Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia / Polski
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
anmeldelser
Rainbow Six: Siege

Rainbow Six: Siege

Det nye Rainbow Six fokuserer sylskarpt på samarbeid, og har du venner å spille med tilbyr det en intens og annerledes opplevelse. Vi har satt karakter...

  • Tekst: Anders Mai

Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Denne anmeldelsen er basert på et to-dagers arrangement, der PC-versjonen av spillet ble testet på lukkede servere hos Ubisoft. I tillegg var vi med i betaen tidligere i høst. Vi beskriver hele spillet her, men vil gjøre endringer i teksten dersom opplevelsen viser seg å være markant annerledes på offentlige servere.

Lagspill. Hvis du leter etter grunnen til å kjøpe Rainbow Six: Siege fremfor de andre skytespillene i høst, er dette årsaken. Der spill som Call of Duty: Black Ops 3, Halo 5: Guardians og Star Wars Battlefront gir deg fordeler og belønninger for gode soloprestasjoner, hedrer Rainbow Six: Siege tingene som gjøres for fellesskapet. Dette er spillet der et koordinert lag alltid vil slå en gjeng med individuelle talenter, uansett.

La oss spole tilbake til begynnelsen. Før du kan prøve ut flerspilleren må du nemlig nå nivå 5. Det gjøres ved å spille "Terrorist Hunt" eller "Situations", som er spillets svar på en singleplayer-del. Disse fungerer også som en slags opplæring slik at du er klar når multiplayer-portene åpner seg.

Særlig Situations fungerer som en slags kampanjedel. Her blir du kastet inn i ni ulike situasjoner, derav navnet, på ni forskjellige kart. Du spiller som en ulik soldat på hvert kart, og du må bruke vedkommendes egenskaper for å fullføre oppdraget. På det ene kartet er det eksempelvis plassert ut bomber overalt. Derfor er du sendt inn som en IQ-soldat, som evner å desarmere sprengstoffet. Situations er åpenbart formet som en slags tutorial, og det fungerer glimrende.

Rainbow Six: Siege
Rainbow Six: SiegeRainbow Six: SiegeRainbow Six: Siege

Videre har vi Terrorist Hunt, som også kan spilles online senere. Her sendes 24 datastyrte motstandere etter deg, og man inntar rollen som enten Attacker eller Defender. Som Attacker skal du angripe bygningen og enten drepe alle fiender, redde et gissel eller avvæpne en bombe. Som Defender plasseres du naturligvis i motsatt ende av konlikten, og selv om modusen kan spilles alene, som en "Lone Wolf", blir ikke vanskelighetsgraden noe mindre. De datastyrte motstanderne er nådeløse og effektive, og jeg klarte aldri å ta ut mer enn sju av dem på egenhånd før jeg ble overmannet. Dette er alt Rainbow Six: Siege, spillet som nærmest gjør narr av de som helst spiller alene.

Nå høres jeg kanskje negativ ut, men det er slett ikke tilfellet. Med fokus på ett sted har nemlig Ubisoft skapt et nydelig multiplayer-spill. Rainbow Six: Siege fungerer uten tvil best med menneskelige spillere på begge lag.

På starten av hver runde får begge lag 43 sekunder til forberedelser. Hverken mer eller mindre. Attackers-laget bruker denne tiden til å lokalisere bomben eller gislene, ved hjelp av små kameradroner du kan kjøre rundt på kartet. Defenders-laget bruker derimot tiden til å sette opp feller og ulike hindringer, for å gjøre motstandernes jobb mer vrien. På hver lag bør det ideelt være fem spillere, men man kan også spille to mot to, to mot tre eller fire mot fire hvis man oppretter en Custom-match. Da sier man imidlertid fra seg erfaringspoengene (XP) man normalt samler opp.

Rainbow Six: Siege

I grunnspillet får du elleve flerspillerkart, og flere skal komme gjennom gratis utvidelser i fremtiden. Variasjonen i Rainbow Six: Siege kommer likevel ikke fra de ulike kartene, men fra de forskjellige soldatene du kan spille som. De er designet for å utfylle hverandre. Som angriper kan du for eksempel be en fyr fra Sledge-klassen om å lage et hull i veggen med hammeren sin, før IQ-soldaten starter et søk etter bomber. Før dem gjennom hullet gåf Fuze-soldaten, som kan beskytte dere alle med skjoldet sitt. Som ekstra støtte har dere Glaz plassert bakerst, med et godt grep om det presise snikskyttergeværet.

Denne koordinerte innsatsen må dessuten til ettersom motstanden består av en tilsvarende dynamisk gjeng krigere. De har Rook, som kan du dem alle ekstra beskyttelse, Bandit, som kan plassere ut elektrisk piggtråd, og Smoke, som har giftige gassbomber i sekken sin. Med ti ulike klasser på hver siden, alle med sine egne fordeler og ulemper, er det nesten bare fantasien som setter begrensningene for strategi og gjennomføring.

Når det er sagt er ikke absolutt hele flerspilleren prefekt. Det største problemet er at de fleste matchene ender på samme vis. Angriperne går i utgangspunktet inn enten for å redde gisler eller å uskadeliggjøre en bombe, men realiteten blir som regel at man spiller til et av lagene er helt utslettet. Det er synd, ettersom målene til oppdraget gir en ekstra dimensjon for de som ønsker seg noe mer enn blodig kamp, men det går fort opp for enhver spiller at det er lettere å drepe de andre enn å løpe ut av huset med et gissel under armen.

Det hjelper imidlertid at spillet kjører med 60 fps, og vi opplevde kun fall i bildeoppdateringen ved et par anledninger. Terrorist Hunt er dog satt til 30 fps, men det er forståelig med tanke på alle AI-motstandere du møter. På den tekniske siden opplevde vi spillet som solid, men det var én gjentakende bug som irriterte. På starten av rundene, i rollen som angriper, opplevde vi nemlig at kameradronene falt gjennom bakken og ut i intet. Ikke en spesielt ødeleggende feil, men et irritasjonsmoment resten av de 43 sekundene frem til den ordentlige spillingen startet.

Rainbow Six: Siege
Rainbow Six: SiegeRainbow Six: SiegeRainbow Six: Siege

Foruten denne tilbakevendende feil kjørte altså spilet mykt. De elleve kartene er små, men de er til gjengjeld fylt til randen med detaljer. Detaljer som du kan skyte eller sprenge i fillebiter. Når det er sagt er ikke absolutt alt i omgivelsene ødeleggbart, og dessverre er det ikke alltid åpenbart hvilke vegger kan blåses i lufta. Etter noen timer med spillet utvikler du en teft for det, men i begynnelsen må du regne med å bli møtt av meldingen "Unbreakable Surface" hyppig. Spillet er bygget på ødeleggelser, men det er snakk om kontrollerte ødeleggelser som som utvikleren aldri gir helt slipp på. Spillet handler ikke om å skape så mye ødeleggelser som mulig, men om å spille taktisk og plassere bomber og hull i veggene på strategiske steder.

Bakdelen med et spill som fokuserer så tungt på samarbeid er naturligvis at kommunikasjon er livsviktig for å lykkes. Jeg prøvde meg på et par matcher med tilfeldige folk over nettet, og vi ble raskt slaktet ned. Hver gang. Lagene vi møtte bestod nemlig av koordinerte spillere som pratet med hverandre, og skal man gjøre det bra i Rainbow Six: Siege er man avhengig av å kunne kommunisere. Det går an å sette ut waypoints medspillerne kan se, men uten mer detaljert informasjon om hva man skal gjøre når man kommer dit, faller angrepene som regel sammen. Hvis du ikke har venner som har tid til å spille på de samme tidspunktene som deg, blir det derfor vanskelig å få mest mulig glede ut av Rainbow Six: Siege.

Rainbow Six: Siege

For dette <i>er<i> virkelig et spisset spill. Rainbow Six: Siege er ikke rikt på moduser, og satser tungt på kvalitet fremfor kvantitet. Det er i multiplayer dette spillet skinner, og du er nokså avhengig av å ha noen å spille med for å lykkes i felten. Når det er sagt treffer Rainbow Six: Siege svært godt når forholdene ligger til rette for det. Kampene er korte, intense og alltid fulle av overraskelser. Ventetiden som forsvarer, i sekundene før motstanderne slår til, er like spennende hver gang. Som angriper blir heller aldri ting kjedelig, da det alltids finnes en ny vinkel å angripe fra. Det er alltid rom for å prøve ut nye strategier, så lenge man samarbeider. Dette er de tenkende spillernes skytespill. Rainbow Six: Siege tilbyr noe helt annet enn de øvrige skytespillene i bransjen. Og takk og lov for det!

Rainbow Six: SiegeRainbow Six: Siege
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Dyp, taktisk flerspiller. Morsomt både som forsvarer og angriper. Situations og Terrorist Hunt fungerer bra som en introduksjon.
-
Gissel- og bombesituasjoner føles veldig like. Man er helt avhengig av kommunikasjon med andre spillere.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene