Condemned 2: Bloodshot

• Se videoanmeldelse: Jon Cato anmelder Condemned 2: Bloodshot

Jeg husker mine første timer med Xbox 360. De ble ikke tilbrakt på solfylte racerbaner i Project Gotham Racing 3, heller ikke i fargerike fantasiverdener i Kameo. De tilbrakte jeg med narkomane og seriemordere i Condemned, en liten perle av et skrekkactionspill. Det var derfor med store forventninger jeg tok på meg en bleie og gjorde meg klar til å bli skremt til døde i Condemned 2.

Som i forgjengeren spiller du Ethan Thomas, kriminaldetektiven som mer eller mindre er hjerneskadet. Når veggene begynner å blø svart blod, og små blodtørstige vesener kommer ut av blodet, er det som regel et tegn på at du trenger en tur til fastlegen.

Thomas fikk gjennomgå i det første spillet, og i starten av toeren er han ikke akkurat i toppform, der han sturer rundt i byens barer. Han havner i bråk med noen psykotiske uteliggere, som leder han på sporet av Vanhorn, hans gamle venn fra det første spillet, som han fortvilt prøver å få tak i.

Condemned 2 starter med et smell, først og fremst med et nytt og forbedret kampsystem. Selv om spillet er i førstepersons synsvinkel som det første i serien, foregår de fleste slåss-kampene med håndvåpen. Og da mener vi ikke kniver og sverd, her bruker man rør og mur-stein, krykker og dolokk. Det man måtte ha for hånden, rett og slett.

At man måtte slåss med nevene og bruke improviserte våpen, gjorde Condemned til et utrolig intenst spill, stappet med brutale slåss-kamper. Kampsystemet i Condemned 2 er forbedret på mange områder: man kan slå inn komboer og få supertreff, parere slag mer effektivt, og lade opp en energimåler som utløser spesialkomboer. På papiret er dette en super idé, men i praksis førte det til at jeg ble mer opptatt av å få til komboer i slåsskamper enn å kjempe for å overleve. Der hver kamp i Condemned ble utført med hjertet i halsen mens jeg panisk dengte løs på en rabiat narkoman, sitter jeg mer avslappet i Condemned 2 og prøver å få til småfancy kombinasjoner. Mye av gnisten og nerven har rett og slett forsvunnet fra slåsskampene.

Til gjengjeld byr spillet på noen flotte nye detaljer, spesielt i detektivscenene. Av og til skal man samle spor og sende inn etter-forskningskonklusjoner til sentralen. Her gjelder det å analysere spor man finner, og putte sammen ledetråder. Til å hjelpe seg har man noen redskaper som er lånt direkte fra labben i C.S.I. Disse oppgavene er et velkomment avbrekk i de mange actionfylte scenene i spillet.

Et annet morsomt element er at det er plassert TV-apparater og radioer rundt om på brettene. Ved å vri på antennen kan man få inn TV-signaler, noen ganger preget av hallu-sinasjonene til Thomas, mens andre ganger er det nyhetssendinger som bidrar til å gjøre spillverdenen mer levende.

Condemned 2 har rett og slett litt mer variasjon enn det første spillet i fortellingen. Det har rene skrekkdeler der man vandrer rundt i hallusinasjonene til Thomas, men også roligere partier der man sniker seg forbi vakter. Til og med actionsekvenser der man løper rundt med et SWAT-team og et haglgevær.

Men til tross for ganske stor variasjon, er det et eller annet som ikke fenger helt med Condemned 2. Enkelte partier er rett og slett kjedelige å spille gjennom, og det blir slitsomt i lengden å løpe rundt i mørket mens man leter etter rett vei å gå. Til tross for de mer tekniske slåsskampene med håndvåpen, går man også litt lei av disse.

En annen ting er at spillet har et større innslag av overnaturlige hendelser enn for-gjengeren. Noe av sjarmen med det første var at alle fiendene var rabiate uteliggere fulle av psykoser og piller. Sorte monstre som kommer ut av svart slim tar liksom bort litt av den skitne realistiske piffen i spillet, selv om vi etter hvert skjønner at dette foregår oppe i hodet til Thomas.

Men til tross for dette er Condemned 2 en god porsjon med skrekkmiddag. Detektiv-arbeidet og stemningen gir spillet det nødvendige krydderet som berger spill-opplevelsen når det nye slåssystemet egentlig blir litt for komplisert for sitt eget beste.

Resultatet er et solid førstepersons action-spill. Alle som er ute etter et solid grøss kan finne mye grusomt å kose seg med her.