 256MB