Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Socom 4: Special Forces

Socom 4: Special Forces

Socom 4 er utviklet av Zipper Interactive, som i forkant har lovet oss det strammeste taktisk lagbaserte actionspillet noensinne lansert til konsoll. Et løfte som viser seg å være vel høytsvevende. Socom 4: Special Forces engasjerer meg enkelt og greit ikke.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det hele utspiller seg i den sydøstlige delen av Asia, hvor du i selskap med noen andre hardhauser ryker i tottene på en opprørsgruppe som går under navnet Naga. En syltynn historie som på få måter engasjerer. Det tar ikke mange minuttene før man er ute i ville skuddvekslinger, uten å helt forstå hvorfor man befinner seg der. Persongalleriet i Socom 4: Special Forces setter heller ikke spesielt dype spor, med generiske spillfigurer som verken skiller seg ut eller er lett å knytte bånd til. Man befinner seg på slagmarken, og stort mer er det ikke å si om den saken.

Socom 4: Special Forces er et tredje persons taktisk militærskytespill som skal gi deg muligheten til å teste egenskapene dine som lagleder. Kamera befinner seg over skulderen til spillfiguren. Med enkle instrukser kan man sende lagkameratene til forskjellige posisjoner, beordre dem til å angripe fiender, eller følge deg. Ordrene gis ved hjelp av de ulike retningene på den digitale styrespaken. Man styrer to lag, enkelt illustrert som blått og gult lag, hvor høyre og venstre retning på styrespaken gir ordre til de forskjellige lagene.

Denne kontrollmekanikken er enkel og intuitiv, men likevel føler man ikke at man har god kontroll over laget. Dette er mye på grunn av den lave kunstige intelligensen i spillet. Ofte forstår ikke lagkameratene mine hvilke ordre jeg ønsker å gi dem. De kan for eksempel ikke gå til et visst punkt, men peker jeg noen meter til siden, reagerer de og begir seg avsted.

Et annet eksempel som springer til minne var når jeg skulle sprenge en stridsvogn. Idet ladningen var plantet og aktivert fikk jeg seks sekunder på å komme meg i sikkerhet. I vill panikk løp jeg i dekning, før jeg så meg tilbake og skuet lagkameratene mine vimse rundt tre meter unna stridsvognen. - Løp, skrek jeg og viftet med armene, sekundet før det smalt. Gjengen kom seg riktignok helskinnet ut av røykskyen, men et imponerende spilløyeblikk var det definitivt ikke. Innlevelsen uteblir.

Dette er en annonse:
Socom 4: Special Forces
Redaktøren holder seg alltid godt i bakgrunnen...

Ikke bare medsoldater gjør tanketomme valg, men også de fiendlige krigerne oppfører seg mildt sagt skjødesløst. De kommer ofte stormende mot deg, har vanskeligheter med å få øye på deg og gjemmer seg i de mest idiotiske posisjonene. Det blir ingen reell utfordring å plukke ned fiende etter fiende. Utfordringen kommer heller når man blir utålmodig, og selv gjør et hodeløst valg ved å løpe rett inn i skuddvekslingene.

Ettersom utgiveren har fokusert så mye på den taktiske actionbiten, er det et paradoks at det ved flere anledninger er langt mer fristende å spille som en Rambo. Tilfredsstillelsen av å gjøre taktiske manøvre er langt mindre i Socom 4: Special Forces, enn det er å plukke ned fiender kun ved å sikte og skyte. Heldigvis er dette ganske givende, mye på grunn av snertne lydeffekter og utsøkte dødsanimasjoner. Tøydukkefysikken er overbevisende. Dersom fienden kommer løpende mot deg og blir truffet i kuleregnet, faller de snublende om på bakken. Blir de truffet i hodet faller de om med bein og armer i naturlige posisjoner. Det er kort og godt troverdig. Skyteelementene er på plass.

Socom 4: Special Forces
... og her oppdager han Iron Sight for første gang etter 4 timers spilling.
Dette er en annonse:

Underveis blir nye våpen og våpenutstyr låst opp - et bra insentiv til å fortsette å spille. Her kan man få lyddemper til å plassere på munningen av snikskytterriflen, flere nye granater, forskjellig sikteutstyr og en mengde annet våpenstæsj. Utstyret velges før oppdraget begynner, så man kan titt og ofte gå i strid med favorittutstyret sitt. Dette liker jeg.

Noen oppdrag varierer også fra kjernen av taktisk action. Et eksempel på dette er et snikoppdrag i et havnområde på kveldstid. Her spiller man som en kvinnelig elitesoldat bevæpnet med en snikskytterrifle med lyddemper. En person som viser seg å tåle langt mindre kuler enn herrene, så her gjelder det å trå varsomt.

Socom 4: Special Forces
Dette ble resultatet da Daniel Guanio overtok kontrollen.

Det dreier seg om å holde seg i mørket, trå listig fremover, plukke opp og skjule lik og drepe med lydløse nærkampangrep. Ikke mye nytt, altså. Variasjon i spill er en fordel, men dessverre brister det i spillmekanikkene her også. Her brukte jeg litt tid på å finne ut hvilken rute som var mest beleilig, og fikk smake på den irriterende «prøv og feil»-mekanikken. Noe jeg hater. Det er i overkant stram spillregi i Socom 4: Special Forces, ting skal gjøres på visse premisser, spillet setter begrensninger på din kreativitet.

Socom 4: Special Forces er bedre som et actionspill enn taktisk militæraction. Det ser fint ut, lyder godt, har tilfredsstillende skyteelementer, men også en god dose med bristende spillmekanikker.

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Herlig skytefølelse, troverdig tøydukkefysikk, pen grafikk
-
Bristende spillmekanikker, svak kunstig intelligens, uengasjerende historie
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • exenpipp
    Du sniker deg opp til fienden, lydløst. På bare noen få sekunder bryter hele underverdenen ut, og du dreper alt som ser levende ut. Hvorfor?... 6/10

Relaterte tekster

Socom 4: Special ForcesScore

Socom 4: Special Forces

ANMELDELSE. Skrevet av Kristian Nymoen

Utvikleren lovet oss det strammeste taktisk lagbaserte actionspillet noensinne lansert til konsoll, men serverer heller et middelmådig skytespill med bristende spillmekanikker...



Loading next content