Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
anmeldelser
Far Cry 4

Far Cry 4

Ubisoft Montreal leverer sitt bidrag i kampen om å vinne prisen for høstens mest underholdende sandkasseactionspill. Vi har satt karakter...


Det er ikke så lett å snakke om Ubisoft Montreals eventyr i Far Cry 4 uten å ta en titt tilbake på 2012s Far Cry 3. Dette skyldes ikke manglende kreativitet av undertegnede, men heller fordi utvikleren har gjort nesten nøyaktig det samme som for to år siden. Far Cry 4 er nærmest en revidert kopi av Far Cry 3, men er det egentlig så ille å kopiere et av de beste skytespillene med en åpen verden? Det må du nesten avgjøre selv, men jeg skal i hvert fall fortelle hva jeg synes.

Jeg føler meg umiddelbart hjemme i «Far Cry-universet». Jeg kan spillereglene, og jeg vet hva jeg kan forvente. Det er lett å konkludere med at spillet ikke er verdt stort på bakgrunn av dette, men la det være klart at Kyrat byr på nye opplevelser. Absolutt. Fiendetypene, mekanikkene, craftingen og våpnene er mer eller mindre de samme, men for min del er det nærmest umulig å ikke ha det moro i Far Cry 4.

Far Cry 4
De vakre fjellene skimtes i det fjerne uansett hvor du er.

En stor åpen verden med et rikt dyreliv, mange tilfeldige hendelser og et rikt utvalg av sideoppdrag er noen av ingrediensene som sørger for å piffe opp denne velsmakende gryta. Ubisoft har virkelig funnet en god balanse mellom sniking, action og tanketom vandring i en livsfarlig fauna. Jeg tuller ikke - alt ønsker å drepe deg, og dyrene er overalt. Det krysser grensen til det komiske flere ganger, men aldri så tydelig som med ørnene i Kyrat. De er helt ville, og lokalbefolkningen har stor respekt for rovfuglene. Jeg må le hver gang jeg forlater en gruppe opprører og hører bak meg (i headsettet) at helvetet bryter løs med «EAGLE!» og «Cover me. I'm reloading.» - så mye ståhei for en litt nebbete krabat.

Historien sliter litt med å engasjere meg, men det skyldes like mye at det er så mye annet som skjer. Jeg er visst en mann ved navn Ajay Ghale som har kommet tilbake til mine foreldres hjemsted for å oppfylle min døde mors siste ønske - å spre asken hennes her. Det blir imidlertid tidlige klart at gamla hadde skjulte motiver, og plutselig befinner jeg meg midt i en krig mellom opprørerne i The Golden Path og Pagan Mins diktatur. Gode stemmeskuespillere sørger for at mellomsekvensene er underholdende nok, men det er ikke til å komme ifra at stereotypene begynner å bli veldig oppbrukt nå. I løpet av historien må jeg ta valg i forhold til hvem av de to opprørslederne jeg vil støtte, men dette føles aldri spesielt viktig. Dette er egentlig gjennomgående for hele historien. Jeg føler aldri at den er spesielt viktig, og jeg glemmer som regel hvor jeg var mellom hver gang jeg starter ett nytt oppdrag.

Far Cry 4
Her feires det. Om ti sekunder kommer ørnene.

Som i forgjengeren må du klatre opp i tårn for å ta over radiobølgene. Ved å stoppe Pagan Mins propaganda fra radioen fjerner du samtidig tåken som ligger over kartet (jeg tok den, Ubisoft), og du får tilgang til en av spillets nyvinninger - nemlig autopilot i kjøretøyet ditt. Endelig kan du la bilen følge veien mens du retter oppmerksomheten mot det som teller, altså skyte mot fiendene som også er ute på kjøretur. Det er noe grunnleggende moro ved å la fiendene kjøre opp på siden av bilen min før jeg dreper alle med ett skudd fra den avsagde hagla, helt uten å måtte bekymre meg for trafikksikkerheten.

Transportoppdrag, sjeldne dyr, likvideringer og baser som kan tas over med makt er noen av sideoppdragene vi også møtte i Far Cry 3. Stort sett er det snakk om små endringer, men innføringen av co-op er veldig velkommen. De vanskeligste basene, så vel som de tungt bevoktede festningene kan være vriene å ta alene fra elefantryggen, og det er veldig kult å kunne invitere noen inn for å gjøre det hele litt enklere. Uansett om makkeren din er av den stille typen eller ikke, så åpner dette for en ny dynamikk i en del av spillet som jeg ble ganske lei av etter både Far Cry 3 og Far Cry 3: Blood Dragon. Hvis det ikke skulle passe for noen å stille opp for deg i co-op, kan du benytte deg av nyheten som lar deg kalle inn datastyrte forsterkninger. Det er i hvert fall nytt i Far Cry-sammenheng, selv om Ubisoft har brukt det i mange år og mange spill allerede.

Far Cry 4
Det kan lønne seg å holde litt avstand i begynnelsen, og da trenger man kikkertsikte.

Der jeg sitter med spillet på Playstation 4 er det lett å legge merke til at Far Cry 4 er pent. Nydelig lyssetting, fine teksturer og massevis av detaljer og lekre røykeffekter gjør det enkelt for meg å bli oppslukt. Skogbranner sprer seg raskt, og jeg eksperimenterer oftere enn jeg liker å innrømme med å brenne fiendene inne ved bruk av molotov cocktails før jeg tar dem ut når de kommer løpende mot meg gjennom flammene. Moro for de unge voksne. Far Cry 4 ser så bra ut at man kan gå rundt i naturen og bare nyte synet, men det er neppe noen som gidder dette. Det er rett og slett for mye moro å finne på til at jeg skal kaste bort tiden på rolige turer i skog og mark - men man kan.

Ubisoft har også gjort seg flid med hele lydbildet. Selv om jeg har litt problemer med å skille griser og tapirer fra hverandre uten å se dem, så er turen gjennom Kyrats fjellandskap alltid akkompagnert av diverse naturlyder. Musikksporet leker med både mystikk og litt mer oppjagende toner. Alt til sin tid.

Far Cry 4
Ubisoft har virkelig fått mye ut av Playstation 4.

Det er en solid action-eventyr-underholdnings-pakke, og jeg har hatt det veldig gøy i Kyrat. Ja, det er gøy, det er pent, det er oppslukende og det har en veldig høy produksjonsverdi. Kjøretøyene har blitt enklere å styre, og våpenfølelsen er fortsatt god. Ubisoft treffer dessuten spikeren på hodet når jeg i ved et uhell hisser på meg to nesehorn, slenger ut et par miner og ser de vakre dyrene fly til himmels i en helt rå eksplosjon. Det er også fryktelig kult å slenge seg ut fra en høyde mens jeg er iført en wingsuit, noe som forøvrig blir mulig mye tidligere denne gangen. Mitt største ankepunkt er bare at jeg gjorde veldig mye av det samme for to år siden, og det er derfor karakteren stopper der den gjør. Dette er en fantastisk underholdende sandkasseopplevelse uansett om du har spilt de tidligere spillene eller ikke. Hvis du derimot debuterer i serien med Far Cry 4 kan du godt tenke på karakteren som én valør høyere. For meg er den imidlertid så sterk en åtter kan være uten å bli en nier. En av høstens klareste anbefalinger, og en haug med tomler opp for Ubisoft Montreal.

Far Cry 4Far Cry 4
Far Cry 4Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
Far Cry 4
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Vanvittig moro, stor verden full av liv og ting å gjøre, lekker grafikk, solid lydbilde, lang holdbarhet, høy produksjonsverdi og underholdende co-op.
-
Mye gjenbruk av oppdrag, historien engsjerer ikke like mye som verdenen og figurene blir litt for stereotype (nok en gang).
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • Eriksvart
    Far Cry 4 Jeg ble endelig ferdig med Far Cry 4 dette spillet var fantastisk men, ikke et mesterverk Far Cry 4 Er et spill der hvor du utforsker... 8/10
  • Venom140
    I et land fylt med krig så har Ajay Ghale returnert til hjemlandet sitt med en ting på hjertet, og det er å oppfylle moren sitt siste ønske.... 8/10