Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor Norge
anmeldelser
The Elder Scrolls Online

The Elder Scrolls Online

Elder Scrolls-serien inntar nettrollespillsjangeren, og vi har sendt Robin på et storslått eventyr på leting etter den sangnomsuste karakteren...

Gamereactors anmeldelse av The Elder Scrolls IV: Oblivion i 2006 åpnet øynene mine for en helt ny verden av spillopplevelser, og Oblivion var definitivt et imponerende stykke spilldesign. Anmelderen åpnet ved å si at i stedet for å følge oppdraget han hadde fått, ville han heller utforske et fjell man såvidt kunne se i det fjerne. Dette var et konsept jeg forelsket meg i, at man bare kunne velge en retning for så å begynne å gå, fremfor å følge retningslinjer eller en forhåndsbestemt sti.

Flere år senere skriver jeg selv for Gamereactor, og denne gangen er det The Elder Scrolls Online som skal vurderes. Jeg skulle ønske jeg kunne åpne min anmeldelse på samme vis, men dessverre blir det ikke slik. Til tross for at The Elder Scrolls Online bærer merkenavnet og får lov til å fråtse i den dype bakgrunnshistorien serien har å tilby, så blir det tidlig klart at dette ikke er Skyrim med venner - til skuffelse for mange ivrige fans. Likevel ville jeg viet litt oppmerksomhet til The Elder Scrolls Online, for ellers er det godt mulig du går glipp av noe stort.

The Elder Scrolls Online

The Elder Scrolls Online er et spill med et problematisk dilemma. Et MMORPG er et ganske annerledes type spill enn Skyrim og Oblivion, og personlig hadde jeg liten tro på at utvikler Zenimax skulle klare å flette disse to ulikhetene sammen uten å lene seg altfor mye mot én side. Jeg er definitivt en spiller som lener meg mer mot enspilleropplevelsen, men så langt har Zenimax gjort en fantastisk jobb når det kommer til å la spillerne velge sin egen spillestil. Hvis du er som meg, og vil gå gjennom hver enkelt kiste eller krukke i håp om å finne noen slanter eller et magisk sverd her og der, så er det ingenting som stopper deg. Hvis du på den annen siden heller ønsker å pløye gjennom fienden så kjapt som mulig, så tilbyr spillet muligheten til det også. Tar det for lang tid å sette deg ned på huk for så å gå gjennom eiendelene til alven du nettopp drepte? Da skrur du på autoloot-funksjonen, så slipper du det.

Spillet tilbyr flere valgmuligheter og innstillinger som vil hjelpe deg å skreddersy din opplevelse, og savner du funksjoner som for eksempel minikart, så er det mulig å modifisere visse aspekter ved spillets menyer. Det er mulig at noen av innstillingene utvikleren tilbyr her kan skape litt problematikk når det kommer til mengden med informasjon visse spillere får som andre ikke gjør, men på samme tid er det helt opp til deg selv hvor mye du ønsker å gå glipp av. Personlig foretrekker jeg å skru av ting som helseindikator og kompass til fordel for bedre innlevelse, noe som gjør at jeg er nødt til å åpne kartet hvis jeg lurer på hvor jeg er. Det sier seg selv at det blir vanskelig å balansere ting som dette, så det kan være greit å ha konsekvensene av dette i bakhodet.

The Elder Scrolls Online

Når jeg spiller Skyrim hender det ofte at jeg velger en retning, for så å begynne å gå. Jeg går helt til jeg finner noe å gjøre, og vanligvis tar ikke dette mer enn et par minutter. Enten støter jeg på en drage som må slaktes, en eldre herremann som forteller meg om et mystisk tempel, eller en snakkende hund som jobber for en demon. For meg er dette ting som definerer Elder Scrolls-opplevelsen. Og det er tydelig at Zenimax også er klar over dette, men om de har lykkes i å gjenskape den opplevelsen er et litt vanskelig spørsmål å skulle svare på.

For det første kan du ikke lenger bestemme deg for å utforske et fjell i det fjerne. Ikke fordi det ikke er mulig å klatre opp på fjellet - det kan du - problemet er at du faktisk ikke kan se fjellet før du står ved foten av det. Det er en liten overdrivelse, men generelt sett har The Elder Scrolls Online en skuffende avstand på utsikten. En tett tåke befinner seg alltid et godt stykke foran deg, og selv når du står på toppen av et fjell hvor luften burde være helt klar, kan du så vidt se bakken. Jeg forstår og aksepterer at dette er konsekvensen av å skulle lage et massivt nettbasert spill med et stort antall spillere, men jeg savner de gode utsiktene.

Likevel er dette uten tvil det peneste onlinerollespillet jeg har hatt gleden av å spille, og miljøene tilbyr en variasjon og detaljrikdom som absolutt beriker opplevelsen en hel del.

The Elder Scrolls Online

Til tross for dårlig tegneavstand er utforskning fortsatt en viktig del av spillet. MMO-sjangeren har fått mye kritikk opp gjennom årene for lite varierte oppdrag og repeterende oppgaver. Årsaken til at jeg personlig ikke har vært så begeistret for spill innenfor MMO-sjangeren er at de ofte føles som et tivoli eller et slags opplevelsessenter. Du har et stort område hvor du kan bevege deg fritt, med et visst antall attraksjoner du kan ta del i. Andre spillere samler seg gjerne også rundt disse områdene, og understreker tivolisammenligningen min ved å minne om køer.

The Elder Scrolls Online fungerer fortsatt slik, men det er blitt gjort en del mindre endringer som reduserer følelsen om at du prøver en ny attraksjon. Det virker som det du gjør faktisk har et poeng, selv om det kanskje ikke alltid egentlig er tilfellet. Der jeg i World of Warcraft bare fikk beskjed om å slakte femten kaniner, har jeg nå muligheten til å spørre oppdragsgiveren om hvorfor han vil jeg skal gjøre dette.

Kampsystemet er en av tingene The Elder Scrolls Online har blitt kritisert for i forkant av lansering. Da jeg fikk prøve spillet i løpet av betaperioden var jeg ikke veldig begeistret selv, men det skulle vise seg at litt tilvenning var alt som skulle til. Misforstå meg rett, det er flere ting ved kampsystemet som er kritikkverdig, men på samme tid hadde jeg ikke akkurat forventet at det skulle være like intrikat som det vi for eksempel så i PC-spillet Chivalry. Elder Scrolls-serien er ikke kjent for kampsystemet, men i Skyrim kunne du i det minste føle kraften bak slagene dine. Det gjør du ikke i The Elder Scrolls Online, og slagene dine svever frem og tilbake over skjermen uten at det finnes noen form for motstand. Jeg er ingen sverdmester, men jeg vet at når metall møter metall, så smeller det.

The Elder Scrolls Online
The Elder Scrolls Online
The Elder Scrolls Online
The Elder Scrolls Online
The Elder Scrolls Online
The Elder Scrolls Online
The Elder Scrolls Online
The Elder Scrolls Online
The Elder Scrolls Online
The Elder Scrolls Online
The Elder Scrolls Online