Med sommer-OL like rundt hjørne har vi startet opp Kinect, tatt på treningstøy og forsynt oss rikelig med kaffe og energidrikk. Sega Studios Australia gir oss med London 2012 - The Official Video Game of the Olympic Games en gyllen mulighet til å lade opp på et litt utradisjonelt vis. Ikke et konkurransemenneske, sier du? Vi får se...
Presentasjonen følger den glorete trenden vi har sett i noen år. Vinter-OL i Vancouver hadde stygge pastellfarger, og det snart ferdigspilte fotball-EM gjorde det samme. Dette skal ikke Sega klandres for, da de pent må følge det offisielle OL-designet. Uansett grunn - det er ikke pent. Man kan velge mellom å gjennomføre OL alene som en av 36 nasjoner, eller konkurrere mot venner med eller uten Kinect. Som ensom ulv kastet jeg meg først ut i kampanjen.
Her kan man velge nasjon, utøvernes utseende og navn. Siden mange av de virkelige OL-utøverne ikke hadde rukket å kvalifisere seg da spillet gikk i trykken, må du regne med at flere navn fortsatt mangler. Vil du bare spille, så trenger du ikke å endre noe som helst. For hver dag i lekene kan du delta i to øvelser, men før du kan kjempe om medaljer må du kvalifisere deg.
Slapp helt av - du har alltid tilgang til en tutorial før hver øvelse, så det finnes ingen unnskyldning for å ikke mestre spillets utfordringer. Dette er også noe av det som får spillet til å halte litt. De fleste øvelsene er bygget opp som Quick Time-sekvenser hvor målet er å trykke på riktig knapp til riktig tid. For eksempel gjennomføres diskoskasting ved å svinge høyre stikke fra den ene siden til den andre før man på riktig tidspunkt beveger den venstre i vinkelen som gir et langt kast. Oppskriften gjentar seg i de fleste øvelser, kun med noen små endringer her og der.
Dette hørtes kanskje ut som kritikk, men den gang ei. Opplegget fungerer overraskende godt, og jeg kan skrive under på at det engasjerer i de øvelsene hvor det fungerer som best. Sprint, bueskyting, og høydehopp er morsomme og vekker konkurranseinstinktet hos hvem som helst. Noen havner dessverre litt lenger nede på skalaen, hvor noen eksempler er strandvolleyball, bordtennis og trampoline. Disse blir upresise og uengasjerende - med eller uten Kinect.
Etter å ha ankommet stadioen viser spillet seg fra sin beste side. Det er faktisk ganske pent, og det visuelle holder et godkjent nivå. Sega Studios Australia har tatt det meste på alvor, og helhetsinntrykket løftes noen hakk der animasjoner og omgivelser blir gjengitt med kvalitet i forsetet. Kommentatorene gjør også en god jobb. Med drypp av tilleggsinformasjon om idrettene, diverse trivia, og velplassert humor er det lett å like. Visste du for eksempel at Geena Davis (Commander in Chief) representerte USA som bueskytter under OL i Sydney?
London 2012 - The Official Video Game of the Olympic Games støtter Kinect i 13 øvelser hvor inntil fire spillere kan konkurrere mot hverandre. Her fungerer bevegelsessensoren godt i øvelser som 100 meter og hekkeløp. Naturlige bevegelser med armene gjør Kinect-integrasjonen til et velkomment element, og det er mulig å gjennomføre en sprintøvelse uten å pådra seg strekk. Noen idretter er kanskje ikke like enkle å imitere fra stuegulvet, som strandvolleyball og bordtennis, og her har sensoren store problemer med å henge med i svingene. Under spillingen fant vi en merkelig feil: Robin ble utfordret i bueskyting, og uten opplæring skjøt han tre piler rett i midten som om han het Hood til etternavn. Selv ikke han er så god at han gjorde dette med vilje, og det vitner om at tilfeldighetene kan spille inn mer enn man ønsker av og til.
Ønsker du et lite avbrekk fra de tradisjonelle øvelsene, kan du gi deg i kast med Skeet Attack. Her får du en helautomatisk hagle med uendelig ammunisjon, og i stedet for å skyte leirduer som flyr vekk fra deg blir du bombardert og må sørge for å treffe duene før de treffer deg. Her ser jeg for meg at mange vil kunne bruke litt tid for å vise resten av familien hva man lærer i Battlefield. Forvent likevel ikke at presisjon og respons kan måle seg med et vanlig førstepersons skytespill, men gøy er det uansett.
Sega Studios Australia har laget et sportspill uten hverken de store feilene, eller de virkelige høydepunktene. Den gjengen som møtes for å spille FIFA 12 vil nok fortsette i samme mønster, men er du del av en familie som kanskje ikke spiller veldig mye vil London 2012 - The Official Video Game of the Olympic Games kunne gi deg gode spillopplevelser i oppladingen til OL i London. Sega leverer her et lettspilt sportspill som engasjerer på de rette stedene.