F.E.A.R. 2: Project Origin

Det føles som en evighet siden forrige åndedrag. Nærværet av ondskap ligger som et klamt teppe langs veggene. Rommet kveles av skrik og desperasjon. Først når fiendene viser seg slipper klaustrofobien taket, og frykten avløses av lyden av bly som pumpes ut av automat-riflen. Kule etter kule smeller brutalt ut av munningen samtidig som rekylen slår hardt fra seg. Refleksene presses til det ytterste idet kulene river seg gjennom kjøttet til soldatene. Reflekstiden slipper taket idet du hører de siste kulene i magasinet ditt blåse ut som en avsluttende trommevirvel. Det er stille i rommet hvor det for sekunder siden utspilte seg en makaber actionballet. Igjen ligger fallende soldater, røyk, blod og murpuss som kulisser på scenen.

Det orginale F.E.A.R. ble lansert på PC i 2005. Et førstepersons skytespill hvor elementer av en psykologisk thriller var blandet med en fullblods actionopplevelse. Vi ble kjent med elitesoldatene i First Encounter Assault Recon (F.E.A.R.). Et lag med spesialsoldater satt sammen av myndighetene for å håndtere spesielle aktiviteter og overnaturlige hendelser. Ut på oppdrag for å stanse en ulovlig operasjon inntar spilleren rollen som en nøkkelperson i laget. Det tar selvfølgelig ikke lang tid før overnaturlige hendelser begynner å utspille seg, og en liten jentunge ved navn Alma viser seg å ha en sentral rolle.

I F.E.A.R. 2: Project Origin inntar vi rollen som den talentfulle spesialsoldaten i Delta Forge, Michael Becket. Laget hans er på oppdrag for å arrestere en av lederene i et større firma som har utviklet mystiske overnaturlige prototyper. Dette skjer om lag 40 minutter før handlingen i det første F.E.A.R.-spillet slutter. Man opplever forgjengerens finale gjennom F.E.A.R. 2: Project Origin fra et annet ståsted (heldigvis), og deretter fortsetter jakten på kilden til det overnaturlige og Alma.

Det er spesielt tre ting som skiller F.E.A.R. 2: Project Origin ut fra mengden. De psykologiske thrillerelementene, reflekstid (bullet time), og utrolige intense og heftige kamper. Sistnevnte er i høy grad mulig på grunn av en utrolig dynamisk og polert spillmotor, og fører til at man hele tiden har forventninger til neste møte med fienden. Deres reaksjoner og adferd gjør actionsekvensene utrolig intense og tilfreds-stillende. Fiendtlige soldater roper når de ser lommelykten din, de kommuniserer med hverandre via sambandet og flanker og angriper posisjonen din. Men den virkelige styrken ligger i de mange detaljene under kampene. Man kan følge hver enkelt kule som treffer de fiendlige soldatene, og studere hvordan soldatene reagerer på kulen som blir slått inn i kroppen er ikke annet enn imponerende. Når man i tillegg opplever dette i reflekstid, og de mange partikkeleffektene fra knuste fliser, røyk, flammer og glass fyller scenen, kan dette fort minne mer om en herlig koreografert actionscene fra en Hollywood-film enn en spillsekvens.

Visuelt sett er spillet blandet drops. Mange teksturer mangler detaljer og ser litt utvaskede ut. Det er også en gråtone gjennom store deler av spillet som gir et litt slitent uttryk. Men det er også en rekke imponerende sider ved grafikkmotoren. Spesielt lys, eksplosjoner og partikkeleffekter ser bra ut, og bilde-oppdateringen er solid selv under de mest eksplosive og intense kampene. Effektene i reflekstid imponerer også, og til og med lufttrykk etter eksplosjoner og andre heftige detaljer viser seg. Uten å utmerke seg betraktelig innfrir F.E.A.R. 2: Project Origin de forventningene vi stiller til en god visuell spillopplevelse denne generasjonen.

En del informasjon blir presentert på en litt kjedelig måte. Det finnes en del cd-rom og databrikker man kan plukke opp underveis i spillet hvor man kan følge nøkkelpersoners epost-utveksling og annen informasjon. Jeg skal ærlig innrømme at ikke har noe til overs for denne måten å presentere tips og informasjon på. Men mye av handlingen blir også fortalt i sanntid. Gjennom noen fancy briller foregår det meste av kommunikasjon med Delta Force, og denne teknikken er en bedre måte å drive historien fremover.

Kort oppsumert har jeg kost meg med denne action-thrilleren. F.E.A.R. 2: Project Origin har ganske enkelt en helt fantastisk spillmotor som gjør at hvert møte med fienden virker som et friskt pust. Reflekstid kan fort oppmuntre spilleren til å være mer kreativ og dristig i kampsituasjonene, som gir et litt lekent preg over en ellers så dramatisk og spennende spillopplevelse. F.E.A.R. 2 tvinger deg til å holde pusten under de overnaturlige hendelsene, men det er først og fremst actionscenene som virkelig tar pusten fra deg.