Mørket er min eneste venn her nede i katakombene under Franciade. Den eneste lyskilden er den ensomt dansende flammen i lykten min, og den skaper uhyggelige skygger mot de grå veggene. Fiendene patruljerer konstant dette gigantiske nettverket av ganger, men det eneste de ser før de kjenner kniven er en skygge. Arno, mestersnikmorderen, har ankommet Franciades katakomber, og ingen vil slippe levende ut herfra.
Etter en litt ustø utgivelse vender Assassin's Creed: Unity tilbake med den første tilleggspakken, Dead Kings, en pakke som er gratis for alle. Nå er det på tide å besøke Arno igjen, men denne gangen er det hverken Paris eller revolusjonen som står i sentrum. Vi skal nemlig finne en gammel gjenstand som ligger gjemt et sted i Franciade, en liten fransk forstad. La oss se på hva Dead Kings har å tilby, og særlig hvordan Assassin's Creed: Unity ser ut etter at Ubisoft har brukt så mye energi på å fikse de tekniske feilene mange rapporterte ved lansering.
Til de av dere som måtte bli skuffet over at vi ikke skal tilbake til Unitys vakre utgave av Paris kan jeg trøste med å si at Franciade byr på mer av den flotte arkitekturen, flere store folkemengder og spennede sideoppdrag. Selve strukturen minner om Paris, og det føles derfor litt som et gjensyn, men heldigvis er det mer ved Franciade enn vi ser ved første øyekast. Under byen strekker det seg nemlig et enormt nettverk av katakomber som skjuler en veldig sjelden artefakt. Oppgaven din er å finne denne før fienden, noe som kun er starten på en ganske intetsigende og litt for innviklet historie som ikke er i nærheten av den kvaliteten Unity har levert tidliger. Venner blir til fiender og fiender bli til venner uten noen forklaring, samtidig som motivasjon og årsak til karakterenes handlinger forblir ukjent og merkelig. Arno er fortsatt en glimrende hovedperson og et godt trekkplaster, men i hovedsak lykkes ikke Dead Kings å bruke de interessante miljøene til å skape en god historie. Historien er også kort i forhold til tilleggets ambisiøse miljøforandring, og min gjennomspilling (som kun fokuserte på nettopp gjennomspilling) tok drøyt to timer. Jeg vil uansett tilføye at det tar omtrent ti timer hvis du vil ha hundre prosent.
Så, hvorfor skal men spille Dead Kings hvis man ikke er interessert i den korte historien som foregår under jorden? Jo, fordi disse enorme underjordiske miljøene er mer enn bare rammer for fortellingen - de forbedrer også Unitys snikesekvenser.
Med begrenset plass tilgjengelig må jeg hele tiden tenke taktisk og bruke mørket som en uvurderlig alliert. Samtidig introduserer Dead Kings en ny form for utfordring i form av en ny fiendetype. Disse er svake på egenhånd, men de ankommer alltid i en større gruppe. Poenget er da å ta ut lederen i gjengen, og dermed flykter hans følgere mens de hyler i ren frykt. Herlig. Dette er en smart måte å heve vanskelighetsgraden på, og det tvinger meg til å bruke alle triks Arno har på lur.
Ubisoft er flinke til å teste ut nye mekanikker når de gir ut spill, men det er ikke alle aspektene ved katakombene som er like veldesignet. En lanterne-gadget åpner for noen litt for enkle gåter som raskt blir et fast og irriterende innslag, og en nesten presvers Guillotine-pistol fremstår nærmest latterlig sammenlignet med de mer realistiske våpnene jeg har til rådighet.
Fortsatt er mitt store problem med Dead Kings at det tekniske halter. Det kjører ganske enkelt ikke så godt som jeg forventet - selv under jorden. Bildeoppdateringen er fortsatt ugjevn oppe i gatene, og det er en rekke triste teksturfeil i de ellers så enkle miljøene i katakombene. Det er plagsomt at grafikkmotoren ennå har problemer med å levere en opplevelse med god flyt, og dette setter Dead Kings i et dårlig lys.
Det endrer imidlertid ikke det at DLCen byr på utrolig mye innhold til den nette summen av ingenting, i tillegg til at den leverer noen av de beste snikesekvensene spillet har å by på. Her finnes det flere mordgåter å løse, Nostradamus-bilder å tyde og samlegjenstander å finne, og de nye fiendene tvinger meg til å forstå spillmekanikkene på en ny måte. Disse postive innslagene hemmes dessverre av en stadig haltende grafikkmotor som ikke finner seg til rette på Playstation 4, og selvfølgelig den intetsigende historien.
Til prisen av ingenting er det fortsatt en godkjent tilleggspakke som byr på et fint avbrekk fra gatelivet i Paris.