RoadCraft

Saber Interactive, kjent for spillene MudRunner og SnowRunner, tar det neste logiske skrittet med RoadCraft. Spillet går fra levering av forsyninger til gjenoppbygging under de vanlige vanskelige forholdene.

RoadCraft er på mange måter likt Sabers tidligere spill. Spilleren setter seg fortsatt bak rattet i store kjøretøy for å komme seg fra punkt A til punkt B. Hovedideen bak disse spillene er aldri målet, men selve reisen. Hvert år skaper forbedrede fysikkmodeller en troverdig illusjon av disse tonn tunge metallkolossene, som med sitt enorme dreiemoment er i stand til å utføre prestasjoner som ville fått en gjennomsnittlig SUV til å overopphetes i løpet av de første minuttene.

Denne gangen står spilleren (eller spillerne) i spissen for et byggefirma som spesialiserer seg på spesielt utfordrende oppgaver. Allerede fra første kampanjeoppdrag blir det klart at det å kjøre på asfalt er en sjelden luksus, med alt fra veier til hull i veien og til og med været som aktivt kjemper imot. Som i tidligere utgaver er RoadCraft ikke et spill for de utålmodige, ettersom det kan ta lang tid å tilbakelegge selv korte distanser. Hastverk lønner seg dessuten sjelden, for motoren kan drukne i vann eller bilen kan velte over på siden.

Noen ganger er litt gjørme rett og slett for mye, og den svakeste maskinen kjører seg helt fast. Som en ny funksjon må spillerne nå lage trygge ruter for de datastyrte lastebilene sine. Dette innebærer vanligvis at man først kartlegger området med en jeep, og bygger en rute som spillet kaller det. Når ruten er opprettet, vil lastebilkonvoiene automatisk sette av gårde på den. Hvis alt går bra, vil de begynne å levere råmaterialer til nye områder uten at spilleren trenger å kjøre dem dit selv.

På mange måter gir det mye mening at det er et flerspillerspill. Når du spiller alene, må du styre hele flåten av kjøretøy én og én, og feilene blir ofte permanente. Sammen med venner går det raskere, og man kan for eksempel jobbe sammen om å asfaltere en vei, der én person tipper materialene og en annen triller dem jevnt ned bak. En vinsj som kan festes til ulike gjenstander (og en venns kjøretøy) er også gull verdt. Til å være en enspilleropplevelse er spillet mye mer straffende.

Til tross for noen mindre problemer med bildefrekvensen spiller RoadCraft bra og er til og med ganske pent å se på, hvis ødelagt terreng vekker interessen din... Spillets sju kart byr på en god variasjon i terrenget, fra ørkener til skotskinspirert regnfullt høyland. Alle bærer preg av ødeleggelse eller forfall, noe som skaper en deprimerende, men effektiv bakgrunn for forbedring. Hvis du har håpet på å høre på timevis med store dieselmotorer, vil du ikke bli skuffet over lydbildet. Lydsporet lener seg tungt på den identitetsløse siden av backingsporene.

Selv om RoadCrafts historie handler om å drive et selskap, kunne det lett vært et spill om katastrofehjelp. Den unike ideen er en logisk forlengelse av Sabers tidligere produksjoner, og fungerer som en utmerket motivasjon for å bygge veier og reparere infrastruktur. Spill har en tendens til å oppmuntre til ubegrenset ødeleggelse, så det å reparere ødeleggelsene er en forfriskende avveksling.