Mario + Rabbids: Sparks of Hope

Jeg har gledet meg veldig til Ubisofts oppfølger av Mario + Rabbids Kingdom Battle. I løpet av året har jeg hatt flere muligheter til å lære mer om oppfølgeren, Mario + Rabbids: Sparks of Hope, det være seg via pressekonferanser, intervjuer med regissører og til og med muligheten til å teste det selv. Nå som vi befinner oss langt inne i oktober, er det snart duket for at tittelen faktisk debuterer på Nintendo Switch, og jeg har fordypet meg i dette sjarmerende eventyr-strategispillet en stund nå, og kan endelig dele mine meninger om det.

Først og fremst er seriens karakteristiske sjarm og karisma fortsett her og mer fremtredende enn noen gang. Karakterene er alle en fryd, enten det er den tilbakevendende troppen med ikoniske Super Mario-ansikter eller deres mer moderne Rabbid-hybrider. Teamet jobber utrolig godt sammen, og skaper en rollebesetning som har en flott balanse mellom humor og heltemot, noe som blir forsterket av tilleggene av de nye karakterene: Bowser, Edge og Rabbid Rosalina. Historien er også fantastisk, morsom og spennende, og tar mannskapet til alle slags planeter med unike temaer hvor en rekke utfordringer og kampscenarier venter. Hver planet er flott designet, fullpakket med detaljer, og takket være det ekstra fokuset på utforskning, fulle av så mye annet å gjøre enn bare kjernehistorien at du aldri vil føle at det er mangel på oppdrag eller kamper. Det spiller ingen rolle om du drar til den solfylte Beacon Beach eller den alltid høstlige Palette Prime, hver planet ber om å bli utforsket, og du vil få lyst til å gå tilbake til dem for å fortsette å fullføre utfordringene de byr på.

De tilbakevendende figurene er veldig like hvordan de var i Kingdom Battle, men med de samme våpnene hele tiden, ettersom det å låse opp nye våpen nå er en saga blott. Snarere er dette strategiske elementet erstattet med Rabbid/Luma-hybridene, Sparks, som kan styrke hver karakter med elementbaserte evner som er ideelle for å beseire spesifikke fiender. Du vil møte nye Sparks ved å spille spillet og fullføre historieoppdrag og sideoppdrag (med totalt 30 å låse opp), og kan deretter bytte de ut før et kampscenario, etter å ha undersøkt situasjonen med Beep-Os Tacticam for å studere de grunnleggende styrkene og svakhetene til hver fiende. Sparks kan gi deg muligheten til å legge til vannskade på angrepene dine, eller til og med ganske enkelt gi allierte i nærheten en beskyttende aura eller kanskje en angrepsboost - poenget er at det er et stort utvalg å velge mellom der hver gjør noe litt annerledes, og drastisk påvirker hvordan du tilnærmer deg kampene.

Og dette er en stor del av Sparks of Hope, fordi det fortsatt legges stor vekt på strategisk gameplay. Kampsystemet er betydelig mer fritt og gir mulighet for flere kreative angrepsalternativer på grunn av fjerningen av rutenettet. Du kan nå utføre en rekke unike handlinger i løpet av en runde, inkludert å sklitakle fiender, kaste Bob-ombs, team-hoppe for å nå lenger, bevege deg gjennom rør, aktivere Spark-evner og selvfølgelig bruke vanlige angrep. Dette nye kampsystemet er et så enormt steg opp i forhold til originalen at det ofte setter den massivt forbedrede utforskningen som også tilbys til side.

Som du sikkert skjønte da jeg nevnte de diverse planetene tidligere, er utforskningen mye, mye bedre i dette spillet. Du kan nemlig fritt vandre rundt på steder for å utforske, litt som i Super Mario Odyssey. Du kan møte nye figurer spredt rundt omkring, hjelpe dem med oppdrag, gå i kamp mot vandrende fiender, grave opp hemmeligheter og mer, alt for å tjene spesielle mynter du kan bruke til å kjøpe våpen-skins fra kjøpmannen i spillet. Du kan ikke utforske like mye som i Odyssey, men for et spill som er en oppfølger til en ren strategitittel, er dette en enorm forbedring som vil holde deg opptatt på hver planet i timevis.

Jeg vil si at progresjonen kan føles litt kjedelig til tider. For å levle opp Sparks og dermed gjøre angrepene bedre med en bestemt prosentandel bruker du ganske enkelt innsamlede Starbits, som belønnes når du beseirer fiender og vinner kamper. Helter, på den annen siden, levler opp med erfaringspoeng oppnådd ved å vinne kamper (som øker baseskade, helse og så videre), og også ved å bruke Skill Prisms i ferdighetstreet for å låse opp nye evner, for eksempel evnen til å bruke flere sklitaklinger per runde, evnen til å skyte fiender mens du glir gjennom luften, eller forbedre hver karakters spesialitet. Poenget er at du egentlig bare trenger å tenke på ferdighetstrærne, og selv det er en mindre tankeprosess, siden hver karakter har fire grener i ferdighetstreet sitt med rundt fire evner i hver gren.

Likevel må du være litt strategisk med karakterutviklingen din, for når det kommer til bosskamper bør du ha et veldig sammensveiset team for å beseire den farlige trusselen. Enten det er Spark Hunters sendt av store slemme Cursa, eller en sint Wiggler, er det stor variasjon i bosskamper, og de vil så absolutt sette ferdighetene dine på prøve. Spark Hunter-kampen mot Midnite er for eksempel en tre-fasers kamp, som betyr at du må opprettholde så mye helse som mulig for å overleve lenge nok til å beseire bossen, men du må også gjøre dette mens du tar deg av en rekke farlige fiender rundt omkring som også forsøker å skade deg.

Det originale Kingdom Battle er fortsatt et veldig morsomt spill, men det er ingen tvil om at dette er et steg opp på stort sett alle tenkelige måter. Fra det mer flytende kampsystemet til de utallige utforskningsmulighetene, til de ekstra spillbare karakterene og hvordan Sparks er både karismatiske og morsomme tillegg, men også kraftige verktøy i kamp, er dette et enormt steg og for denne sjarmerende og underholdende serien. Det er fargerikt og herlig. Noen ganger opplevde jeg små fall i bildefrekvensen i intense øyeblikk, men ellers er Sparks of Hope en veldig verdig etterfølger, og jeg vil definitivt spille mer og fortsette jakten på flere Sparks lenge etter lanseringen.