Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia / Polski
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
anmeldelser
Inside

Inside

Med tanke på at Eirik er stor fan av begge spillene til Playdead var han mer enn villig til å se hvordan de klarer seg på Nintendo Switch også.


Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Det begynner med en flukt. En liten gutt glir ned en skråning i et mørkt, dystopisk landskap. Han unngår såvidt å bli oppdaget av lysene som søker etter inntrengere. Eller er det kanskje folk på rømmen de søker etter? Hunder har blitt sluppet løs. Man kan høre bjeffing deres i det fjerne. Maskerte menn dekker febrilsk alle hjørner, mens horder av fangende deres, zombie-lignende skapninger, eskorteres inn i en lastebil.

Dette er starten til Inside, det nye spillet fra det danske studioet Playdead, som imponert med debutspillet Limbo tilbake i 2010. Inside er en tilsvarende subtil, mørkt og obskur fortelling om en fortvilet verden, som du beveger deg gjennom, gjemmer deg fra og frykter. Alt er ute etter å skade deg. Det er ingen som kan hjelpe deg. Det eneste du kan gjøre er å holde deg i bevegelse, mens du prøver å unnslippe mørket.

Ja, Inside er på mange måter Limbo 2.0. Det er ikke bare en åndelig etterfølger, men det nærmeste man kommer en ekte oppfølger uten å bruke de samme karakterene eller fortsette den samme historien. Universet er det samme, og man kan føle det foregående spillets DNA henge igjen både i uttrykket og mekanikkene. Som Limbo, er Inside et 2D-plattformspill med innslag gåteløsning her og der. Som i Limbo, er fortellingen subtil, underforstått og uten én eneste linje med dialog. Du er en tilskuer til det som skjer underveis, i rollen som en skremt, men modig liten gutt.

Inside oser av atmosfære fra start til slutt, og klarer å fortelle en dyp historie på sin egen måte. Alt foregår mellom linjene, men det etterlater likevel stort inntrykk. Faktisk nyter Inside godt av å droppe all unødvendig støy. Det gjør spillerens opplevelse av omgivelsene mer intens og spillets hendelser mer interessante. Kontrasten til zombiespillet Deadlight, som deler noe av det visuelle uttrykket, men på ingen måte stemningen, er stor. Der ligger den indre dialogen til hovedpersonen som et tykt lag med plastfolie over historien. Overeksponeringen ødelegger opplevelsen. I Inside er saken derimot totalt motsatt. Du får ikke alle svarene du søker, og nysgjerrigheten er derfor alltid på topp.

InsideInside
InsideInside

Playdead må ha noen alvorlig dyktige grafiske designere og animatører, for hvis du syntes Limbo var en utrolig visuell opplevelse vil Inside blåse deg av banen. Designet er fremdeles kantete og forenklet, og som Limbo har Inside en begrenset fargepalett. Dette betyr imidlertid at balansen mellom lys og skygger virkelig kommer til sin rett, og derfor minner Inside om en vakker silhuett av en tegning, et portrett som beveger på seg. Jeg tok meg selv til å stoppe flere ganger, for å suge inn den grusomme, men fascinerende verdenen. Det visuelle uttrykket selger en totalpakke, og alt fra skumle 1989-inspirert roboter til de forfalne restene av en tidligere berømte sivilisasjon hører hjemme sammen.

Ved siden av fraværet av dialog er også det øvrige lydbildet minimalistisk. "Less is more" fungerer ypperlig her, idet lyden av ungguttens små skritt brer seg forsiktig utover en forlatt industribygning, mens regnet trommer lett på taket. Musikken tar seg også pauser fra tid til annen, for å komme sterkere tilbake når situasjonen krever det. Blir du plutselig jaget av noe ondsinnet øker tempoet, og musikken sparker i gir. Da er det snakk om mørke, pulserende og elektroniske melodier, men som regel begrenser lyden seg til det du produserer selv. Tung, men spak pust, og lyden av slitne små føtter. Følelsen av isolasjon forsterkes av helt klart av lyddesignet og sparsom, men effektiv musikk.

InsideInsideInsideInside

I det store og det hele handler nemlig Inside om selve opplevelsen. Sammensetningen av de utsøkte ingrediensene danner en harmonisk, helstøpt rett. Ingenting er overdrevet eller i overkant avansert, fordi spillet skal fungere som en helhet. Dette gjelder også mekanikkene. Som i Limbo kommer du over en rekke fysikkbaserte gåter, som blant annet lar deg ta kontroll over andre mennesker for å lede dem i ulike retninger. Opplegget er alltid enkelt, men ikke så simpelt at det blir skuffende. Som i spill som Journey og Monument Valley er det ikke utfordringen med å løse oppgavene som skaper underholdningen. Nei, underholdning kommer heller i den subtile opplevelsen du har mens du holder på. Det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor, men Inside er et av de spillene som griper tak i deg fra første sekund, og aldri slipper taket.

Det har vært mange sammenligninger med Limbo i denne anmeldelsen, og det er ikke uten grunn. Samtidig vil jeg understreke at dette spillet er et kvantesprang fremover for Playdead. Når det er sagt tråkker Inside til tider opp stier som vi har utforsket tidligere, og noen ganger føles det litt for likt sin spirituelle forløper. Inside er mer ambisiøst, større og mer oppslukende på de aller fleste måter, men det kan av og til føles som et ekko fra fortiden. Nå er jeg imidlertid inne på flisespikkeri som hindrer Inside i å gå helt til topps på karakterskalaen, selv om det er farlig nærme. Det er tross alt ikke noe galt i å bygge et nytt spill på et så solid fundament som Limbo, selv om det betyr at strukturen og små detaljer som måten man hopper på blir gjenkjennelige.

I alle tilfelle er Inside en skikkelig plattformperle. Det er en magisk reise gjennom en grusom verden, og spillet bekrefter på nytt hvor dyktige utviklerne hos Playdead er. Det lille, store indie-studioet har laget en ny opplevelse som kryper innunder huden din. Inside er en mørk fortelling satt til en dyster fremtid, som kjennes nesten ubehagelig ekte og troverdig. Det er en fortelling som klarer å briljere på en subtil måte, samtidig som det visuelle uttrykket suger seg fast i oppmerksomheten din. Hvis du forventer noe helt annet enn Limbo vil du kanskje bli skuffet, men alle andre vil forelske seg i Inside. Det føler jeg meg veldig trygg på.

InsideInsideInsideInside
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Fantastisk stemning, Solide gåter, fabelaktig visuell stil, flott musikk, oppslukende følelse av isolasjon.
-
En anelse for likt Limbo.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

En annens mening

Eirik Hyldbakk Furu

Magnus og jeg er kjente for å ulike meninger om mange spill, men den danske sjefsredaktøren var en fornuftig mann for to år siden. Han hadde ikke blitt kjøpt og betalt av utviklerne i Playdead som befinner seg noen små steinkast unna, for studioet leverte varene helt på egenhånd. Med Inside bygget de videre på nærmest alt jeg liker i Limbo samtidig som de fjernet mesteparten av gjettingen mange kritiserte det første spillet for. Da er det ikke rart at Nintendo Switch-utgaven av Inside ikke er tuklet med i det hele tatt når det kommer til gameplay, men bare endret litt teknisk for å raskt kunne gå fra å spilles på TV-en hjemme til å være med på farten når du enkelt og greit ikke klarer å legge det fra deg. For du skal ha et meget godt øye, noe jeg liker å tro jeg har, for å kunne se noen ørsmå forskjeller i forhold til hva man får på PlayStation 4 og Xbox One. Hybridkonsollen takler de mørke omgivelsene og flytende animasjonene på en utmerket måte uten nevneverdige problemer med bildeoppdateringen eller at ting forsvinner i mørket. Enkelt sagt er Inside fortsatt et spill som du bare må prøve ut om du er ute etter en relativt kort, men minnerik opplevelse på Nintendo Switch.
9/10

Medlemsanmeldelser

  • onkelcleo
    Det eneste som kan bryte den øredøvende stillheten av sommertørken er konsollekslusive indiespill, og selv om sommeren er over og gullalderen av... 5/10