Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
anmeldelser
Gears of War: Judgment

Gears of War: Judgment

Jeg tok på meg favorittpysjamasen, fylte et litersglass med saft, satt meg godt til rette i sofaen og fyrte i gang spillet. Kunne Judgment leve opp til mine skyhøye forventninger, eller ville det suge like mye som en oppsetning av Les Miserables produsert kun av tonedøve fjerdeklassinger?


Jeg husker mitt første møte med Gears of War på en liten 15-tommers TV-skjerm i USA. Det var kjærlighet ved første head shot. Siden har jeg spilt alle spillene i serien med nesten religiøs overbevisning. Hvorfor? Fordi det er enkel, gøyal action som blir enda morsommere sammen med en venn, spesielt siden man kan sitte og skrike til både skjermen og vennen sin samtidig, mens man hytter hissig med kontrolleren. Det er noe helt annet å kalle noen en "n00bf$%&&#" og en "co$%face" når de sitter rett ved siden av deg. Gears of War er rett og slett en skinnende stjerne på co-op himmelen! Og historien har alltid vært spennende og engasjerende. Det handler jo tross alt om å redde verden, om håp, vennskap og om å følge instinkter, ikke ordre. Det er nok mange som er uenig med at det er noe som helst historie i GoW-spillene, og vel... Jeg kunne her sagt noe om å ta seg en bolle og slutte å bruke bakdelen sin som hodeplagg, men det skal jeg ikke, for jeg er jo tross alt ikke så barnslig. Dette spillet har definitivt samarbeidselementet på plass. Alt det andre? Tja...

I Judgment følger vi Kilo Squad, bestående av Baird, Cole Train, en "russer" og en rødtopp, som heter henholdsvis Garron Paduk og Sofia Hendrick, to helt nye ansikter i Gears of War-universet. I tillegg støter vi på Ezra Loomis og en lite hyggelig fyr ved navn General Karn. Historien i spillet dreier seg om hvordan Baird går fra å være løytnant til å bli krigsforbryter på litt under ti timer. Eventuelt så handler det om hvordan Kilo Squad gjør alt de kan for å redde Halvo Bay fra total ødeleggelse og menneskene som bor der fra å bli slaktet som griser. Det handler om å gjøre det som må gjøres, selv om du risikerer å bli henrettet som krigsforbryter på grunn av det. Det handler om å være en Gear.

Det hele starter med at Kilo Squad står stilt for retten, hvor Loomis er dommer, jury og bøddel. Gjennom vitnemålene til alle fire medlemmene for vi vite hva som har skjedd, samt at vi får spille som de forskjellige figurene. Etter at vitnemålene er avlagt fortsetter spillet i nåtid. Vi får en domsavsigelse og vi får skyting. MYE skyting.

For People Can Fly vet hvordan man lager et actionpakket skytespill. De beviste det med det herlige "skyt alt du ser"-spillet Bulletstorm, og de gjør en knakende god jobb her også. Det skytes, sprenges og spiddes over en lav sko, og jeg storkoser meg i det jeg greier å lukke et utgangshull, samt drepe alle fiendene som kravlet ut av det, med to velplasserte eksplosive snubletråder. Snakk om å spare ammo! I tillegg til snubletrådarmbrøsten støter man også på Markza, en snikskytterrifle med stort magasin og stor ammokapasitet som gjør raske hodeskudd til en lek, og Booshka. Booshka er som en Boomshot, men istedenfor at granaten eksploderer med en gang, spretter den litt rundt til den finner et passende mål. Profftips: bør ikke avfyres inne i små, trange rom. Du kan risikere at det ikke er fienden som blir sprengt.

Gears of War: JudgmentGears of War: Judgment

Det dukker også opp to nye granattyper og et par andre helt nye våpen, men kan jo ikke spoile hele våpenarsenalet med en gang. Kjente og kjære favoritter fra tidligere spill er også med. De som er morsomst å bruke er og de som er verst å få brukt mot seg, som OneShot og mortar. Aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å hoppe unna en skur av brennende bomber og mislykkes totalt. Eller hørt "bip bip biiip" og så kun rukket å ytre "Vent, er det en OneShot jeg hø-". Gode minner.

Gears of War: Judgment

People Can Fly og Epic Games har sammen stålkontroll på det visuelle. Spillet er en fryd for øyet! Lyssettingen, røykeffektene, teksturene; alt er med på å skape omgivelser som begynner å bli skremmende troverdige. Men det er ikke så mye penere enn Gears of War 3 at jeg får bakoversveis. Det er uansett forbannet imponerende på en så gammel konsoll som høres ut som den skal eksplodere hver gang jeg fyrer den opp. Naboen må tro jeg er besatt av å støvsuge sånn som det durer fra leiligheten min. Siden spillet er satt en del år før de andre spillene, får man se bygninger og områder som ikke er fullt så herjet som et par år seinere. De fleste husene og gatene ser ut som om de ble forlatt for ikke så lenge siden, det spilles fortsatt av beskjeder og taler over høyttalersystemene og det grå laget med støv har ennå ikke lagt seg. Man får et innblikk i hvordan Sera var før krigen med Locusthorden. Det er fint, og aldri så lite melankolsk.

Spillmekanikken og kontrolleroppsettet er litt forskjellig fra de forrige spillene, og jeg mistenker at det er PCF som har vært inne og tuklet med den. I motsetning til tidligere er det nå kun mulig å ha med seg to våpen om gangen, noe jeg ikke vet om jeg er helt fan av. Jeg likte å kunne ha et våpen som funket i nærkamp, et som funket på lengre avstander og et reservevåpen, skulle alt gå til helvete. Og så hadde jeg muligheten til å bytte ut ett våpen med et morrovåpen som alltid hadde litt for lite ammo til at det var fornuftig å ta det med seg. Nå blir det plutselig mye vanskeligere å oppføre seg helt bajas, noe jeg selvfølgelig gjør uansett og satser på at Player 2 redder meg når jeg ligger på bakken i en pøl av mitt eget pikselblod med et stort glis klint utover trynet. Dette skjedde overraskende ofte, og var som regel en direkte følge av min trang til å løpe hen til skadde fiender og avslutte livet deres med et smell. Eller med motorsag. Eller med flammekaster. Uansett, PFC har faktisk forandret en ting til det bedre, og det er hvordan man kaster granater. Det er nå en egen knapp, istedenfor at man må velge granater manuelt fra våpenmenyen og så kaste dem. Nå er det bare å kaste av all hjertens lyst. Og det liker jeg.

Gears of War: JudgmentGears of War: JudgmentGears of War: Judgment

En annen ting som er nytt er vanskelighetsoppgraderinger inne i selve spillet. På begynnelsen av nye områder finner man et glødende GoW-symbol som gir en muligheten til å forandre spillopplevelsen litt. Det kan være alt fra dårlig sikt, til mindre ammo og flere fiender, til at man må begrense seg til å bruke kun Boomshield og avsagd hagle. I tillegg har de implementert et Smart Spawn System som gjør hver gjennomspilling unik fordi antall og type fiende forandrer seg, samt at de ikke dukker opp på samme sted til samme tid. Veldig spennende greier som gjør at det å dø en hel masse ganger på samme sted aldri blir kjedelig. Ikke at det noen gang skjer meg, altså.

Gears of War: JudgmentGears of War: Judgment

Men, for å svare på spørsmålet: Nei, Judgment lever ikke opp til forventningene. Men det suger heller like mye som en oppsetning av Les Miserables produsert kun av tonedøve fjerdeklassinger, absolutt ikke! Spillet er moro og underholdende, men det er fryktelig kort. Historiedelen varer i knappe ti timer, og selv om det er ti HEFTIGE timer, føles det som om man nettopp har kommet i gang. Det hjelper litt at man etter hvert får tilgang til Aftermath, hvor man kan spille gjennom viktige hendelser fra Gears of War 3 fra et annet perspektiv. Det er også tre nye flerspillermodi, og det er nok der de fleste timene forsvinner, tenker jeg.

Men det største problemet er at det ikke føles som Gears of War, mer som Gears of War light, som var noe av det samme jeg tenkte om Bulletstorm, bortsett fra at det ikke var negativt da. PFC har gjort GoW-verdenen mer begrenset, og selve spillet mer brettbasert. Man kommer inn i et område, dreper alle fiendene, utfører oppdragene og går ut igjen. Lasteskjerm. Nytt område, nye fiender, ut igjen. Lasteskjerm. Jeg mistet litt følelsen av at jeg spilte en historie. Og historien i seg selv var ikke spesielt engasjerende, mest fordi dette er en prequel og jeg vet hva som kommer til å skje fordi jeg har spilt de andre spillene. Jeg vet at verden ikke står på spill her, fordi krigen kommer til å vare i mange år etterpå. Jeg vet hvem som dør og hvem som overlever, og hva utfallet av avgjørelsene mine blir. Det har ikke den samme spenningen som de andre spillene, for der var utfallet ennå uvisst. Alt som skjer i dette spillet virker litt meningsløst. Det er likevel et interessant innblikk i krigen som preger hele serien, og det oppklarer en del løse tråder/løse kommentarer fra hovedserien.

Gears of War: Judgment

I tillegg er det skumle elementet fra de forrige spillene borte. Jeg hadde hjertet i halsen når jeg knotet rundt under bakken i fiendens egen bakgård, og måtte legge fra meg kontrollen en liten stund hver gang jeg måtte gjennom et område hvor det befant seg Kryll. Helsikes dødsfugler! Og selv om det dukker opp en berserker i Judgment, er den ikke på langt nær så skremmende som den i det første spillet, fordi man ikke er alene med den, og fordi jeg ikke lenger trenger Hammer of Dawn for å drepe den. Nå holder det med litt ild, helt vanlig ordinær ild. Skuffende. Dette spillets utvalgte bad guy, general Karn, har ikke den samme karismaen eller nærværet som RAAM, Skorge eller dronning Myrrah, og jeg så ikke mye til ham før han plutselig spratt opp fra bakken og jeg måtte drepe ham. Han var rimelig badass da, det skal sies!

En annen liten filleting som irriterte meg var at de har fjernet achievementen man får når man har greid å drepe fiender og avslutte skadde fiender med alle våpnene og granatene som finnes i hele spillet. I stedet går det på hvor mange fiender du dreper med hvert våpen á la spill som CoD og Borderlands. Som sagt, filleting. Men jeg blir lett distrahert av nye våpen, og liker å avslutte mine fiender på morsomme vis, og vil gjerne bli belønnet for det!

Gears of War: JudgmentGears of War: Judgment

Det er gørrete, gøyalt og godt, bare ikke så godt som sine forgjengere. Jeg synes det er verdt å bruke tid på, og anbefaler det med et smil.

Åh, før jeg glemmer det: Jeg var så uheldig å spille deler av spillet med norsk meny og norsk undertekst. For guds skyld, ikke gjør det, med mindre du har lyst til å bruke Rekkebankere og Kløpperhagler, og få "Want some? GET SOME!" oversatt med "Har du lyst på noe? Kom og få det!" Ai ai ai, Dios mio. Du er herved advart.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Player 2 kan hoppe inn når som helst, nye flerspillermodi, Aftermath, nye våpen, vakkert og morsomt
-
Ingen andre mennesker i byen, kan ikke forandre språk i selve spillet, fortsatt kleine replikker, ingen forskjell på hvordan de forskjellige figurene spilles, tamt lydspor.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • yami kim
    Trilogien om Delta squad med Marcus Fenix i spissen tok en endelig slutt i 2011. Mange av oss skjønte at Gears of War-universet var for populært... 8/10