Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor Norge
anmeldelser
Captain America: Super Soldier

Captain America: Super Soldier

Den rennomerte tegneseriehelten dukker snart opp på lerretet, men ikke uten å kjøre foten opp i stussen på spillmediet også.

Captain America er for mange en kjent tegneseriehelt av staut rang, men mitt forhold til den skjoldbærende, spandexkledde patrioten strekker seg ikke lenger til enn at jeg gjesper bare ved å høre navnet. Kaptein Amerika, liksom. Det blir ikke mer pinlig høytidelig enn det. En Kaptein Seychellene eller General Luxembourg hadde i det minste vært morsomt, men Captain America gir meg forskjellige flaue smaker på tunga før jeg i det hele tatt får vite hva det handler om, hva han står for eller hvilke superkrefter han har.

Jeg har selvfølgelig ikke fått sett filmen enda, da den ikke har rukket å ha premiere på norske kinoer, men etter å ha spilt Captain America: Super Soldier skjønner jeg i hvert fall litt mer. Kapteinen meldte seg frivillig som prøvekanin for et eksperiment som gikk ut på å lage supersoldater; fysisk overlegne, kjernesunne amerikanere med energidrikk i årene og botox i kjevepartiet. Kanskje ikke akkurat det, men i hvert fall spesielt effektive soldater med styrke utover det vanlige.

For Captain America gikk dette eksperimentet tilsynelatende smertefritt, hva vet vi. Spillet introduserer deg nemlig ikke for verken hvem han er eller hva han gjør, man blir enkelt og greit bare kastet inn i en tysk skyttergrav under andre verdenskrig for å jule opp et par nazister med kun nevene.

Før jeg rekker å tenke «hva i all verdens land og riker» og klø meg nennsomt i flippskjegget, blir jeg skyflet videre til en minibosskamp for å bekjempe en armert tysker, utstyrt med en blanding av flammekaster og rakettkaster. Det er ikke før etter 10 minutter jeg merker at spillet flyter omtrent like bra som en Fat Camp-deltaker med blylodd rundt beina, og samtidig innser at jeg nok en gang anmelder et spill basert på en film. Hvorfor fortsetter jeg å utsette meg for dette?

Bildeoppdateringsfrekvensen her er faktisk så ille at jeg skal fortsette å snakke om den. Å snu kameraet rundt mens man beveger seg fører konstant til bittesmå porsjoner med hakking i bildet, noe som fører til at den fullstendige oversikten aldri oppnås. Istedenfor å få et overblikk over omgivelsene eller kampene, sitter man igjen med en dyp migrene og en lengsel etter den ukompliserte tiden før man begynte med TV-spill.

Det er derfor enda mer trist at kampsystemet egentlig er både gøyalt og tilfredsstillende. Som snytt ut av nesen på Batman: Arkham Asylum byr det opp til voldsdans med kontringer, hardtslående filledukkefysikk og subtile saktekinoeffekter. Det er så likt Arkham Asylum som det kan bli, men de har i det minste stjålet fra den beste. Å smelle skjoldet opp i nesebenet på en stokk dum nazist for å se ham fly over rekkverket og ned i oppholdsrommet nedenfor gir en kjærlig følelse av primitiv glede, men det stopper der.

Den øvrige delen av spillet handler om å trykke sirkelknappen for å plukke opp essensielle dokumenter og filmruller som tyskerne har spredd rundt overalt av årsaker vi ikke kan begripe, men som like fullt gir amerikanerne en strategisk fordel i krigen. Noen ganger blir man bedt om å hacke sikkerhetssystemer og artilleri, og fremgangsmåten er like enkel som den er effektiv: trykk sirkel. Gjerne flere ganger. Det vil ikke hjelpe, men da gjør du i hvert fall mer enn ingenting. Skulle du av en eller annen grunn la deg more av de første kampene som bryter opp dokumentjakten, ikke la deg lure - det kommer flere av dem, og lite annet.

Iblant viser Captain America at han ikke bare er flink til å kaste skjold og mose nazihoder i rekkverk, men også at han er nok akrobatisk anlagt til å trosse tyngdekraften og slenge seg fra avsatser, løpe på vegger og fly mellom smale staker i omgivelsene. Disse sekvensene er bra animert og koreografert, og kunne vært gode hvis de handlet om noe annet enn å trykke X-knappen til rett tid - noe de ikke gjør.

Konklusjon
Vi sitter dermed igjen med et spill som handler om å jogge rundt og snu på kameraet med en konstant haltende bildefrekvens, trykke sirkelknappen om og om og om igjen, samt avvikle all trykkingen på sirkelknappen ved å trykke på X-knappen og hamre løs på firkant. Sistnevnte er brutalt og vellaget nok til å virke som underholdning, men kampsystemet kommer snarlig til kort som en følge av bildeoppdateringen. Alt der imellom blir små lysglimt i et stummende, tærende mørke med en eim av mugg. Gjør alle en tjeneste og styr unna.

Captain America: Super Soldier
Captain America: Super Soldier
Captain America: Super Soldier
Captain America: Super Soldier
Captain America: Super Soldier
Captain America: Super Soldier
Captain America: Super Soldier
Captain America: Super Soldier
Captain America: Super Soldier
Captain America: Super Soldier
Captain America: Super Soldier
Captain America: Super Soldier
Captain America: Super Soldier
Captain America: Super Soldier
03 Gamereactor Norge
3 / 10
+
Gøyal filledukkefysikk på fiendene
-
Dårlig presentert historie, møkkdårlig bildefrekvens, klein spillhelt uten en eneste original replikk, like ensformig som en potteplante
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene