Amnesia: A Machine for Pigs

Det var mange som lot seg skremme og forføre av Amnesia: The Dark Descent. Et spill som restaurerte survival-horror og viste oss at vi vil mer enn å løpe rundt som en tungt bevæpnet slåsskjempe. Her var det atmosfære, paranoia og genuin frykt. Vi forventet derfor ikke mindre av oppfølgeren, Amnesia: A Machine for Pigs. Klarer spillet å sende hjertet opp i halsen på oss, eller er det bare en svinesti av kjedsomhet?

Mens det første Amnesia-spillet var utviklet og utgitt av Frictional Games, så har The Chinese Room stått for utviklingen av Amnesia: A Machine for Pigs. For de som ikke er kjent med The Chinese Room så utviklet de det særegne og historiefokuserte eventyrspillet Dear Esther. Deres fokus på historie og fortellerteknikk preger mye av gameplayet i Amnesia: A Machine for Pigs. Både på godt og vondt.

Det første du vil legge merke til er at du ikke lenger har noe utstyr, og det er heller ingen sanity-måler. Du blir utstyrt med en lykt som du ikke behøver å tenke så mye på å ta vare på, og de fleste gåtene i spillet løses enkelt nok bare ved å plukke opp ting i fra et rom til et annet. Dette setter jo en liten demper i selve overlevelseaspektet - jeg trenger ikke lenger bekymre meg for den mentale helsen eller være konservativ med bruken av lys.

Konfrontasjonen med monstre er også redusert til et minimum. Det er langt mellom hver gang du ser og møter et monster. Mye lenger enn i det første spillet. Det er heller ingen skap å gjemme seg i. Det går faktisk så langt at jeg ikke vil kalle Amnesia: A Machine for Pigs for survival-horror, men heller horror med survival-elementer, for det virker som det er det The Chinese Room ønsker. De vil skremme deg med en skummel historie fremfor spillmekanikker.

For de som håpet på å få den samme opplevelsen som i Amnesia: The Dark Descent vil nok dette komme som en liten skuffelse, men det betyr ikke at Amnesia: A Machine for Pigs ikke er skummelt. Det er bare skummelt på en helt annen måte. Selvsagt er det elementer som føles likt med det første spillet. Du har ingen mulighet til å slåss eller forsvare deg mot monstrene, så når det først blir konfrontasjoner er din eneste utvei å slå av lykten, gjemme deg i en mørk krok og holde deg for øynene. Det var i et slikt øyeblikk, mens jeg så at monsteret var bare en snau centimeter unna fjeset mitt, at jeg sa høyt: "Shitshitshitshit!"

The Chinese Rooms kvalitet ligger i måten de klarer å presentere en historie på. I Amnesia: A Machine for Pigs ønsker de at du skal høre og lytte til dialogen og omgivelsene, samt lese de mange notatene som ligger spredt rundt, alt mens de tar deg med gjennom mørke og groteske omgivelser. Det er lett å se at elementer fra Dear Esther er tatt med i spillet.

Det er vanskelig å snakke om historien uten å røpe for mye, men det begynner med at vår hovedperson, Oswald Mandus, våkner opp forlatt i sitt eget hus og må prøve å finne sine to sønner. Det er ikke den mest originale historien, men måten den blir fortalt og presentert på setter virkelig inntrykk. Spesielt bruken av musikk og lyd styrker presentasjonen og gir spenning og dybde til de mest dramatiske øyeblikkene i spillet. Det er en historie om det groteske sammenstøtet mellom industriell og medisinsk fremgang.

Omgivelsene og brettdesignet i spillet er en stor forbedring fra det første spillet, og utviklerne har klart å skape en dyster tolkning av den industrielle verdenen i 1899, med det 20. århundret rett rundt svingen. Vi blir tatt gjennom forlatte herskapshus, øde bakgårder og store, mekaniske fabrikker som lever sitt eget liv. Atmosfæren og følelsen av å være helt alene og paranoid sette seg fra første stund og følger deg hele veien gjennom spillet.

Vil jeg anbefale Amnesia: A Machine for Pigs? Ja. Det er ikke like skummelt som Amnesia: The Dark Descent, og det gir en annen horror-opplevelse enn forventet. Utviklerne blir til tider så oppslukt i historien at de glemmer at det var et horror-spill de utviklet, så likheten til Dear Esther blir tydeligere enn likheten til det første spillet. Men når de plutselig vender tilbake til skrekken, så kan du forvente å hoppe i stolen. Det er en kort opplevelse på rundt tre-fire timer, men det er definitivt en du bør få med deg om har interesse for sjangeren.